Phishing til jul

07/12/2018

«Hello, your account has been locked«, eller «Hello, Profile has been blocked» — eller noe lignende beskjed vil dukke opp i inn-boksen din nå før jul. Dette er nye phishing forsøk, denne gang formet som beskjeder fra iTunes Store som agn, som satser på at folk er stresset, uoppmerksomme og har dårlig tid før jul.

Det kan ikke sies for ofte: være på vakt, ikke klikke på fristende knapper, som f.eks. her «Check Activity», og enten bare slett direkte, eller eventuelt før markøren forsiktig over og la den ligge et øyeblikk, for å få vist returadressen (se bilde nedenfor). Men forsiktig: do-not-click.

Mer på tidligere bloggpost > hvordan identifisere phishing.

Mojave 10.14.2 update

06/12/2018

Update: 05.12.18 Apple har sluppet macOS Mojave 10.14.2, den andre oppdateringen til macOS Mojave siden Mojave ble lansert i september.

Oppdateringen kan hentes som nå vanlig fra Systemvalg > Programvareoppdatering.
Størrelse ca. 5,2 Gb.

firmware oppdatering…

04/12/2018

Litt teknisk, før jul: Mac-en din følger med, men det er ikke alltid du får beskjed, og må følge med litt selv. Hvis Time Capsule eller Airport Express blinker gult, så er det ikke en feil, men den prøver å si deg noe.

Så sjekk med Airport Verktøy om Macen din ønsker litt oppdatering. Airport Verktøy ligger i Verktøymappen under Programmer.

Beskrivelse av prosedyren ble omtalt her på bloggen for en tid siden, men det kan være greit med en påminnelse. Du finner den her, eller i MacTips boken for High Sierra #69.

 

 

Black Friday *)

21/11/2018

Apple har, ikke helt uventet, hengt seg på Black Friday *) opplegget, og tar det like godt over tre dager, med start på fredag 23de. Mens alle ellers bruker den amerikanske betegnelsen på fenomenet, har norske Apple valgt å gå for Språkrådets anbefalte fornorskning: «Superkjøpdager». Same thing.

Apple er vanligvis tilbakeholdende med prisreduksjoner på egne utsalgspriser, maksimalt med fordeler i form av prisavslag på tilbehør som hodetelefoner eller også iTunes-gavekort. Men kanskje noe mer i år: på App Store kan du hente egen App Store-app for å handle på superkjøpdagene hos Apple.

*) hvorfor heter det Black Friday?
Det er en amerikansk greie, nokså ukritisk overtatt av resten av verden, akkurat som Halloween. Black Friday er dagen etter Thanksgiving og siden denne alltid faller på den fjerde torsdagen i november vil Black Friday finne sted på en fredag mellom 23. og 29. november. Påfølgende fredag er en dag da mange har (eller tar) fri, og en dag som handelsstanden i USA lenge har brukt for å markere med en rekke gode tilbud, dagen er også tradisjonelt begynnelsen på julehandelen. Det er også en viss tradisjon for Cyber Monday den påfølgende mandagen også, for å stimulere handling på nett.
Wikipedia gir svaret, som vanlig.

Når det gjelder netthandel: en liten advarsel: velger du å slå til på nettet, vær på vakt overfor svindelforsøk med Black Friday annonser. Mange lager forseggjorte annonser enten på mail eller sosiale medier med tilsynelatende gode tilbud i kjente butikker. Ofte er det bare adressen og små detaljer som avslører den *). For å være sikker på at du ikke blir svindlet, bør du alltid sjekke nettbutikkens nettadresse ved å skrive inn adressen i nettleseren selv, eller hold markøren et øyeblikk over navnet, for å se om du rutes til en annen side enn leverandørens offisielle side.

om netthandel generelt: dette gjelder ikke bare for Black Friday, men er noe du alltid også ellers bør gjøre. Før du skal betale, se om du er på en sikker betalingsside. Det er du hvis det står https før nettadressen (url’en) og se etter hengelås symbolet. Finner du dette krypteres betalingsinformasjon du sender. En god ting.
Tenk deg om to ganger før du betaler for en vare eller tjeneste på forskudd. Bruk heller kredittkort og betalingsløsninger som Paypal eller løsningen til finn.no.

*) Phishing-forsøk kan være skremmende godt skrevet og gjennomført. Som blant annet en falsk e-post fra Apple, hvor man ble bedt om å gjennomføre en passordendring. Svindlerne hadde også laget en identisk kopi av Apples egne nettsider som ofrene ble sendt til – også denne på godt norsk.

Les mer om hva du bør passe deg for: dinside.no

iOS 12.1 oppdatering etterarbeid med data- og MMS-innstillinger

14/11/2018

Oppdager du irriterende problemer med f.eks. MMS og data-innstillinger på iPhonen etter iOS oppdatering i 12.1 (MMS ikke levert), så har det sin grunn.
Hvis du har vært i utlandet eller du har oppgradert iPhonen din, kan du måtte legge inn innstillinger for MMS på nytt.

NB! Dette gjelder også hvis du har oppgradert til nyeste iOS.

Slik setter du opp mobildata på iPhone:
Gå til Innstillinger > Mobilnett > Tale og data, og sjekk at LTE (4 G) er på, da kan du motta 4G-dekning.
Aktiver eventuelt Dataroaming.
Velg Mobildatavalg > Mobildatanettverk, og sjekk at innstillinger for APN, APN og MMSC og MMS-proxy er som mobiloperatøren foreskriver.
De andre feltene her skal være blanke.

Selv om alt ser riktig ut, så steng iPhonen likevel helt ned og start opp igjen. Tilsvarer gode gamle full omstart på Macen etter oppdatering av macOS. Sjekk teknisk nettside hos din mobiloperatør hva som er riktige innstillinger for både roaming og MMS.

Skulle det ikke virke, velg «Nullstill innstilinger» og fyll inn feltene igjen. Etter at innstillingene for MMS er lagt inn må iPhone restartes. (Av og på med flight mode vil ikke virke for alle).
Du kan sende MMS til deg selv, på denne måten kan du teste om både sending og mottak av MMS virker.

It worked for me…

kilde: ice.no

 

smarte album i Bilder…

11/11/2018

Nå som omtrent alt som er av iPhone/ iPad bilder som lagres, er merket med GPS, og som kan hentes opp med et klikk, er det fortsatt noen av oss som har en god del importerte «gamle» digitale bilder uten GPS. Hva med disse?

Smarte album kan brukes til å samle disse, hvis du f.eks. senere skulle få lyst til å legge inn GPS koordinater, uten å måtte søke manuelt i bildearkivet.

Velg Bilder > Arkiv > Nytt smart album, gi albumet et navn, og legg inn følgende betingelser fra pulldown meny: Bilde > er ikke > merket med GPS. Du får opp nytt smart album i sidefeltet, under Mine albumer. Albumet vises som et lite tannhjulsymbol, ikke vanlig mappesymbol.

Smarte mapper er ikke bare smart i Bilder, men smart også ellers i macOS. En smartmappe søker 24/7 etter innhold som tilsvarer kriterier som du selv velger og legger inn: alle bildene dine uten GPS, alle Keynote presentasjonene dine, alle matoppskriftene, osv. Som for Spotlight søk, kan du spesifisere videre så lagt du bare orker.

> les mer i MacTips boken for macOS,  #50 om smarte mapper:
Finder > Arkiv > Ny smart ma
ppe

(takk til David Braine)

tanker om nettsider, -design og -typografi…

08/11/2018

Da Apple kom med Mojave, og presenterte Dark Mode som en stor ting, — en ting som dessverre er fullstendig ubrukbar på f.eks. Mail og Kalender, gikk tankene til tidligere Internett-tiders svarte CRT-skjermer med hvit tekst. Retro webdesign?

I den forbindelse gikk tanken også til Steve Krugs bok: «Don’t Make Me Think» (2000), hans klassiske bok om webdesign. Stadig nye opplag, og nå i en oppdatert utgave, «Don’t Make Me Think, Revisited: A Common Sense Approach to Web Usability» (2013). Stadig aktuell.

Siden også stadig nye brukere skal ut i verden «på nett», er det fristende med en påminnelse om boken, den er lesbar ikke bare for web designere og utviklere, men også for andre som er på nett som brukere stort sett hver dag. Mer om boken på Amazon .

forhistorien.
Ett problem oppsto i starten, da det ble mulig «å legge ut» dette nye i form av nettsteder/ nettsider på Internett ved hjelp av HTML og andre spesialverktøy, og som så skulle navigeres mellom sider og lenker. Sider hvis indre struktur var krystallklare for designeren, men akk ikke så selvfølgelige for alle andre.

Som det er sagt et sted: verden forandrer seg i rasende fart, men menneskenes hoder forandrer seg ikke i samme tempo. Ting som var vanskelige før, er fortsatt vanskelige.

En klassiker i så måte, er norske «middelaldersk helpdesk», fra NRK, sendt 2001, og fortsatt tilgjengelig på YouTube (med engelske undertekster, opphavsrett, kun privat bruk).

HTML var ikke det enkleste å sette seg inn i, og etterhvert kom programmer (som det het den gang) som gjorde det enklere å produsere «for Internett», uten kjennskap til HTML*) og CSS*). Disse kom med ferdige maler, og med opplasting til Internett «med et klikk» (— husk at hvis du ikke umiddelbart finner frem på en nettside, så er det ikke din skyld, men web designets).


programvare for webdesign
.
I dag er nettet fullt av programvare for webdesign, i alle varianter av vanskelighetsgrad, noen «tyngre» enn andre, som f.eks. Dreamweaver. Noen av de gamle programmer lever videre, som hos Adobe, andre forsvant eller ble erstattet av andre, som hos Apple.

Adobe GoLive, opprinnelig et tysk program, utviklet av Macromedia (1997), og kjøpt opp av Adobe (2005), og lagt inn som del av deres Creative Suite som Dreamweaver (programmet brukes bl.a. her av: macbasics.no og macbasics.no/forusarkiv ). Programmet er en WYSIWYG editor, så all koding skjer i bakgrunnen mens du jobber med designet.

Apple kom senere med sitt eget, enklere WYSIWYG opplegg iWeb, (2006) som del av iLife ’06 ; en elegant løsning med opplasting også til en bilde/video presentasjonsside MobileMe. Alt ble avsluttet da Apple skiftet til iCloud i 2012, og en rekke brukere som ikke hadde funnet alternativer i tide, fikk en brå oppvåkning til livet i den digitale verden. Back up, backup

RapidWeaver, for Mac, er fortsatt i sving, nå oppdatert til RapidWeaver 8.

 

 

typografi for web.
macOS Mojaves Dark Mode minner om de første Internett nettsider, bevisst eller ikke, med hvit tekst på en sort CRT skjerm. Typografisk stenalder. Ting har skjedd siden, når det gjelder typografi på skjerm og nett.

For da Apple introduserte sin Macintosh i 1984 var det innledningen til en omveltning innenfor skriftdesign og typografi: DeskTop Publishing (DTP).

Mac-en var revolusjonerende på mange måter, men for skrifthistorien og typografi var det fontvisningen som var revolusjonerende nytt.
Macintosh var den første datamaskin med sorte, skalerbare fonter på hvit bakgrunn.

På den tiden brukte alle andre computere bokstavbasert tekst, dvs. teksten så ut som gjort på en skrivemaskin. Det var én standard størrelse, punktum, og skjermen var svart, med enten grønn eller orange tekst. De første allment tilgjengelige nettsider i HTML var knapt lesbare.
Nå med Macintosh var det plutselig ikke lenger bare grønn computerskrift på sort skjerm, men en ny verden, med sort tekst på hvit bunn, og mulighet for valg av forskjellige skriftsnitt. For alle som var opptatt av skrift og typografi, var dette en åpenbaring: Seriff eller SansSerif, Times eller Helvetica, Courier, Geneva (og verdens første tegneprogram: MacPaint).

Mac-en brukte noe helt nytt, bitmapped fonts, til å fremstille skrift på skjermen.
I en bitmapped font ble hver bokstav definert innenfor et rutenett av svarte og hvite pixler (a bitmap) for å beskrive hvordan den enkelte bokstav skulle gjengis på skjermen.

Bitmaps gjorde Mac-programmene mye mer elegante, fordi man kunne kontrollere bokstavenes utseende på skjermen. Det var for første gang i historien mulig å velge mellom forskjellige skriftsnitt på en computer.

Den samtidige introduksjon av skriveren Laser-Writer ga støtet til DeskTop Publishing. LaserWriter brukte et program fra Adobe, PostScript©, til å definere formen på bokstavene. I stedet for et rutenett av sorte og hvite prikker (bitmap), brukte PostScript en matematisk formulert beskrivelse av omrisset (outline) til hver enkelt bokstav (såkalte Bezier kurver).

Prøvde du å forstørre en bitmap font, forstørret du bare hver pixel, og bokstaven så etterhvert ut som Hardangersøm, med hakkede kanter (jaggies).
PostScript fonter derimot kan justeres trinnløst opp eller ned, og vil fortsatt se like presise ut, fordi matematikken skalerer omrisset trinnløst opp eller ned, og PostScript fyller det nye omrisset med punkter.
Det var imidlertid fortsatt ikke fullt samsvar mellom det du så på skjermen, og hva som kom ut av printeren, selv om det nå så bedre ut enn matrise- eller skrivemaskinskrift.

Et nytt program fra Adobe, ATM (Adobe Type Manager) løste problemet: akkurat som en PostScript LaserWriter hadde en renderer som som tok PostScript omrissene og omgjorde disse til små prikker med toner, så omgjorde ATM PostScript fontene til pixler på skjermen.

Nå var det for første gang mulig å både få et eksakt og korrekt skjermbilde av skriftsnitt i alle størrelser, og som sort tekst på hvit skjerm, og i tillegg få en utskrift som samstemte eksakt med det du så på skjermen.
Et kvantesprang for typografi på nett.
Et nytt begrep var skapt: WYSIWYG: What You See Is What You Get.

fra «skrift & typografi en historikk» (2005) av Paal Ovrum

skjermfonter. Men alt var ennå ikke på plass: det som nå ble begrensningen var datidens skjermoppløsninger, som ikke ble bedre før CRT-skjermene ble avløst av LCD flatskjermer. Men det var fortsatt begrensninger med hensyn til lesbarhet ved bruk av mindre fontstørrelser, og tynnere skriftsnitt.
Nå er disse begrensningene så godt som borte, takket være Retinaskjermene på iPhone og Macer. Utrolig bra oppløsning, ikke bare for bilder, men også når det gjelder muligheter for fontvalg på skjerm og nett.

fontvalg for web. Krug skriver ikke om fontvalg for nettsider i sin bok, men dette er nå selvfølgelig et like viktig tema som fontvalg for papir. Det er ikke lenger nødvendig å måtte velge kun sans-serif fonter, men fritt frem for både seriffer og skrivesnitt, og i alle vekter.
Men med større muligheter, også større ansvar. En viss edruelighet er på sin plass!

  

(fra CSS Web Safe Fonts)

kompatibilitet. En annen ting er at seriøse webdesignere må tenke på at sidene må kunne fremtre som like uansett hvilket operativsystem og nettleser *) leserne der ute bruker. Ikke alle bruker siste utgave av Safari, på oppdatert Apple maskinvare, med gode skjermstørrelser. Nettstedets font-familie innstillinger bør derfor ha vurderte «fall-back» fonter lagt inn, for å sikre maksimum kompatibilitet mellom nettlesere/operativsystemer. Hvis nettleseren ikke støtter førstevalg av font, prøver den neste, og til slutt nærmeste generiske font hvis ingen andre er tilgjengelige. F.eks.; font-family: «TimesNew Roman», Times, serif;

Så mye er blitt bedre, men også vanskeligere, siden de samme typografiske regler gjelder, nå også for layout for nettsider som for trykk. For mens det du gjør for trykk er ferdig og gjort når det går i trykken, så er et nettsted en levende ting, stadig «klikkbar», og hvor i tillegg gjelder brukbarhetsvurderingene for navigasjon, som Krug behandler i sin bok.

En stadig god bok om fonter, og typografi generelt, er Erik Spiekermanns klassiker «Stop Stealing Sheep & find out how type works».
3. utgave (2013) er oppdatert i forhold til mobil bruk og webdesign.

 

 

 


definisjoner
: (fra Wikipedia)

HTML *) Hyper Text Markup Language: et hypertekstmarkeringssprog for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser.

CSS*) Cascading Style Sheet: (no: gjennomgående stilark) er et datasprog som brukes til å definere utseende på filer skrevet i HTML eller XML. Prinsippet er at HTML- eller XML-dokumentet utelukkende skal beskrive struktur og semantikk, mens oppsett, farger og annen stilinformasjon skal beskrives ved hjelp av CSS.

nettleser *) (eng: web browser) er et program som vanligvis brukes til å vise innhold fra Internett som oftest finnes i HTML-formatet. Nettleserens jobb er å «oversette» HTML-kodene som angir plassering av tekst og eventuelt bilder, filmer og lignende og vise dette i henhold til koden. Nettlesere opererer på den delen av Internett som kalles WWW (World Wide Web).
Mest brukte i dag: Internet Explorer 11 (bare for Windows), Firefox, Google Chrome, Opera, og for oss, selvfølgelig: the one-and-only Safari.

Jony Ive interview

03/11/2018

 

for spesielt interesserte: MacRumors skriver om et interessant interview i engelske INDEPENDENT, med Apples designsjef omkring den nye iPad Pro.

Les det her

Sterke tall…

02/11/2018


Som vanlig startet Apple CEO Tim Cook eventet i New York med en oppsummering av de siste salgstallene for Apple — og det er sterke tall, nesten utrolig å høre og lese, for en som har vært med og fulgt Apple fra starten.
Det er tross alt bare 20 år siden iMacen kom, og bare 10 år siden Steve Jobs introduserte iPhone.

Mac: over halvparten av Mac kjøpere, verden over, er nye brukere.
Installert og aktiv brukerbase for Mac i dag: 100 millioner.

iPad: solgt pr. i dag: 400 millioner. 44,2 millioner solgte siste år. Mer enn alle andre tablet produsenter sammenlagt.

iPhone: solgt i inneværende år: 46,8 millioner iPhoner. Totalt i pr. i dag: 2 milliarder iOS enheter.

Sterke tall.

Snarveier i iOS 12

01/11/2018


Snarveier (Shortcuts) som kom med iOS 12, er en praktisk app for iPhone og iPad,  omtalt her såvidt den gang, men den var ennå ikke aktiv da, og oppdatering ble lovet når den ble det.
UPDATE: nå på 30.10 kom Snarveier med versjon 2.1, med diverse nyheter: valg for å lage vær- og værvarsel snarveier, sette alarmer og timere, konvertere mellom enheter, og importere seneste bilder.
Les mer om 2.1 oppdateringene hos Apple Support  her.

Hva er en snarvei? Du finner utførlig brukerveiledning på linken nedenfor, hvordan spesifisere handlinger og spisse søk for snarveien, lage eget navn og farve på snarveien — og ikke minst hvordan slette, hvis du roter det til. Det blir som en slags mini-versjon av MacOS Automator, hvis du har vært innom den (> MacTips #87).
Snarveiene du lager kommer opp i oversiktlig bibliotek når du åpner appen.

brukerveiledning for Snarveier

» En snarvei gjør det mulig å utføre oppgaver raskt med appene dine, med bare et trykk eller ved å spørre Siri.

«Snarveier kan automatisere en rekke oppgaver – for eksempel å få en veibeskrivelse til neste hendelse i kalenderen din, flytte tekst fra én app til en annen, opprette reiseregninger og mer.

«Basert på hvordan du bruker iOS-enheten – appbruk og nettleser-, e-post- og meldingsloggen – foreslår Siri enkle, nyttige snarveier du raskt kan utføre ved å trykke på dem. Når du har lagt til snarveien i Siri, kaller du bare opp Siri og sier snarveisuttrykket for å utføre den.

Appen kan hentes ned fra App Store, hvis du ikke alt har fått den med deg. Fiffig sak.