Posts Tagged ‘typografi’

Apple iWork apper for macOS og iOS oppdatert

27/06/2019

 


Oppdateringer for MacOS  for Pages (8.1), Keynote (9.1)og Numbers (6.1) ble sluppet 25. juni, og samtidig tilsvarende for de samme iOS appene. Informasjon om det nye i oppdateringene får du når du åpner hver for første gang. Mest nytt er det for iPhone/ iPad.

Men hallo: WordArt hos Apple? Alle appene har fått en ny funksjon som gjør det mulig «å «style» tekst, som Apple kaller det: legge inn bilder, gradienter (skråstilt tekst), eller nye outline stiler…
Er Apple på vei mot MS Words fortvilede WordArt*), alle grafiske amatørers våte drøm, med sin tekstvri og -vende? Jobs var den første som introduserte skikkelige fonter på en computer (Macintosh), og så kommer Apple nå med dette? Er det ikke nok av gode fonter laget av gode fontdesignere?

WordArt tilhører Microsofts barndom, og bør glemmes nå, ikke bringes frem igjen. Vi kan bedre. Mye bedre. Nye brukere, hvis det er målgruppen her, bør ledes i riktig retning. Ikke kluss det til.

*) for de uinnvidde: WordArt kom med MS Office 365, og var, som Microsoft elegant forklarte: «WordArt er en rask måte å få tekst til å skille seg ut på ved hjelp av spesialeffekter.». Dem om det. Vi kan bedre. Velg riktig font, til riktig budskap. Det er nok å velge mellom.

Affinity Publisher

19/06/2019


I dag ble siste del av Affinity trilogien sluppet: Affinity Publisher. Tidligere omtalt her som alternativet til Adobes abonnementsordning Creative Suite.
Fristende å sitere et gammelt Apple-ord: «software…for the rest of us».

Lanseringen ble gjort på en live sending fra produsenten Serif i England, og er vel verd å se. Imponerende ytelser, og mindblowing siste del, hvor Affinity Publishers StudioLink-funksjon ble demonstrert: sømløs linking mellom de tre programmene Designer, Photo og Publisher.

«It’s the most fluid workflow ever conceived in a creative suite of applications and something that could completely revolutionise the way you work.»

Jobb i Affinity Publisher, og med et klikk i menylinjen er du øyeblikkelig over i Affinity Designers vektorverktøy eller Affinity Photos redigerings-funksjoner, uten å gå ut av appen. Bare menyene og sidepaneler skifter. Gjør dine justeringer f.eks. på en illustrasjon, og klikk, tilbake i Publisher på et blunk. Magisk.

Se Publisher i praksis: click
Se Keynote her


UPDATE:

Open, edit and export Affinity Publisher files on iPad

Last night we also gave an update on Affinity Publisher for iPad. While Publisher itself will come to iPad later, we did exclusively reveal that owners of Affinity Designer and Photo on iPad will be able to load up and work on Publisher documents, on the move.

Affinity Publisher

14/06/2019

Affinity Serif tar sikte på etterhvert å presentere et fullverdig alternativ til Adobes CC suite, med ubeskjedent fokus på pro-brukere*). De har allerede Affinity Designer, som kom i 2014 (nå ver. 1.7.0, og for iPad i 2018), som et alternativ til Adobe Illustrator, og som ble «Apple Design Award Winner 2015» på WWDC det året. I 2015 kom også Affinity Photo, (nå i ver. 1.7.0, for iPad i 2017) (omtalt her), og nå kommer Affinity Publisher  som et alternativ til InDesign:

Fra reklamen:
Affinity Publisher comes fully loaded with everything you need for creating beautiful layouts; from advanced typography controls and master pages to dynamic photo frames and precision guides and snapping. But what really sets it apart is its blistering performance. As you move, align and adjust your layouts, everything happens in real-time, so you always see an instant preview of the result.

*) Det som skiller dem fra Adobes Creative Suite, er at det ikke er abonnement. Du betaler, og som før i verden, du eier programmet — for som de skriver: «We don’t do subscriptions».

Les mer om opplegget på deres website: affinity.serif.com

 

historien om de nye sedlene…

06/05/2019

screenshot fra norges-bank.no

Den nye seddelserien, med 50-, 100-, 200- og 500-kroneseddel (1000-kroneseddel kommer til høsten), er grafisk bruksdesign på sitt beste.

Norges Bank har laget en svært bra nettside med filmer som viser hvor mye arbeid som ligger bak hver enkelt seddelverdi. Ikke minst for det grafiske uttrykk, trykk forberedelse og senere produksjon: på papir fra Tyskland, trykk i både offset og kobbertrykk i Sveits.

Se, og velg fullskjerm — og se én gang til på det du har i lommeboken (hvis du ikke er gått all-in digitalt):

https://www.norges-bank.no/tema/Sedler-og-mynter/Ny-seddelserie/Historien-om-de-nye-sedlene/

Hver valør har et lett gjenkjennelig hovedmotiv på forsiden. Motivene er basert på et designforslag fra Metric Design og Terje Tønnessen. De ikoniske motivene i seddelserien formidler sentrale trekk ved norsk maritim historie.

screenshot fra norges-bank.no

Sedlenes piksellerte baksider utgjør en kontrast til de ikoniske forsidene. Motivene er bare antydet i pikselmønsteret, mens det organiske mønsteret abstraherer havet. Pikselmotivene er basert på et designforslag fra Snøhetta Design og er bygget opp slik at mønstrene følger Beauforts vindskala.

screenshot fra norges-bank.no

Den nye 50- og 500-kroneseddelen ble lansert 18. oktober 2018. Hvis du lurer; de gamle utgavene kan brukes på vanlig måte frem til og med 18. oktober 2019.

 

om papyrus og papir…

02/05/2019

For spesielt interesserte, litt motvekt i alt det digitale; en bok om papyrus og overgangen til papir, det vi brukte da vi sluttet med leirtavler, og før vi ble digitaliserte, og glemte å skrive for hånd.

«The Pharaoh’s Treasure» (2019 Amberley Publishing) av John Gaudet. Tilgjengelig på Amazon.

fra Amazon.co.uk:
«For our entire history, humans have always searched for new ways to share information. This innate compulsion led to the origin of writing on the rock walls of caves and coffin lids or carving on tablets. But it was with the advent of papyrus paper when the ability to record and transmit information exploded, allowing for an exchanging of ideas, from the banks of the Nile throughout the Mediterranean – and the civilized world – for the first time in human history.»

 

tanker om nettsider, -design og -typografi…

08/11/2018

Da Apple kom med Mojave, og presenterte Dark Mode som en stor ting, — en ting som dessverre er fullstendig ubrukbar på f.eks. Mail og Kalender, gikk tankene til tidligere Internett-tiders svarte CRT-skjermer med hvit tekst. Retro webdesign?

I den forbindelse gikk tanken også til Steve Krugs bok: «Don’t Make Me Think» (2000), hans klassiske bok om webdesign. Stadig nye opplag, og nå i en oppdatert utgave, «Don’t Make Me Think, Revisited: A Common Sense Approach to Web Usability» (2013). Stadig aktuell.

Siden også stadig nye brukere skal ut i verden «på nett», er det fristende med en påminnelse om boken, den er lesbar ikke bare for web designere og utviklere, men også for andre som er på nett som brukere stort sett hver dag. Mer om boken på Amazon .

forhistorien.
Ett problem oppsto i starten, da det ble mulig «å legge ut» dette nye i form av nettsteder/ nettsider på Internett ved hjelp av HTML og andre spesialverktøy, og som så skulle navigeres mellom sider og lenker. Sider hvis indre struktur var krystallklare for designeren, men akk ikke så selvfølgelige for alle andre.

Som det er sagt et sted: verden forandrer seg i rasende fart, men menneskenes hoder forandrer seg ikke i samme tempo. Ting som var vanskelige før, er fortsatt vanskelige.

En klassiker i så måte, er norske «middelaldersk helpdesk», fra NRK, sendt 2001, og fortsatt tilgjengelig på YouTube (med engelske undertekster, opphavsrett, kun privat bruk).

HTML var ikke det enkleste å sette seg inn i, og etterhvert kom programmer (som det het den gang) som gjorde det enklere å produsere «for Internett», uten kjennskap til HTML*) og CSS*). Disse kom med ferdige maler, og med opplasting til Internett «med et klikk» (— husk at hvis du ikke umiddelbart finner frem på en nettside, så er det ikke din skyld, men web designets).


programvare for webdesign
.
I dag er nettet fullt av programvare for webdesign, i alle varianter av vanskelighetsgrad, noen «tyngre» enn andre, som f.eks. Dreamweaver. Noen av de gamle programmer lever videre, som hos Adobe, andre forsvant eller ble erstattet av andre, som hos Apple.

Adobe GoLive, opprinnelig et tysk program, utviklet av Macromedia (1997), og kjøpt opp av Adobe (2005), og lagt inn som del av deres Creative Suite som Dreamweaver (programmet brukes bl.a. her av: macbasics.no og macbasics.no/forusarkiv ). Programmet er en WYSIWYG editor, så all koding skjer i bakgrunnen mens du jobber med designet.

Apple kom senere med sitt eget, enklere WYSIWYG opplegg iWeb, (2006) som del av iLife ’06 ; en elegant løsning med opplasting også til en bilde/video presentasjonsside MobileMe. Alt ble avsluttet da Apple skiftet til iCloud i 2012, og en rekke brukere som ikke hadde funnet alternativer i tide, fikk en brå oppvåkning til livet i den digitale verden. Back up, backup

RapidWeaver, for Mac, er fortsatt i sving, nå oppdatert til RapidWeaver 8.

 

 

typografi for web.
macOS Mojaves Dark Mode minner om de første Internett nettsider, bevisst eller ikke, med hvit tekst på en sort CRT skjerm. Typografisk stenalder. Ting har skjedd siden, når det gjelder typografi på skjerm og nett.

For da Apple introduserte sin Macintosh i 1984 var det innledningen til en omveltning innenfor skriftdesign og typografi: DeskTop Publishing (DTP).

Mac-en var revolusjonerende på mange måter, men for skrifthistorien og typografi var det fontvisningen som var revolusjonerende nytt.
Macintosh var den første datamaskin med sorte, skalerbare fonter på hvit bakgrunn.

På den tiden brukte alle andre computere bokstavbasert tekst, dvs. teksten så ut som gjort på en skrivemaskin. Det var én standard størrelse, punktum, og skjermen var svart, med enten grønn eller orange tekst. De første allment tilgjengelige nettsider i HTML var knapt lesbare.
Nå med Macintosh var det plutselig ikke lenger bare grønn computerskrift på sort skjerm, men en ny verden, med sort tekst på hvit bunn, og mulighet for valg av forskjellige skriftsnitt. For alle som var opptatt av skrift og typografi, var dette en åpenbaring: Seriff eller SansSerif, Times eller Helvetica, Courier, Geneva (og verdens første tegneprogram: MacPaint).

Mac-en brukte noe helt nytt, bitmapped fonts, til å fremstille skrift på skjermen.
I en bitmapped font ble hver bokstav definert innenfor et rutenett av svarte og hvite pixler (a bitmap) for å beskrive hvordan den enkelte bokstav skulle gjengis på skjermen.

Bitmaps gjorde Mac-programmene mye mer elegante, fordi man kunne kontrollere bokstavenes utseende på skjermen. Det var for første gang i historien mulig å velge mellom forskjellige skriftsnitt på en computer.

Den samtidige introduksjon av skriveren Laser-Writer ga støtet til DeskTop Publishing. LaserWriter brukte et program fra Adobe, PostScript©, til å definere formen på bokstavene. I stedet for et rutenett av sorte og hvite prikker (bitmap), brukte PostScript en matematisk formulert beskrivelse av omrisset (outline) til hver enkelt bokstav (såkalte Bezier kurver).

Prøvde du å forstørre en bitmap font, forstørret du bare hver pixel, og bokstaven så etterhvert ut som Hardangersøm, med hakkede kanter (jaggies).
PostScript fonter derimot kan justeres trinnløst opp eller ned, og vil fortsatt se like presise ut, fordi matematikken skalerer omrisset trinnløst opp eller ned, og PostScript fyller det nye omrisset med punkter.
Det var imidlertid fortsatt ikke fullt samsvar mellom det du så på skjermen, og hva som kom ut av printeren, selv om det nå så bedre ut enn matrise- eller skrivemaskinskrift.

Et nytt program fra Adobe, ATM (Adobe Type Manager) løste problemet: akkurat som en PostScript LaserWriter hadde en renderer som som tok PostScript omrissene og omgjorde disse til små prikker med toner, så omgjorde ATM PostScript fontene til pixler på skjermen.

Nå var det for første gang mulig å både få et eksakt og korrekt skjermbilde av skriftsnitt i alle størrelser, og som sort tekst på hvit skjerm, og i tillegg få en utskrift som samstemte eksakt med det du så på skjermen.
Et kvantesprang for typografi på nett.
Et nytt begrep var skapt: WYSIWYG: What You See Is What You Get.

fra «skrift & typografi en historikk» (2005) av Paal Ovrum

skjermfonter. Men alt var ennå ikke på plass: det som nå ble begrensningen var datidens skjermoppløsninger, som ikke ble bedre før CRT-skjermene ble avløst av LCD flatskjermer. Men det var fortsatt begrensninger med hensyn til lesbarhet ved bruk av mindre fontstørrelser, og tynnere skriftsnitt.
Nå er disse begrensningene så godt som borte, takket være Retinaskjermene på iPhone og Macer. Utrolig bra oppløsning, ikke bare for bilder, men også når det gjelder muligheter for fontvalg på skjerm og nett.

fontvalg for web. Krug skriver ikke om fontvalg for nettsider i sin bok, men dette er nå selvfølgelig et like viktig tema som fontvalg for papir. Det er ikke lenger nødvendig å måtte velge kun sans-serif fonter, men fritt frem for både seriffer og skrivesnitt, og i alle vekter.
Men med større muligheter, også større ansvar. En viss edruelighet er på sin plass!

  

(fra CSS Web Safe Fonts)

kompatibilitet. En annen ting er at seriøse webdesignere må tenke på at sidene må kunne fremtre som like uansett hvilket operativsystem og nettleser *) leserne der ute bruker. Ikke alle bruker siste utgave av Safari, på oppdatert Apple maskinvare, med gode skjermstørrelser. Nettstedets font-familie innstillinger bør derfor ha vurderte «fall-back» fonter lagt inn, for å sikre maksimum kompatibilitet mellom nettlesere/operativsystemer. Hvis nettleseren ikke støtter førstevalg av font, prøver den neste, og til slutt nærmeste generiske font hvis ingen andre er tilgjengelige. F.eks.; font-family: «TimesNew Roman», Times, serif;

Så mye er blitt bedre, men også vanskeligere, siden de samme typografiske regler gjelder, nå også for layout for nettsider som for trykk. For mens det du gjør for trykk er ferdig og gjort når det går i trykken, så er et nettsted en levende ting, stadig «klikkbar», og hvor i tillegg gjelder brukbarhetsvurderingene for navigasjon, som Krug behandler i sin bok.

En stadig god bok om fonter, og typografi generelt, er Erik Spiekermanns klassiker «Stop Stealing Sheep & find out how type works».
3. utgave (2013) er oppdatert i forhold til mobil bruk og webdesign.

 

 

 


definisjoner
: (fra Wikipedia)

HTML *) Hyper Text Markup Language: et hypertekstmarkeringssprog for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser.

CSS*) Cascading Style Sheet: (no: gjennomgående stilark) er et datasprog som brukes til å definere utseende på filer skrevet i HTML eller XML. Prinsippet er at HTML- eller XML-dokumentet utelukkende skal beskrive struktur og semantikk, mens oppsett, farger og annen stilinformasjon skal beskrives ved hjelp av CSS.

nettleser *) (eng: web browser) er et program som vanligvis brukes til å vise innhold fra Internett som oftest finnes i HTML-formatet. Nettleserens jobb er å «oversette» HTML-kodene som angir plassering av tekst og eventuelt bilder, filmer og lignende og vise dette i henhold til koden. Nettlesere opererer på den delen av Internett som kalles WWW (World Wide Web).
Mest brukte i dag: Internet Explorer 11 (bare for Windows), Firefox, Google Chrome, Opera, og for oss, selvfølgelig: the one-and-only Safari.

Google 20 år i dag…

27/09/2018

Kan du huske det første du googlet? – og når? I dag googles milliarder av søk daglig, over hele verden. Hvordan, og hva gjorde vi før, vi som nå kan spørre iPhonen om omtrent det meste, og få svar på under sekundet.

For for 20 år siden var Google såvidt i starten på vei mot sine nå $800 milliarder, og var bare en idé hos to studenter i en garasje i California (ja, i en garasje, de også!), om å organisere internet og gjøre det tilgjengelig for alle. Litt av en tur. Gratulerer med dagen, Google.

«Bokstavene i historien»

25/06/2017

Øyvin Rannems nye bok «Bokstavene i historien», er unik, i norsk sammenheng.
«…en norsk sakprosabok av internasjonalt format».

Fra forlagets omtale:
I «Bokstavene i historien» gjør forfatter og skriftshistoriker Øyvin Rannem en bred gjennomgang av den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen gjennom mer enn to tusen år – fra antikken til fascismen. Hvorfor ser bokstavene våre ut som de gjør? Hva er egentlig bokstavenes opphav? Og hvorfor var det de latinske, og ikke de greske bokstavene som vant? I bakgrunnen aner vi storpolitikk og maktkamp – her er det paver mot keisere, Roma mot Konstantinopel, øst mot vest – og nord mot sør, kristendom mot hedenskap. «Bokstavene i historien» er unik. For første gang settes bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.

Det er ingen overdrivelse å si dette er en bred gjennomgang, nesten overveldende, fra antikkens Roma og opp til vår tid, og Rannems dypdykk i historikk og kulturbakgrunner gjør boken til gull verdt for typophile. Det er bare å gjøre plass i hyllen *).

Les Bjørn Gabrielsens anmeldelse i DN her…

(sitat:) Som det sømmer seg for en bok om skrift og om lesing, er «Bokstavene i historien» en uvanlig smekker bok i utformingen. Innbinding, papirkvalitet, satsspeil, det er så man kan høre designavdelingen og trykkeriet smatte med tungen og kysse seg på fingrene.

Tiltredes, og kudos til alle impliserte, og Modest Design [Rune Døli] for bokdesignet.
Bokens elegante forside er satt med TRAJAN (selvfølgelig!), et digitalt skriftsnitt som Carol Twombly designet for Adobe i 1989, og baserte nokså nøyaktig på en full størrelse rubbing av inskripsjonen på Trajansøylen. Senere oppdatert til Open Type, og stadig svært populær, ikke minst på filmplakater, tv-serier og bokomslag (nevnt i boken: note 39.)
Slik bekreftes Rannems avsluttende ord i bokens etterskrift;

Men tvers igjennom all kreativitet, alle ulike varianter og alle fantasiformer ligger grunnformen til bokstavene våre fast. Humanistenes minuskelskrift er forbildet for våre små bokstaver, etter nesten 2000 år er Trajansøylen fortsatt den viktigste referansen for de store.

 

*) en annen bok av Øyvin Rannem er «Typografi og skrift»
Abstrakt forlag 2005, ISBN 82-7935-119-1

semiotikk…

17/12/2016

skjermbilde-2016-12-17-kl-13-06-28

«Semiotikk, læren om tegn og tegnbrukende atferd, også omtalt som semiologi» (snl.no).

Hva hendte med symbolene på modifiseringstastene?
Slik som de nye MacBook Pro vises på bildene  er tegnene for hhv. tab (tabulator), caps (skift), caps lock (skiftlås) option (tilvalg) erstattet med tekst, se ovenfor (MBP ennå ikke tilgjengelig i Norge, så norsk tastatur avventes).

Underlig, siden symbolene for disse funksjonene nettopp er språklig nøytrale, sett i forhold til de mange tastaturer Apple produserer for forskjellige språk. Ble det for vanskelig? Diverse søk omkring på nettet viser foreløpig ingen forklaring på dette, men mye annet dukket opp (som vanlig…)

Som denne artikkelen på macworld, hvor Christopher Phin skriver om hvordan man kan bestemme alderen på en Macbruker, alt etter hva han/hun kaller den andre modifiseringstasten på et Apple tastatur. For en moderne bruker, er det Alt-tasten, for en veteran er det Tilvalg-tasten, og for den garvede urbruker er det lukket Epletast.

Les artikkelen her: Think Retro: Open Apple, closed Apple / macworld.com

Her må tilføyes et annet kriterium, nemlig forholdet til Kommando-tasten. Den hadde tidligere, fra 1984, et Apple-logo (sammen med Susan Kare’s svenske «severdigheter» symbol, les historien, og se et interessant intervju med Susan Kare, på link nedenfor), og ble derfor, blant oss veteraner, alltid kalt «Epletasten»— også selv etter at logo forsvant, i 2007, erstattet av «Cmd»  — til forvirring for nye brukere (se nedenfor, mitt Macintosh tastatur fra 1990).

img_3526
For spesielt interesserte:
The untold story of why the Command key replaced the Apple key on your Mac, av Chris Smith, hos BGR (2014).
link her

tastaturtips…

30/07/2016

Mac: enttip iconen du er på reise, har handlet rimelig Mac i utlandet, eller av annen grunn står overfor det å skulle forfatte norsk tekst på et uvant fremmed tastatur: hva gjør du for å få våre tre sære bokstaver «æ,ø,å»?

På et engelsk tastatur kan du:
1) velge
«æ» med alt (tilvalg) og anførselstegn,
«ø» med alt og o,
«å» med alt og a. Uppercase med tillegg av shift.

2) eller enklere, hvis du er på El Capitan (10.11);
hold inne ønsket bokstav et øyeblikk, og du får opp et pop-up panel med tilgjengelige alternativer, f.eks. «å» over a, eller «ø» over o. (> MacTips # 57). Du behøver bare skrive tallet under aktuelt valg for å få bokstaven på plass.

På et fransk tastatur (AZERTY); gjør tilsvarende, hold inne aktuell bokstavtast og velg fra pop-up.
Vær da klar over at bokstaver og tegn har skiftet plass på et fransk tastatur, i forhold til ditt vanlige QWERTY:

french keyboard

tip iconiOS: motsatt vei, for å skrive engelsk, fransk (med AZERTY tastatur), tysk, osv. på en iPhone eller iPad, er det enklere; du skifter tastatur enkelt ved å klikke   nederst (der du henter emoji). Klikk deg frem til ønsket språk. Praktisk er at både engelsk, fransk og tysk har en ekstra linje med skriveforslag (autokorrigering) på ord.

Mangler du et tastatur, så legger du inn flere slik:
Innstillinger > Generelt > Tastaturer > Legg til nytt tastatur…
For noen språk kan du endre tasteoppsettet ved å trykke på språket og velge et nytt oppsett, f.eks AZERTY for fransk, eller QWERTZ for tysk. Klikk og hold   for å få en oversikt over aktiverte tastaturspråk.

Willkommen, Bienvenue, Welcome …

IMG_2983