Posts Tagged ‘presentasjonsteknikk’

Apple Camp…

30/06/2015

 

apple campGod idé fra Apple. Barn mellom 8 og 12 år kan søke om å delta på tre-dagers workshops i en lokal Apple Store, hver dag fra 11 til 12.30. De lærer å lage sine egne filmer med storyboards og det hele, legge til soundtrack med GarageBand på en iPad og så redigere det hele med iMovie på en Mac. Videre å lage interaktive bøker med illustrasjoner gjort på iPad, og Multi-Touch handlinger med iBooks Author på Mac.

I år arrangeres dette i USA, Canada, Kina, Frankrike,Tyskland, Hong Kong, Italia, Japan, Nederland, Spania, Sverige, Sveits, Tyrkia og Storbritannia.

Siden barna må ledsages av en av foreldrene, så kan det jo være at noe drypper på disse også…

QR code + iPhone app = virkelig smart(phone)

17/07/2011

I forbindelse med den kommende Gladmat festivalen i Stavanger, har arrangørene fått laget en skikkelig bra gratis app, som til fulle viser mulighetene som ligger i kreativt samvirke mellom QR-code og en iPhone. Appen har egen QR-kode leser, som leser kodene på hver stand for hele festivalen. Kart over festvalområdet (basert på Googlemaps). I tillegg er det detaljert informasjon og meny for hver stand, denne kan også velges vist på kartet — endelig en fornuftig mulighet til å finne frem i mengden — og tematiske samlinger av stands i anbefalte og farvekodede løyper.
Kudos til arrangør, og produsent: glimrende laget. Tilgjengelig direkte fra iPhone på App Store.

«…what would you do?»

23/09/2010

Apple har helt siden starten vært kjent for sine svært gode TV reklamer. Mest berømt er kanskje «1984» som bare ble vist én gang, på Super Bowl i 1984, da Mac-en ble introdusert. Mange mener at den fortsatt er «the best one, ever!». Den ble laget av Chiat/Day, regi Ridley Scott ( kjent og senere svært berømt Hollywood regissør som alt da hadde gjort filmer som Alien og Blade Runner).

Et spesifisert søk nylig på YouTube bringer opp mange av de første Apple commercials (som det het den gangen),  og jeg reflekterer over hvordan Apple har vokst, og hvordan deres TV reklamer også har endret seg. Dengang var de kanskje mer fokusert på det helt enkle, og det svært menneskelige budskap, som kontrast til en teknologisk og vanskelig tilgjengelig PC-verden.

Budskapet er der jo fortsatt i dag, men alt er blitt mer polert, efterhvert som Apple selv ikke lenger er Apple Computer Inc, men er blitt Apple Inc. Teknologien, presisjonen, omsetningen, alt tar pusten fra en ved hvert nyhetsslepp.

Nedenfor en liten perle fra de tidligere tider, funnet på YouTube. Ut fra Mac-en som vises på slutten, og som ser ut til å være en Power Macintosh 6200, må den være fra ca. 1995. Kanskje den fortsatt er litt aktuell?

håndboken om iPhoto’09 er klar

06/12/2009

Etter å ha laget boken «65 MacTips», om grunnleggende Mac-bruk for OS X 10.5, så jeg behovet for en tilsvarende enkel innføring i Apple’s iPhoto’09 — et program med et etterhvert utall av muligheter — men muligheter som ofte forblir ukjente og derfor ikke tilgjengelige for (altfor) mange.

Boken er organisert på samme lest som 65 MacTips, men her med to-sidig oppslag: med illustrerende screenshots og detaljbilder forklart på venstre side, og tekst på høyre.
Du har dermed det aller beste utgangspunkt for å komme ovenpå når det gjelder organisering, redigering og ikke minst — videre bruk av bildene dine. Nye måter å lage lysbildeforestillinger på, bøker, kalendre, og hvordan du kommer deg på Internett med bildene dine, både for å vise, og for å dele med andre.

For det er vel derfor vi tar dem -— for å vise dem frem?

For en som ikke skal jobbe profesjonelt med bildene (og trenger Adobe Photoshop, Apple’s Aperture og denslags heavies) gjør iPhoto deg godt rustet til å takle de vanligste (og også de ikke så vanlige) oppgavene du møter når du vil videre med de digitale bildene dine. Har du ikke en .me.com konto hos Apple ennå (noe du bør ha for å få det fulle utbytte av web-publiseringsmulighetene i iPhoto), så kan du laste rett opp til flikr og til facebook fra iPhoto.

Som lykkelig Mac-eier fikk du iPhoto allerede installert på Mac-en, da du fikk den i hus. Alle nye maskiner nå har iPhoto’09 i versjon 8.1 (som du oppgraderer til ver. 8.1.1) — har du en eldre utgave må du oppgradere ved å skaffe deg iLife’09, ikke minst for å få med deg de to nye funksjonene «arkivere som Ansikter» og «arkivere som Steder», to svært kule funksjoner, begge utførlig forklart i boken.

Boken er foreløpig å få hos Eplehusets butikk i Stavanger, og kommer senere i deres øvrige butikker. Kontakt meg på en mail hvis du har problemer med å få tak i eksemplarer.

om presentasjoner og trådløs fjernkontroll

15/07/2009

Jeg siterer Andy I. på posten nedenfor («om presentasjonsteknikk») hvor han sier Keyspans fjernkontroll er hans favoritt. Han skrev dette for en tid tilbake, og ting har skjedd siden, også innenfor tema trådlås fjernbetjening.

Jeg kjøpte en Keyspan dengang, men synes den var fiklete i bruk. Knapper skulle trykkes på i riktig rekkefølge, og selv om styring av musepilen på lerretet var teoretisk fint og flott, ble det upresist i praktisk bruk. Ergonomien heller ikke den beste.

Apples egen Apple Remote, som tidligere fulgte med når du kjøpte en Mac, men som nå må kjøpes på Apple Store (kr 149,-) er den minste (og billigste!) du kan få tak i. Den har det du trenger, ikke ikke mer, men er avhengig av direkte visuell kontakt til IR-mottageren på din MacBook. Men er fin å bruke sammen med Front Row (mer om det i MacTips #57).

Min egen favoritt er Kensingtons Si600 Wireless (kr 499,- på Apple Store). USB-mottageren ligger pent inne i pointeren, og virker som av/på knapp når den tas ut/ legges på plass. God rekkevidde, og har en skarp og god laserstråle. Den har 4 gode knapper: frem, tilbake, laser og pause (svart lerret). God ergonomi, god respons på alle knapper, og ligger godt i hånden.

Men, har du en iPhone, har du allerede også en fjernkontroll for Keynote. Spandér ganske 6 kroner på iTunes App Store, og last ned Apple’s Keynote Remote. Keynote RemoteI «Preferences» på Keynote velger du «Remote», krysser av for «Enable iPhone Remote», velger din iPhone, skriver inn en passcode som kommer opp på telefonen, og er oppe og går pronto (NB: iPhone og Mac-en må være på samme nett; er du hos fremmede, kan du ordne dette ved å sette opp et Computer-to-Computer nettverk på din Airport. Prosedyre for dette ligger under Comments på «om presentasjonsteknikk»).

Nå får du opp dine Keynote-slides to og to på iPhone: «Current» og «Next», og skifter til ny slide ved sveipe med fingeren. Velges visning i høydeformat, får du med eventuelle notater du har lagt inn i din Keynote.

Kanskje en smule i overkant, javel, i forhold til Garr Reynolds anbefalinger (mest mulig usynlig og enkel fjernkontroll), man må bruke begge hender osv., men wow-effekten skal ikke underslås…

iPhone som remote

om presentasjonsteknikk (II)

12/07/2009

Mye av årsaken til «Death-by-PowerPoint» er at teknikken kommer i veien for budskapet (og her stiller PowerPoint og Keynote prinsipielt likt). Altfor mange maler tilbys, med stadig flere effekter (3-D for eksempel, for grafer: fancy, men visuelt forvirrende), og disse fører brukeren inn på veier hvor man selv ikke lenger styrer. Selv wow-faktoren ved Keynotes mange nye overganger fortaper seg efterhvert. Særlig hvis det kommer en ny med hver slide…

Å lage en mediapresentasjon på skjerm, har nå mer med film å gjøre, enn med å produsere en trykksak. Ikke uten grunn benytter filmskapere seg av «storyboards«, der de i skisseform (blyanten igjen!) visualiserer scene for scene. Metoden er like god å bruke når du skal i gang med å planlegge en presentasjon. Har du jobbet gjennom presentasjonen på denne måten, trenger du ikke mange notater underveis, og tilhørerne får se en på podiet som vet hva han skal snakke om, som vet hva som er poenget ved å stå der i det hele tatt — og en som ikke går i lås hvis projektoren ikke funker.

Keynote har en visningsmodus som heter «Light Table» (View > Light Table). Dette er en mye bedre måte å se sine slides på enn den vanlige, hierarkiske i en venstre kolonne. Light Table er «the next best thing» til å lage seg et skikkelig storyboard. De forskjellige slides kan flyttes omkring på, og du får en god visuell oversikt.

keynote light table

Men igjen; teknikken kan også her hindre fri flyt av idéer. Som det sies et annet sted: «av og til er det enkleste det beste». Har man tilgang til en stor tavle eller whiteboard, kan punkter og temaer lett skisseres opp, eller som Garr Reynolds (og andre) anbefaler: bruk Post-It lapper for hver slide. Lette å flytte omkring på, nye tanker og idéer kan lett legges til, og det viktigste — du mister ikke oversikt over flyten i presentasjonen.

going analog…

12/07/2009

«presentation zen» (info på boken nedenfor) ga meg bekreftelse fra seriøst hold på noe jeg lenge har hevdet: det mest fornuftige du kan gjøre når du skal i gang med å forberede en presentasjon, er å komme deg vekk fra datamaskinen.

Garr Reynolds sier:

«Right from the start, most people plan their presentations using software tools. In fact, the software makers encourage this, but I don’t recommend it. There’s just something about paper and pen and sketching out rough ideas in the «analog world» in the early stages that seems to lead to more clarity and better, more creative results when we finally get down to representing our ideas digitally. Since you will be making your presentation accompanied by PowerPoint or Keynote, you will be spending plenty of time in front of a computer later. I call preparing the presentation away from the computer «going analog», as opposed to «going digital» at the computer».

Jeg har vært gjennom utallige sinnrike, fiffige og omfattende digitale «notisblokker», «notetakers», tenkeboblediagramprogram («mind-mapping»), osv. for min MacBook. Alle med de mest fantastiske muligheter for å organisere, linke, legge inn ting, notere, arkivere, lage huskelister, osv. Flotte som de er, danner de likevel en psykisk og ikke minst praktisk barriere mot en fri flyt av tanker og ideer.

Det ender alltid opp med, efter en tid, at jeg er tilbake til min Moleskine. Med blyant og papir.

Selv om jeg stort sett alltid har min MacBook Pro i nærheten, så er det noe taktilt tilfredsstillende ved å kjenne blyanten gli over papiret.  Som arkitekt har alle mine prosjekter startet med bløt blyant på ruller med skissepapir, eller ute på reise, på byen, i diverse små skissebøker (eller på baksiden av en konvolutt: det er alltid en i nærheten). Blyant eller penn, på papiret, gir en bedre mental flyt når det gjelder å visualisere og fange opp  tanker og idéer.

Til å fange den flyktige tanke holder det ikke å måtte vente på at harddisken spinner opp, at de riktige program åpner seg, osv. Mac-en er uslåelig som et fantastisk verktøy — når du vet hva du skal bruke den til.

Blyanten er uslåelig som «instant-on»!

notatbok moleskine

om presentasjonsteknikk…

20/06/2009

«There are no bad presentations apps, just bad presentations»

Disse kloke ord er Andy Ihnatko’s, long-time Apple guru, med fast spalte om computerstoff i Chicago Sun-Times (bloglink til høyre). Jeg fant hans nedenstående råd omkring tema PowerPoint presentasjoner der for noen år siden, før Keynote kom. De er stadig gyldige, og til eftertanke for noen og enhver, — også for de som nå senere har oppdaget Keynote, og synes det er mange kjekke overganger der….

Min oversettelse her:

«Om du PowerPointer til et dusin mennesker eller til tusen, her er noen grunnleggende tips for å redusere chansen for at publikum leverer feedback ved å slippe luften ut av dekkene dine og lager riper i lakken på alle bildørene dine når de til slutt slipper ut:

Færre slides er alltid bedre enn flere slides.

Hele poenget med å komme til et rom, hente seg en plastkopp med sur kaffe, og sitte på harde stoler i en time eller mer, er å se noen presentere innholdet,–selv om innholdet er resultatene fra kliniske forsøk med protesefjernere, eller en forklaring på hvor pengene som skulle gått til nytt regionalt krisesenter tok veien.

Kjøp en trådløs fjernbetjening til laptop-en.

Min favoritt er den til Keyspan (www.keyspan.com, eller på AppleStore). Den er en magisk dings. Den lar deg slippe fri fra bak skjermen på laptop-en, og lar deg kunne vandre rundt, eller gå til lerretet av og til for å understreke et poeng; nå vil ditt publikum høre et ekte menneske i stedet for RoboTalk 2004. Best av alt, det å stå og gå omkring når du gir en presentasjon øker din egen energi og høyner ditt engasjement, og det gjør det mindre sannsynlig at du bruker dine notater som krykke.

Mindre tekst er alltid bedre enn mer tekst.

Folk kan høre på deg, eller de kan lese teksten på lerretet, men de kan ikke gjøre begge deler. Hvis det du skal presentere er så komplisert at du trenger mengder med punkter og detaljer, så gi alle et trykt resymé i stedet for å tvinge dem til å notere alt.

Du er antageligvis ikke så glitrende dynamisk som Mark Twain, og materialet ditt ikke så engasjerende som «Livet i Villmarken». Du kommer ikke til å gjøre det bra ved å lese opp stoff du har gjort klart på forhånd. Ideelt sett, burde du bare ha ett ark foran deg mens du snakker, og det skulle bare være der for å minne deg på presentasjonens hovedpunkter, og at Tom Wjorczctrs efternavn uttales «Wor».

Hvis du ikke kan oppsummere presentasjonen din på ett ark, med stor skrift, da er det noe galt med presentasjonen.

Vær absolutt konsekvent i valg av farver, skriftsnitt og bakgrunn.

Dette er ikke stedet for å demonstrere alle dine (og PowerPoints) ferdigheter og muligheter. Den eneste unntagelse er når du skifter over til et helt nytt tema. Et tittelkort og et stort (og relevant) foto er som å la teppet gå opp for en ny akt i stykket. Men fortsatt må alle titler og tekst være i samme stil.

Du trenger å stresse med tidsforbruk og fremdrift.

Det er ikke noe så drepende som å bruke 45 minutter på kunsthistorien fra de gamle egyptere og opp til til renessansen, og så oppdage at du bare har 10 minutter på å ta resten opp til Pop Art.

God forberedelse er det beste forsvar, men det beste er å ha en form for klokke som teller nedover: legg inn hvor lang tid du skal holde på, og følg med!

(min kommentar: i Keynote har du denne muligheten hvis du velger visning på separat skjerm (under Valg): på din skjerm ser du nåværende og neste slide, vanlig klokke, nedtellingsklokke, og dertil dine egne kommentarer lagt inn nederst. Du kan overraske forsamlingen ved å klare deg helt uten skrevne notater).

Aldri Clip Art. Aldri!!

Clip Art er for 5. klassinger som skal fortelle om solsystemet. Har du lyst på å bli oppfattet som en femteklassing?«

_________


Det er fristende i denne sammenheng å legge inn en link til Garr Reynold’s blog her, hvor han tar en sammenligning mellom Apple’s og Microsoft’s noe forskjellige presentasjonsfilosofi (linken er til 5. november 2005 — ting på Internet forsvinner aldri!). NB! Boken hans på dette tema er en gullgruve, og vil forandre din verden…og dine tilhøreres.


Steve Jobs testet ut alle de nye utgavene av Keynote efterhvert på sine med rette berømte  keynotes (keynote= hovedforedrag: derav navnet på programmet senere) på Apple’s årlige produktpresentasjoner i San Francisco. Se et eksempel på videoen nedenfor, hvor han i 2007 (det er alt lenge siden!) presenterer den aller første iPhone. Lær av en mester!

(Oops! «video has been moved by the user»…sorry about that, men jeg skal se om jeg finner den igjen. Men ellers er du rimelig sikker på treff med søk hos YouTube.


For mer omkring temaet presentasjonsteknikk (og- fallgruber, ikke minst!), anbefales Edward R. Tufte’s bok:

the cognitive style

The Cognitive Style of PowerPoint: Pitching Out Corrupts Within (finnes på amazon).

På bare 23 små sider stikker han hull på meget. Den er tidvis svært morsom, men egentlig også dypt skremmende.
Alle som har sovnet av under, eller flyktet fra, en presentasjon basert på det Tufte kaller PowerPointPhluff, vil gjenkjenne ting som «The Dreaded Build Sequence», «The Awful Chartjunk Graph», the bullet point slide, m.m. (eller kanskje man selv har hatt sine svin på skogen her…).
Tufte kritiserer PowerPoint (og la oss like godt ta med Keynote her) for at det brukes for å guide og berolige den som presenterer, i stedet for å opplyse forsamlingen; outlineren tvinger ideer til å bli arrangert i et unødvendig dypt hierarki, som igjen blir underminert av behovet for å gjenta hierarkiet på hver slide; det fører til simplisistisk tenkning, osv., osv. Her er mye tankestoff!
_____________________________________
Litteratur:
«presentation zen» by Garr Reynolds / New Riders 2008/ ISBN 978-0-321-52565-9
«The Cognitive Style of PowerPoint: Pitching Out Corrupts Within» by Edward R. Tufte / ISBN 0961392169