Posts Tagged ‘type history’

What, the font?…

01/08/2017

En godbit for fontophile: det lønner seg å kjenne sine fonter.
En sak går i Pakistan for tiden (referert i DN i dag, >bilde), hvor dokumentfalsk er avslørt ut fra fonten som er brukt i forfalskede dokumenter. Ikke et bevisst valg fra brukeren, men normal uvitenhet. Det ble brukt standard Windows Word font Calibri (tegnet av de Groot*), hva ellers, og tanken på at dette hadde en dypere betydning var selvfølgelig fjern, når de falske dokumentene ble datert med årstall 2006.

Men Calibri ble standardfont i Windows Word først i 2007, da den erstattet Arial. Mens dokumentene skulle se ut som om de var produsert og underskrevet i 2006.

 *) Calibri-fonten ble utviklet av nederlenderen Lucas de Groot for Microsoft. Microsoft tok patent i 2005. Skriftfonten ble først distribuert som en del av Windows Vista og Office 2007 da programvareproduktene ble lagt ut for salg i januar 2007.
fra wikipedia:

Many cases have been reported in which documents were shown to be forged thanks to a purported creation date before Calibri was available to the general public. In 2017, the font came to public attention as evidence in the Pakistani government-related «Panama Papers» case (also known as #Fontgate), in which a document supposedly signed in February 2006 was found to be set in Calibri.
De Groot said that there was «absolutely zero chance» that the document was not a forgery.

 Know your fonts!

«Bokstavene i historien»

25/06/2017

Øyvin Rannems nye bok «Bokstavene i historien», er unik, i norsk sammenheng.
«…en norsk sakprosabok av internasjonalt format».

Fra forlagets omtale:
I «Bokstavene i historien» gjør forfatter og skriftshistoriker Øyvin Rannem en bred gjennomgang av den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen gjennom mer enn to tusen år – fra antikken til fascismen. Hvorfor ser bokstavene våre ut som de gjør? Hva er egentlig bokstavenes opphav? Og hvorfor var det de latinske, og ikke de greske bokstavene som vant? I bakgrunnen aner vi storpolitikk og maktkamp – her er det paver mot keisere, Roma mot Konstantinopel, øst mot vest – og nord mot sør, kristendom mot hedenskap. «Bokstavene i historien» er unik. For første gang settes bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.

Det er ingen overdrivelse å si dette er en bred gjennomgang, nesten overveldende, fra antikkens Roma og opp til vår tid, og Rannems dypdykk i historikk og kulturbakgrunner gjør boken til gull verdt for typophile. Det er bare å gjøre plass i hyllen *).

Les Bjørn Gabrielsens anmeldelse i DN her…

(sitat:) Som det sømmer seg for en bok om skrift og om lesing, er «Bokstavene i historien» en uvanlig smekker bok i utformingen. Innbinding, papirkvalitet, satsspeil, det er så man kan høre designavdelingen og trykkeriet smatte med tungen og kysse seg på fingrene.

Tiltredes, og kudos til alle impliserte, og Modest Design [Rune Døli] for bokdesignet.
Bokens elegante forside er satt med TRAJAN (selvfølgelig!), et digitalt skriftsnitt som Carol Twombly designet for Adobe i 1989, og baserte nokså nøyaktig på en full størrelse rubbing av inskripsjonen på Trajansøylen. Senere oppdatert til Open Type, og stadig svært populær, ikke minst på filmplakater, tv-serier og bokomslag (nevnt i boken: note 39.)
Slik bekreftes Rannems avsluttende ord i bokens etterskrift;

Men tvers igjennom all kreativitet, alle ulike varianter og alle fantasiformer ligger grunnformen til bokstavene våre fast. Humanistenes minuskelskrift er forbildet for våre små bokstaver, etter nesten 2000 år er Trajansøylen fortsatt den viktigste referansen for de store.

 

*) en annen bok av Øyvin Rannem er «Typografi og skrift»
Abstrakt forlag 2005, ISBN 82-7935-119-1

Adrian Frutiger: Master of the Universe

20/09/2015

adrian frutigerAdrian Frutiger (1928– 2015 ), en av vår tids viktigste skriftdesignere, skaper av verdenskjente fonter som bl.a. Egyptienne,  Avenir, Universe og Frutiger, døde 10 september.

Frutigers karriere spenner fra skriftstøping i bly (blysats), til fotosetting og videre til digital skriftdesign. Han hadde begynt å arbeide hos Deberny & Peignot (et berømt skriftsstøperi i Paris) i 1952, og ledet der overgangen fra  blysats til fotosats. Da de skulle satse på en font for sitt nye fotosettesystem, hadde de opprinnelig tenkt å bruke Futura, men Frutiger foreslo å lage en helt ny font fra grunnen av. Resultatet ble en font som formmessig er destillert ned til det helt essensielle.
Takket være mulighetene som lå i den nye teknologien, så Frutiger potensialet i å designe en hel rekke med skriftsnitt innenfor Univers —flere enn noen hadde gjort før.I 1957, ett år før Helvetica,  laget han Univers, en font som er blitt kalt den mest populære laget noengang. Univers kom i hele 21 varianter, både for fotosetting og som blysats.

Prosessen tok tid: det gikk over 200 000 timer med bearbeidelse, gravering og utstansing for å produsere de 35 000 matrisene som var nødvendige for å produsere alle 21 snittene i alle punktstørrelsene. Frutiger utviklet også et nytt system for klassifisering av skriftsnittene: i stedet for f.eks. Universe Light Oblique, heter den Univers 47. Det første tallet her refererer til vekten, det andre til hvorvidt det er regular (5), oblique (6) osv.

frutiger fontI 1968 ble Frutiger bedt om å utvikle et skiltsystem tilpasset arkitekturen på den nye de Gaulle flyplassen i Paris. Han tegnet en enkel, renslig og robust sans serif skrift med god lesbarhet. Selv om skriften altså opprinnelig var tenkt brukt på en flyplass, har den en universell kvalitet som gjør at den passer i mange sammenhenger.
I 1976 laget han en full fontfamilie av skriften, og Linotype  ga den hans navn, et tegn på Frutigers betydning og anerkjennelse innenfor typografien.

Frutiger har siden vært en favoritt innen reklame, trykk og design. Enormt anvendelig for alt fra tekst til offentlig skilting.

Vi møter hans fonter hver dag, i alle media.
Som Erik Spiekermann skriver 13.09.15 i sin Spiekerblog:
«Er steht neben Namen wie Garamond, Caslon, Bodoni, Renner, Gill, Meier und Zapf als ein Schriftgestalter, der eine ganze Epoche in Buchstaben ausgedrückt und festgehalten hat».

Et sitat fra Adrian Frutiger Quotes:
Skjermbilde 2015-09-20 kl. 11.08.20
les mer:
Adrian Frutiger Remembered
(omfattende biografi og historikk fra Linotype )
swissinfo.ch
(Swiss font legend Adrian Frutiger)

Apple tastaturer og typografi…

07/06/2015

Apples nye font*) San Francisco, for Apple Watch, har blitt en snakkis i det typografiske miljø. Ikke uventet; det er ikke ofte Apple skifter font, og underlig nok for andre, ikke-typophile, så skaper fonter og fontbruk sterkt engasjement (den siste endringen i OS X Yosemite fra Lucia Grande til Helvetica Ultra Light gikk ikke upåaktet hen…)

Når det gjelder Apple Watch, siden vi her i utkanten ennå ikke får sett dette «i verkliga livet», må vi foreløpig støtte oss til internettdiskusjonen. Men det viser seg at fonten nå også er brukt på den nye MacBook, introdusert 9. mars i år — så ta en sjekk, hvis du er en lykkelig eier av den nye. Se f.eks. på «K» og «M» og «C». Apple sier den nye fonten er designet for bedre lesbarhet på den mindre skjermen til Apple Watch, derfor bl.a. en lett Condensed form. Siden Apple liker å ha ting helhetlig på plass, kan vi kanskje regne med at San Francisco snart dukker opp på deres andre tastaturer også.

macbokk nye

Så hvilken tastaturfont har San Francisco erstattet? Ta en kikk på tastaturet ditt: det er VAG Rounded Light (utviklet i 1979 av Gerry Barney m.fl., for Volkswagen AG, som deres corporate typeface). Den kom på alle nye iBook modeller, PowerBooks etter 2003, og MacBooks, MacBooks Pro, MacBooks Air, og Apple tastaturer fra august 2007 til nå 2015. Spesielt ved fonten er at avslutning av alle stammer er avrundet, derav navnet (Volkswagen derimot sluttet å bruke fonten tilbake i 1992).

VAG Rounded Light 1979

De første Apple tastaturene kom forøvrig med Univers 57 (Condensed Oblique) design Adrian Frutiger i 1957, valgt av Apples industrial design partner Hartmut Esslinger i Frog Design (som også sto for Apples dengang nye helt white look).
220px-PowerBook_Univers_keycaps
Apple har fra starten av vært opptatt av typografi, og god typografi. Helt siden Steve Jobs meldte seg på et kurs i kalligrafi da han studerte ved Stanford, og fikk en a-ha opplevelse. Det var grunnen til at den første Macintosh kom bl.a. med en ekte Helvetica, med lisens betalt til (i motsetning til Microsoft, som ikke ville betale lisens, og startet med en egen piratkopi: Arial). Pluss egne fonter designet av Susan Kare. De fikk alle bynavn, som Chicago, Geneva — og faktisk også en som het San Francisco, som altså nå også den nye for Apple Watch.

Skjermbilde 2015-06-07 kl. 14.10.30

*) det heter selvfølgelig skrift og skriftsnitt (> MacTips #50) hvis man skal være typografisk korrekt på norsk, men engelske font er så etablert i dagligtalen nå, selv blandt typophile, at det forhåpentligvis kan brukes her uten  å bli arrestert av oppmerksomme lesere.

 

typografisk påskekrim…

27/03/2015

csi-italic

Murder in Italic. Hva skjedde med stempelskjæreren Francesco Griffo? Ingen vet fortsatt hva som egentlig skjedde med ham til slutt, han forsvant ut i historiens mørke i 1518. Dokumentert er imidlertid at han ble stilt for retten og dømt, for å ha kløyvet hodet på sin svigersønn med «en jernstang» (antagelig skjedde det i trykkeriet, kanskje med en vinkelhake). Vi snakker Venezia helt på slutten av 1400-tallet. Boktrykkeryrket var ikke for pyser.

Griffo burde ellers være mer kjent enn han er, siden han er mannen som egentlig designet og ikke minst skar fysisk de mange skriftsnitt forleggeren Aldus Manutius trengte for sin stadig ekspanderende publiseringsvirksomhet., men som Aldus fikk (eller tok) all ære for. Det var kanskje også årsaken til at Griffo gikk sur, og i 1516 dro tilbake til sin fødeby Bologna og startet for seg selv. Men kom altså ikke helt ut av det med svigersønnen heller…

Men samarbeidet mellom Manutius og Griffo på slutten av fjortenhundretallet/ starten av femtenhundretallet i Venezia har influert typografisk design evig siden. Aldus Manutius introduserte en rekke typografiske nyvinninger, i tillegg til kursivskriften: glyffer som komma, kolon, semikolon, og bøker i octavo format: den første «pocketboken». Kursivskriften, designet av Griffo, bygget på kanselliskriften i de pavelige dokumenter, og fikk navnet italic på engelsk (eng.: italicize = å sette i kursiv), og heter fortsatt på spansk letra grifa, etter Griffo. Så den fikk han. Det norske ordet kursiv har bakgrunn i middelalderlatin: scripto cursiva, «løpende skrift».

Boktips: for spesielt interesserte, og som tar med iPaden på påskeferien, så er Alessandro Marzo Magnos: Bound in Venice : The Serene Republic and the Dawn of the Book (2013) skikkelig påskegodt, og tilgjengelig (instant gratification) på amazon.com som Kindle edition, eller eventuelt som paperback på amazon co.uk.

Venice in the 1500s is the mercantile and cultural capital of the world. There, the first printers, publishing houses and bookstores open for business, and thrive, finding fertile ground in the city’s wealth, its freedom and high level of literacy among its cosmopolitan population. Soon half of all the books published in Europe come from Venice. Among the innovators, one remarkable visionary, Aldo Manuzio, stands head and shoulders above the rest. Credited with the invention of the Italic font and pocket editions, he is the first truly modern publisher.

 

Unknown

Takk til ilovetypography.com for bildet og historien om Griffo:
Murder in Italic …

Se også:
Wikipedia: Italic type
Store norske leksikon: kursiv
om komma


typografi: det glemte forklaringstegnet…

22/02/2015

eks_220

For typophile minner jeg om nettstedet Typografi i Norge, vel verd et klikk. Tidligere sitert her i forbindelse med oppstyret omkring de nye norske bilskilt (som heldigvis fant en god løsning: Myriad).

Her en henvisning til en interessant artikkel om et tegn som noen av oss husker (og som jeg fortsatt bruker i egne håndskrevne notater), men som er fallt ut av daglig bruk, av forskjellige årsaker som forklares i artikkelen:

Også i moderne utgivelser kan det være formålstjenlig å bruke tegnet. Ikke minst i oppslagsverk, fordi tegnet er mindre plasskrevende enn å skrive d.e. eller dvs./d.v.s. I Kunnskapsforlagets Norsk ordbok (red. Tor Guttu), 2. utg. 2005, er tegnet brukt i en del ordforklaringer. Det blir der forklart å bety «det vil si».
Forstår leserne tegnet i dag? De fleste i alderen over ca. 40 år har nok glemt det, men vil likevel sannsynligvis raskt forstå det, når de gjenser det. De yngre vil være ukjent med det, men jeg tror tegnets utforming vil lede dem intuitivt på rett spor i forståelsen av det.

Les og lær:
www.typografi.org/forklaringstegn

om komma…

26/12/2014

komma_hoy-1

Noe så sjeldent som en ny norsk bok om en typografisk glyff, det unselige komma, og bare om det, dukket opp nå i julen:
«Komma – Kommategnets personlighet, historie og regler», av Bård Borch Michalsen (Juritzen Forlag 2014/ ISBN: 9788282057097).

Harstad Tidende kaller den for Verdens Første Bok om Komma, noe som vel er å ta sterkt i, siden temaet er dekket opp og ned ad stolper i det engelsksproglige ( ca. 18 millioner treff hvis du googler «comma definition»). Men på norsk er det nok Verdens Første, og nevnt i Wikipedias norske utgave.

Selv om kommaets forfedre hører antikken til, da en lignende form ble brukt for hjelpe taleren til pauser, så er det Aldus Manitius, veneziansk typograf, boktrykker og forlegger, som for første gang viste kommaet i en bok, slik vi kjenner det i dag. På hans tid, slutten av 1400-tallet, brukte man en skråstrek / (også kalt en virgule) for å angi en pause i talen (på fransk heter komma fortsatt virgule). Manitius gjorde skråstreken lavere i forhold til tekstens bunnlinje, og bøyde den svakt. På 1500-tallet ble dette nye tegnet kalt «comma», efter det greske ordet «koptein» (gr.: å kutte av).

Det er stadig viktig å holde rede på kommabruken, mange vil kjenne dette eksemplet på betydningskritisk plassering av komma:
«Heng ham, ikke vent til jeg kommer», eller «Heng ham ikke, vent til jeg kommer». Kommaregler på norsk og engelsk er relativt like, så for typophilt interesserte er her noen tips til mer om temaet:

Linker:
«A Brief History of Punctuation» by Richard Nordquist,
Aldus Manitius, inventor of the comma,
Oxford comma

Bøker:
«Mind The Stop» av G.V. Carey / Penguin Books reprinted 1978
«Eats, Shoots & Leaves» av Lynne Truss /Profile Books 2003 /
ISBN 1 86197612 7

commaTakk, Aldus…

 

levende skrift…

02/12/2013

Begrepet τυπογραφία (tipografía) er en gresk sammensetning av τύπος (típos), dvs. slag, figur eller avtrykk og γράφειν (gráfein), som kommer fra «å male, skrive el. risse».

Ikke alt kan gjøres digitalt… som John Stevens demonstrerer i denne videoen, hvor han med stø hånd og perfekt penselføring (med en Windsor & Newton 995, ½ inch) gjør sine romerske versaler, utgangspunktet for alle våre senere   klassiske skrifter. Tenk TRAJAN.

John Stevens er internasjonalt kjent og anerkjent både som kalligraf og font designer. Hans virkefelt spenner fra papir til sten, bøker til vegger, til fonter og det digitale.
Nylig har han utgitt boken Scribe: Artist of the Written Word, hvor han gir innblikk i tanker og ideer bak eget virke og arbeider.
En bok for typophile — (men ikke helt lett å få tak i, foreløpig kun direkte fra forlaget i USA, pr. surface shipping…så ingen chanse til under juletreet)

linker:
John Stevens Design
om boken: Scribe, Artist of the Written Word

Helvetica Neue Ultra Light…

11/06/2013

Skjermbilde 2013-06-11 kl. 10.56.30
Så ble det som antatt: Helvetica Neue er ny standardfont i iOS 7, og dertil i Ultra Light utgave. Apple har gjort en radikal omarbeidelse  av brukergrensesnittet, med full seier for oss anti-skeumorphismere: alt av faux leather og grønn filt er fjernet. Mer slanket kunne dette ikke bli, imponerende hva som er gjort over det hele med denne utgaven.

Siden Helvetica nå virkelig er i rampelyset, en liten oppfrisking her, på forskjellen mellom Helvetica og Helvetica Neue (tidligere beskrevet i en post her). Den originale Helvetica ble designet av Max Miedinger og introdusert i 1957 av Linotype (da kalt Neue Haas Grotesk, og først gitt nytt navn Helvetica i 1960). Neue Helvetica var en bearbeidelse fra 1983 gjort ved Linotypes datterfirma Stempel AG. Så i 2004 kom Neue Helvetica Pro, som OpenType.

Max Miedinger (1910-1980) brukte grotesker fra 1880 som utgangspunkt for sin Helvetica. Skriften ble voldsomt populær, og ble et ikon for Swiss Style innen typografi. Med et stadig økende behov for godt lesbare og variert anvendelige moderne skriftsnitt ikke bare innenfor vanlig trykkerivirksomhet, men også for offentlig skilting, flyplasser, emballasjedesign osv., ble Helvetica snart så godt som grafisk standard, synonymt med en moderne, progressiv og kosmopolitisk innstilling. Ingen ornamenter, intet fancy, bare klar og ryddig presentasjon av informasjon. «When in doubt, use Helvetica». Men etterhvert brukte «alle» den, og den ble oppfattet som litt for tørr og kjedelig. Men med ny interesse for 60-tallets design, kom Helvetica tilbake i skriftbildet. Gary Hustwitts dokumentarfilm om Helvetica, laget til 50-års jubileet i 2007, ble en eye-opener for mange.

Miedingers utgave var et barn av sin tid, med hensyn til en rekke tekniske begrensninger innen utforming for blysats. Senere utvikling — fra blysats til photocomposition til digital, muliggjorde justeringer, nyanseringer og tilpasninger som forbedret utseende og lesbarhet.
Så i 1983 utgaven ble bl.a. flere av bokstavene  svakt endret for å være mer i samsvar med designet generelt, og for å gi økt lesbarhet. Et eksempel hvordan versal M ble gjort noe bredere, for bedre balanse i helheten:

20110615_fg01

For spesielt interesserte: flere eksempler er vist i artikkelen fra CreativePro, der dette er hentet fra. Linker nedenfor.

Beta utgave av iOS 7 fikk alle developers i går, andre vanlig dødelige må vente til «this fall». Men en svært god presentasjon og gjennomgang av nye iOS 7 er å finne hos Apple, — all tekst selvfølgelig i Helvetica Neue…

Linker:
iOS 7 design
Helvetica vs. Neue Helvetica / TypeTalk /CreativePro
Helvetica: Old and Neue /  Ilene Strizver/ fonts.com

WWDC 2013 Keynote/ Apple Events (også tilgjengelig på Apple TV, egen app)

verdt en töddel…

03/06/2013

umlaut2Töddelen (et pussig ord, som visstnok kommer fra gammelt lavtysk, og betyr brystvorte, ifølge Norsk ordbok), det beskriver to små prikker over en bokstav, og som har konsekvenser for uttalen. Töddelen er ikke bare  populær blant de skinnkledte (som Mötley Crüe og Mötorhead), men har også konnotasjoner for andre.
The Guardian har en artikkel om det britiske kjøkkenfirmaet Möben som bruker töddelen for å høres tysk, med signal om god kvalitet (som Bulthaup og Poggenpohl). En annen kjøkkenutstyrsprodusent har også hengt seg på töddelbølgen, og kaller seg uütensil, denne gang med håp om å bli assosiert med skandinavisk suksess.

Töddelen lever et rart liv i norsk. Den er et diakritisk tegn, som i typografien betegner et lite tegn (ring, prikk, strek, hake osv.) som føyes til en bokstav for å markere en annen uttale enn for bokstaven uten et slikt tegn. Den er en rest fra en tyskorientert fortid, og er hvorfor vi fortsatt skriver Grünerløkka, som uttales med y (men ingen ville skrive Grynerløkka, eller Grunerløkka), og vi bruker benevnelsen gründer, og skriver korrekt: Düsseldorfskolen, München og Göteborg, skjønt på det siste stedsnavnet syndes det meget.

Töddelen endrer lyden, derfor det tyske navn Umlaut, som også er blitt det engelske navnet på töddel: Germanic Umlaut.
Som imidlertid ikke må forveksles med de to prikkene når de brukes som trema, et annet diakritisk tegn, som i Citroën eller Noël, eller for den saks skyld Moët & Chandon, hvor trema betyr at begge vokaler skal uttales.

Vi har også uttrykket «ikke en tøddel», i betydning «bitte liten del, grann», som vanligvis skrives ikke med töddel, med med ø, og som ikke har med brystvorter å gjøre, men visstnok kommer fra det at en töddel var  den minste myntenhet i gammel hebraisk myntregning:
Matt. 5,18: «For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.»

Wikipedia er som vanlig en god kilde.
Der står også om opprinnelsen til vår norske bolle-å, som danskerne kaller den:
Ringen over bokstaven a, å, som i ordet «får» regnes ikke som et diakritisk tegn. Opprinnelsen til ringen er at man skrev en liten a over en vanlig a, og historisk regnes dette som en ligatur.

Så vet man det!

Hvordan du får de forskjellige diakritiske tegn på din Mac:
>> 99MacTips  #51.

Linker:
Why Moben wanted to be Möben/ The Guardian (20.04.06)
Diakritiske tegn/ Wikipedia