Posts Tagged ‘font stuff’

semiotikk…

17/12/2016

skjermbilde-2016-12-17-kl-13-06-28

«Semiotikk, læren om tegn og tegnbrukende atferd, også omtalt som semiologi» (snl.no).

Hva hendte med symbolene på modifiseringstastene?
Slik som de nye MacBook Pro vises på bildene  er tegnene for hhv. tab (tabulator), caps (skift), caps lock (skiftlås) option (tilvalg) erstattet med tekst, se ovenfor (MBP ennå ikke tilgjengelig i Norge, så norsk tastatur avventes).

Underlig, siden symbolene for disse funksjonene nettopp er språklig nøytrale, sett i forhold til de mange tastaturer Apple produserer for forskjellige språk. Ble det for vanskelig? Diverse søk omkring på nettet viser foreløpig ingen forklaring på dette, men mye annet dukket opp (som vanlig…)

Som denne artikkelen på macworld, hvor Christopher Phin skriver om hvordan man kan bestemme alderen på en Macbruker, alt etter hva han/hun kaller den andre modifiseringstasten på et Apple tastatur. For en moderne bruker, er det Alt-tasten, for en veteran er det Tilvalg-tasten, og for den garvede urbruker er det lukket Epletast.

Les artikkelen her: Think Retro: Open Apple, closed Apple / macworld.com

Her må tilføyes et annet kriterium, nemlig forholdet til Kommando-tasten. Den hadde tidligere, fra 1984, et Apple-logo (sammen med Susan Kare’s svenske «severdigheter» symbol, les historien, og se et interessant intervju med Susan Kare, på link nedenfor), og ble derfor, blant oss veteraner, alltid kalt «Epletasten»— også selv etter at logo forsvant, i 2007, erstattet av «Cmd»  — til forvirring for nye brukere (se nedenfor, mitt Macintosh tastatur fra 1990).

img_3526
For spesielt interesserte:
The untold story of why the Command key replaced the Apple key on your Mac, av Chris Smith, hos BGR (2014).
link her

Apple tastaturer og typografi…

07/06/2015

Apples nye font*) San Francisco, for Apple Watch, har blitt en snakkis i det typografiske miljø. Ikke uventet; det er ikke ofte Apple skifter font, og underlig nok for andre, ikke-typophile, så skaper fonter og fontbruk sterkt engasjement (den siste endringen i OS X Yosemite fra Lucia Grande til Helvetica Ultra Light gikk ikke upåaktet hen…)

Når det gjelder Apple Watch, siden vi her i utkanten ennå ikke får sett dette «i verkliga livet», må vi foreløpig støtte oss til internettdiskusjonen. Men det viser seg at fonten nå også er brukt på den nye MacBook, introdusert 9. mars i år — så ta en sjekk, hvis du er en lykkelig eier av den nye. Se f.eks. på «K» og «M» og «C». Apple sier den nye fonten er designet for bedre lesbarhet på den mindre skjermen til Apple Watch, derfor bl.a. en lett Condensed form. Siden Apple liker å ha ting helhetlig på plass, kan vi kanskje regne med at San Francisco snart dukker opp på deres andre tastaturer også.

macbokk nye

Så hvilken tastaturfont har San Francisco erstattet? Ta en kikk på tastaturet ditt: det er VAG Rounded Light (utviklet i 1979 av Gerry Barney m.fl., for Volkswagen AG, som deres corporate typeface). Den kom på alle nye iBook modeller, PowerBooks etter 2003, og MacBooks, MacBooks Pro, MacBooks Air, og Apple tastaturer fra august 2007 til nå 2015. Spesielt ved fonten er at avslutning av alle stammer er avrundet, derav navnet (Volkswagen derimot sluttet å bruke fonten tilbake i 1992).

VAG Rounded Light 1979

De første Apple tastaturene kom forøvrig med Univers 57 (Condensed Oblique) design Adrian Frutiger i 1957, valgt av Apples industrial design partner Hartmut Esslinger i Frog Design (som også sto for Apples dengang nye helt white look).
220px-PowerBook_Univers_keycaps
Apple har fra starten av vært opptatt av typografi, og god typografi. Helt siden Steve Jobs meldte seg på et kurs i kalligrafi da han studerte ved Stanford, og fikk en a-ha opplevelse. Det var grunnen til at den første Macintosh kom bl.a. med en ekte Helvetica, med lisens betalt til (i motsetning til Microsoft, som ikke ville betale lisens, og startet med en egen piratkopi: Arial). Pluss egne fonter designet av Susan Kare. De fikk alle bynavn, som Chicago, Geneva — og faktisk også en som het San Francisco, som altså nå også den nye for Apple Watch.

Skjermbilde 2015-06-07 kl. 14.10.30

*) det heter selvfølgelig skrift og skriftsnitt (> MacTips #50) hvis man skal være typografisk korrekt på norsk, men engelske font er så etablert i dagligtalen nå, selv blandt typophile, at det forhåpentligvis kan brukes her uten  å bli arrestert av oppmerksomme lesere.

 

Helvetica…

06/03/2014

Pen bruk av Helvetica oppdaget i sentrum — og kudos til den som  har hatt idéen til elegante  ekte snart blomstrende grener i utstillingsmonteren mellom de to glassene.

Helvetica har av naturlige grunner ikke norsk «å» som standard glyff, men ringen som er satt på her her i overkant stor, og ikke elegant. Dertil ligger den nedpå «a»en. Ikke så vellykket akkurat det.
Og hvorfor velge Futura for brødteksten nedenfor?

Den nye logoen til Air France er på plass (laget av BrandImage), men hvorfor AIRFRANCE i ett ord? Det ser ut som en komitebeslutning for å få noe nytt. Den forrige som Roger Excoffon laget i hans egen Antique Olive hadde karakter og tydelighet (se før og efter nedenfor).

Ikke alt nytt er like vellykket… det er dessverre nok av eksempler (som Statoils amputerte rosa Selburose….)

IMG_0640

airfrance_logo

movie fonts: en førjulsquiz…

06/12/2013

movie fonts
Mens stormen raser her på Vestlandet, og hvis du fortsatt har strøm og nett tilgang, så her en uformell typophil førjulsquiz, med takk til Linotype og desemberutgaven av deres  weblog LinoLetter.
Klarer du (eller noen av dine kolleger) å identifisere fontene brukt på disse nye kinoplakatene? Linotype har gjort denne en gang før, men nå med nye plakater – men er det nye fonter?, eller holder klassikerne stand?

Løsningen finnes på Linotypes blog her… (ikke titt) med stoff omkring både filmene, og fontene. Happy hunting!

00Schneider_thumb Gravity_thumb 2Guns_thumb WhiteHouse_thumb WorldsEnd_thumb Rush_thumb Prisoners_thumb Spieltrieb_thumb

Helvetica finpuss for iOS 7 beta…

09/07/2013

Apple slapp i går  tredje beta utgave av iOS 7 (det nye operativsystemet for iPhone, iPod og iPad).
For oss typophile var det interessant å se at Helvetica som vi gledet oss over, nå er justert opp i vekt til Helvetica Neue Regular, fra den første Helvetica Neue Ultra Light.

Som tidligere kommentert, Ultra Light er vakker og svært elegant, på en vanlig skjerm, men blir kanskje vel tynn på en liten skjerm, spesielt som hvit på farvet bakgrunn, noe som vises godt på Apples egen presentasjon av iOS 7 , se f.eks. på Weather og Notification Center.
Hvit tekst på svart /mørk bakgrunn er av forskjellige fysiske årsaker mer strevsom å lese i større mengder. Det gir større kontrast, og lyset som treffer hvert ord reflekteres og glir i hverandre, i motsetning til svart på hvitt, hvor lyset som faller på teksten absorberes. Mange husker  kanskje  tidligere tiders heftig entusiastiske websider (de finnes fortsatt!) med endeløse tekstblokker i hvitt på svart. En svart font som bare omgjøres direkte til hvit på svart, vil også oppleves som tynnere, og bør derfor alltid gis en tyngre vekt.

Litt synd å skifte kanskje, men av de mange, mange millioner fremtidige brukere er det ikke alle som er rundt 20 år med 20/20 syn…

SafariScreenSnapz002
Første utgave ovenfor. Den nye utgaven, nedenfor. Forskjellen vises på en gif laget av @cabel, se den her

notificationcenterMer opp oppdateringen hos macrumors.com

verdt en töddel…

03/06/2013

umlaut2Töddelen (et pussig ord, som visstnok kommer fra gammelt lavtysk, og betyr brystvorte, ifølge Norsk ordbok), det beskriver to små prikker over en bokstav, og som har konsekvenser for uttalen. Töddelen er ikke bare  populær blant de skinnkledte (som Mötley Crüe og Mötorhead), men har også konnotasjoner for andre.
The Guardian har en artikkel om det britiske kjøkkenfirmaet Möben som bruker töddelen for å høres tysk, med signal om god kvalitet (som Bulthaup og Poggenpohl). En annen kjøkkenutstyrsprodusent har også hengt seg på töddelbølgen, og kaller seg uütensil, denne gang med håp om å bli assosiert med skandinavisk suksess.

Töddelen lever et rart liv i norsk. Den er et diakritisk tegn, som i typografien betegner et lite tegn (ring, prikk, strek, hake osv.) som føyes til en bokstav for å markere en annen uttale enn for bokstaven uten et slikt tegn. Den er en rest fra en tyskorientert fortid, og er hvorfor vi fortsatt skriver Grünerløkka, som uttales med y (men ingen ville skrive Grynerløkka, eller Grunerløkka), og vi bruker benevnelsen gründer, og skriver korrekt: Düsseldorfskolen, München og Göteborg, skjønt på det siste stedsnavnet syndes det meget.

Töddelen endrer lyden, derfor det tyske navn Umlaut, som også er blitt det engelske navnet på töddel: Germanic Umlaut.
Som imidlertid ikke må forveksles med de to prikkene når de brukes som trema, et annet diakritisk tegn, som i Citroën eller Noël, eller for den saks skyld Moët & Chandon, hvor trema betyr at begge vokaler skal uttales.

Vi har også uttrykket «ikke en tøddel», i betydning «bitte liten del, grann», som vanligvis skrives ikke med töddel, med med ø, og som ikke har med brystvorter å gjøre, men visstnok kommer fra det at en töddel var  den minste myntenhet i gammel hebraisk myntregning:
Matt. 5,18: «For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.»

Wikipedia er som vanlig en god kilde.
Der står også om opprinnelsen til vår norske bolle-å, som danskerne kaller den:
Ringen over bokstaven a, å, som i ordet «får» regnes ikke som et diakritisk tegn. Opprinnelsen til ringen er at man skrev en liten a over en vanlig a, og historisk regnes dette som en ligatur.

Så vet man det!

Hvordan du får de forskjellige diakritiske tegn på din Mac:
>> 99MacTips  #51.

Linker:
Why Moben wanted to be Möben/ The Guardian (20.04.06)
Diakritiske tegn/ Wikipedia

Bodoni i 200 år…

18/05/2013

bodoni portrait

Giambattista BODONI (1740-1813) ledet det hertuglige trykkeri i Parma, Italia fra 1768 til sin død. I løpet av disse årene produserte han rekke på rekke av vakre bøker, hvor ikke minst tittelsidene regnes blant de vakreste eksempler på nyklassisistisk  boktrykkerkunst. Hans «Manuale Tipografica» (1818) regnes som hans hovedverk — med 142 (!) serier av skriftsnitt.

Ved siden av en omfattende virksomhet som typograf, trykker og forlegger, var han også historiens mest produktive stempelskjærer. En oversikt laget i 1840 av hans enke, lister opp 25.491 stempler og 50.283 matriser (!). Et enormt arbeide, i tillegg til alt det andre han drev med.
Bodoni videreutviklet i sine skriftsnitt den nyklassisistiske trend som var startet i slutten av det forrige århundret av konkurrenten Firmin Didot (1764-1836) og karakteriseres ved (svært!) tynne, horisontale seriffer, vertikale akser, og høy kontrast mellom tykke og tynne streker.

Den BODONI skriftfamilien vi kjenner i dag ble laget av Morris Fuller Benton i 1910 for American Type Founders — den første skriftfamile med navnet Bodoni, og fortsatt den viktigste. Benton var inspirert av de originale Bodoni skriftsnittene, men måtte dengang naturlig nok ta hensyn finansielle og ikke minst mekaniske begrensninger. I dagens digitale utgaver og trykkteknikk kan Bodonis originale skriftsnitt igjen reproduseres uten vanskeligheter, og vi kan undres og imponeres over at hver enkelt bokstav og glyff, i alle punkstørrelser, opprinnelig ble skåret ut i metall.

200-årsdagen for Bodonis død gir anledning til markering på mange måter. Blant annet ved prosjektet kalt Compulsive Bodoni, i regi av to italienske designere: Riccardo Olocco og Jonathan Pierini. Compulsive Bodoni ble også navnet  på et prosjekt de laget for vise deres Parmigiano Typographic System, dedisert til Bodoni.

Compulsive Bodoni presenterer både skriften og dens utvikling med en serie multi-media events med videoer, spesielle musikkstykker og grafiske utstillinger.

linker:
Wikipedia, om Giambattista Bodoni (eng. utg.)
Wikipedia, om Bodoni, skriften (eng. utg.)

Side 10 fra digitalt essay «Skrift& typografi» © Paal Ovrum 2005:

bodoni bio

et bokstavskjerf under juletreet?

21/11/2012

 

Er typopomani helbredbart? Ikke det, tydeligvis. På bokmessen i Frankfurt dukket den kinesiske designeren Chifun Wong  opp med dette bokstavskjerfet («Typoschal Weiß»), utført i hvitt Microfiber Velourlær, og Helvetica selvfølgelig. Skjerfet selges online, 50 Euro pr. stk.,  kun fra Verlag Schmidt, på deres website, link her med flere bilder.
Størrelse 160 x 10 cm.


 

 

IKEA: fremtiden er ikke lenger Futura…

25/07/2012

Efter 50 år (!) med den ikoniske Futura fonten i sitt markedsmateriell, skiftet IKEA over til Verdana i august 2009. Det skjedde i det stille, men da katalogen for 2010 landet omkring på verdens dørmatter, var det ikke til å unngå at noen registrerte forandringen (katalogen har et opplag på over 200 millioner (!), og er visstnok verdens tredje mest trykte bok, nest efter Bibelen — og Harry Potter).
Ikke bare grafiske designere reagerte, også for mange andre var IKEAs grafiske uttrykk en del av IKEAs identitet, og en del av deres brand som et sterkt designorientert selskap. Uten å kjenne til hverken typografi eller grafisk historie, ble Futura assosiert med en ren, enkel og moderne design. Folk engasjerte seg, Time magazine og Associated Press skrev om kontroversen, Business Week, designmagasiner og websites ojet seg over hva IKEA her hadde gjort, og kommentarene var mange og engasjerte. The New York Times skrev at forandringen til Verdana var så støtende for mange fordi det stred mot de design prinsipper som IKEA nettopp var kjent for.

Så hvorfor all denne opphisselse over Verdana?
Matthew Carter, en nestor innenfor fontdesign, laget Verdana i 1996 for Microsofts nettleser Explorer, spesielt utformet for nettlesning på datidens små og lavoppløste dataskjermer. Derfor den nå så underlige horisontale foten på tallet «1», for å skille fra minuskel «l», og tilsvarende på versal «I», for å skille fra versal «l»:

Verdana gjorde jobben i sin tid, og for sin tid. Men siden Microsoft lot den følge med i pakken med Windows og Explorer, er den blitt en av de mest brukte webfontene — men, nesten aldri brukt som trykkfont. Før nå, hvor den dukker opp her og der, også som skilting.
Men innen grafisk design er det ikke god typografi bare å skalere opp en font som er beregnet for lesning. Gode fonter leveres derfor også i større punktstørrelser som Display fonts, beregnet nettopp for de store formater, og bearbeidet og justert for dette. Verdana var aldri tenkt fra Carters side å skulle være hverken trykkfont eller Display font.

Futura derimot er en trykkfont med lang fartstid: gjort av Bauhaus-inspirerte Paul Renner i 1928. Den er blitt en klassiker, som har stått seg opp gjennom tidene, med sitt renslige, ryddige design, enkel og likevel spesiell og karakteristisk, med sine store overhøyder og stramme geometri. Brukt av Volkswagen i deres ikoniske Beetle annonser  på 60-tallet, og av Shell og HP i deres annonser. IKEA fikk til og med laget en spesialmodifisert utgave av Futura, med flere størrelser og vekter, i en egen Ikea Sans utgave. Å argumentere som de gjør nå, med at de ønsket samme font på både web og i trykk, holder ikke, med IKEAs ressurser det hadde ikke vært noe problem å gjøre en Futura-variant for visning på nett. Verdana er ikke en trykk-font.

Nå står IKEA uten grafisk identidet og karakter, med en forvokst Verdana, feilplasert, og katalogen ser ut som en hvilken som helst postordrekatalog som fyller i postkassen. Trist, når det var så bra…

For spesielt interesserte, noen linker:
idg design blog
cap & design

the guardian (photo gallery on futura)

 

«the quick brown fox jumps over the lazy dog»

24/06/2012

Alle som jobber med typografi og skrift kjenner dette pangram, dvs. et uttrykk som inneholder alle bokstavene i alfabetet (vil du ha med tallene også, kan du legge til: «1234567890 times»). Det er en rask og klassisk måte å presentere alle bokstavene i en font på (i det engelske alfabet, nødvendigvis, for noe tilsvarende for norsk, med våre sære tre siste, eksisterer ikke, såvidt vites).

Hvem som fant på dette i sin tid, er bevart i historiens mørke. Men utrolig nok: på YouTube  finnes en video  hvor nettopp pangrammet blir levendegjort:

For de fleste tilfeller, hvor man har begrenset plass til rådighet, har ordet Hamburgers eller Hamburgerfont blitt brukt.  Her vises de tre viktigste bokstavene som alltid skiller en font fra en annen: h, g, og e.
Mange har forsøkt seg med andre varianter, men The quick brown fox holder stadig stand, som den beste.

Erik Spiekermann, i sin bok «Stop Stealing Sheep & find out how type works» (som anbefales hvis du ikke alt har den) bruker ordet Handgloves. Det har bokstavstammen i h, det har a og g, de mest karakteristiske bokstavene i noen font, det viser hvordan en kurve møter en stamme i n og d, det har den runde med o, og diagonalene med v.

Mye å tenke på, for de som tror det bare er å trå i vei og lage en font…

Kilde, og takk, til: «Just My Type» av Simon Garfield