Posts Tagged ‘type history’

Bodoni i 200 år…

18/05/2013

bodoni portrait

Giambattista BODONI (1740-1813) ledet det hertuglige trykkeri i Parma, Italia fra 1768 til sin død. I løpet av disse årene produserte han rekke på rekke av vakre bøker, hvor ikke minst tittelsidene regnes blant de vakreste eksempler på nyklassisistisk  boktrykkerkunst. Hans «Manuale Tipografica» (1818) regnes som hans hovedverk — med 142 (!) serier av skriftsnitt.

Ved siden av en omfattende virksomhet som typograf, trykker og forlegger, var han også historiens mest produktive stempelskjærer. En oversikt laget i 1840 av hans enke, lister opp 25.491 stempler og 50.283 matriser (!). Et enormt arbeide, i tillegg til alt det andre han drev med.
Bodoni videreutviklet i sine skriftsnitt den nyklassisistiske trend som var startet i slutten av det forrige århundret av konkurrenten Firmin Didot (1764-1836) og karakteriseres ved (svært!) tynne, horisontale seriffer, vertikale akser, og høy kontrast mellom tykke og tynne streker.

Den BODONI skriftfamilien vi kjenner i dag ble laget av Morris Fuller Benton i 1910 for American Type Founders — den første skriftfamile med navnet Bodoni, og fortsatt den viktigste. Benton var inspirert av de originale Bodoni skriftsnittene, men måtte dengang naturlig nok ta hensyn finansielle og ikke minst mekaniske begrensninger. I dagens digitale utgaver og trykkteknikk kan Bodonis originale skriftsnitt igjen reproduseres uten vanskeligheter, og vi kan undres og imponeres over at hver enkelt bokstav og glyff, i alle punkstørrelser, opprinnelig ble skåret ut i metall.

200-årsdagen for Bodonis død gir anledning til markering på mange måter. Blant annet ved prosjektet kalt Compulsive Bodoni, i regi av to italienske designere: Riccardo Olocco og Jonathan Pierini. Compulsive Bodoni ble også navnet  på et prosjekt de laget for vise deres Parmigiano Typographic System, dedisert til Bodoni.

Compulsive Bodoni presenterer både skriften og dens utvikling med en serie multi-media events med videoer, spesielle musikkstykker og grafiske utstillinger.

linker:
Wikipedia, om Giambattista Bodoni (eng. utg.)
Wikipedia, om Bodoni, skriften (eng. utg.)

Side 10 fra digitalt essay «Skrift& typografi» © Paal Ovrum 2005:

bodoni bio

skikkelig backup…

18/04/2013

Europas eldste intakte bok, fra år 698, ble nylig solgt til British Library, London. For 9 millioner pund. Boken ble i sin tid skrevet av St. Cuthbert på Lindisfarne, og fulgte ham i hans kiste. Så boken er over 900 år gammel — og perfekt lesbar. På latin, håndskrevet i vakker uncialskrift. Se hvor klar og presis skriften er:

SafariScreenSnapz005
Hvordan ser vår e-bok ut om 900 år?…

les mer på bbb.co.uk
(
NB: hvis du stusser over at damen får bla i boken uten hvite bomullshansker, så er det visstnok slik at hvis du er ren på hendene, så har skinn (og pergament) faktisk godt av det mikroskopiske hudfettet den får).

om å lære å se…

16/01/2013

om at se

Inge Druckrey (f. 1940), utdannet ved Kunstgewerbeschule Basel, Sveits. Designer og pedagog, og en av de første som på 1960-tallet brakte sveitsisk designfilosofi til USA, hvor hun i over 40 år har undervist ved ledende universiteter og designhøyskoler. Hun har vært publisert i alt som er av designtidsskrifter, bl.a. Graphis, og er representert med arbeider i den permanente samlingen til MOMA og flere andre.
(fra Wikipedia, mer der…)
Denne dokumentaren, laget av Andrei Severny, produsert av Edward Tufte,  er om hennes arbeider og hennes lærergjerning: det å lære andre å se, om viktigheten av å tegne, om å undervise om grafisk design, kalligrafi  og typografi. Mye godt og vakkert, unn deg å se den i fullskjerm.

Kommentarene fra Matthew Carter og Luke Geissbuhler, sier det meste:
“This [film] is about patient and dedicated teaching, about learning to look and visualize in order to design, about the importance of drawing. It is one designer’s personal experience of issues that face all designers, expressed with sympathy and encouragement, and illustrated with examples of Inge [Druckrey]’s own work and that of grateful generations of her students. There are simple phrases that give insights into complex matters, for example that letterforms are ‘memories of motion.’ Above all, it is characteristic of Inge that in this examination of basic principles the word “beautiful” is used several times.”
Matthew Carter, type designer, MacArthur Fellow

“This film is absolutely beautiful. I’m so impressed with it and learned so much in such a compact piece. I feel like it picked up where Helvetica left off with the subtle principles of typographical balance and some early history stemming from the human hand. Your wonderful teaching approach comes through loud and clear and stands as an inspiration and model for others including myself. This is fantastic.”
Luke Geissbuhler, Cinematographer of Helvetica and other films

«Mind the gap!»…The Tube 150 år

15/01/2013

i00001yn
10. januar fylte The Tube 150 år. Grafiske designere og typophile tenker straks på henholdsvis Edward Johnstons ikoniske skrift fra 1916, og hans evig berømte ikon for The Tube: rundellen (bilde ovenfor) — og ikke mindre, Harry Becks ikke mindre ikoniske diagrammatiske kart (originalen fra 1933 på bilde nedenfor) over det som dengang var verdens lengste banenett. Ofte kopiert, men aldri overgått. Corporate Design på sitt beste, og langt, langt forut for sin tid.

Harry Beck’s original map

Harry Beck’s original map

Alt dette startet ved at én mann: London Transports daværende Chief Executive, Frank Pick, så behovet for ikke bare å levere god service, men også å kommunisere organisasjonens mål og hensikter. Om ikke det første eksempel, så er London Transports opplegg i allefall det beste og lengst levende eksempel på eksemplarisk Corporate Design. Ikke bare initierte Pick god design på skilting og teksting, men han engasjerte datidens ledendre grafiske designere også for alt annet reklamemateriell. Plakatene fra dengang er uovertrufne i stil og innhold (> Designed for London boken, mer nedenfor).

font.logo_-1024x434

Edward Johnstons berømte rundel-ikon, og font

Historien om tilblivelsen er god lesning, og aktuell på mange måter også i dag, hvor ikke mange har samme klare holdning og identitet som London Transport, still going very strong. God litteratur på temaet listet opp nedenfor (alle er tilgjengelig på amazon.co.uk):

Litteratur:

Mr. Beck’s Underground Map
by Ken Garland 1994, ISBN 1 85414 168 6
(«The book describes the enormous care, craft, thought, and hard work of Harry Beck that went on for decades–exactly what it takes to do great information design and so in contrast to the quick-and-dirty practices and thinking of commercial art. Garland’s book is also a model for writing histories of great information designs.»)
Edward Tufte, January 11, 2002

Designed for London/ 150 Years of Transport Design
by O. Green & J. Rewse-Davies 1995, ISBN 1 85669 064 4
(«During the 1920s and 1930s, London Transport, and its predecessor the Underground Group, developed a co-ordinated design policy which encompassed not only vehicles but also architecture, posters, signage and typography. London’s buses and Underground were among the most sophisticated in the world; stations, notably those designed by Charles Holden, provided some of the best examples of modern architecture in Britain, and the most exciting avant-garde designers were commissioned to publicize the transport system through posters, turning tube stations into art galleries.»)

Underground Architecture
by David Lawrence 1994, ISBN 1 85414 160 0
Omfattende og detaljert dokumentasjon over stasjonene, fra de tidligste til de seneste prosjekter.

Linker:
london transport museum
Harry Beck’s Map

en fleuron…

13/12/2012

TextEditScreenSnapz001
Et typografisk lite hjerte , og litt typografisk historikk i denne juletid, med alle sine hjerter overalt og allesteds, og hvor man kan reflektere over historiens gang…

«Thi Sed og Skik forandres meget, alt som Tiderne lider, og Menneskenes Tro forandres og de tenker anderledes om mange Ting. Men Menneskenes Hjerter forandres aldeles intet i alle Dage.»
      — Sigrid Undset/ Fortællinger om kong Arthur og ridderne av det runde bord (1915)

Skrift og typografi er en av våre eldste kunstarter, og sammen med bokstavene har også andre glyffer fulgt med inn i vår digitale hverdag.
Innen typografien er en fleuron et stilisert floralt ornament, eller glyff, i blomst- eller bladform, og finnes anvendt allerede i tidlige greske skrifter.
Navnet fleuron kommer fra det gammelfranske ordet floron for blomst. Den som er vist her, er den eldste og mest kjente fleuron: ofte kalt et Aldusblad (Unicode U+2766), etter den venezianske boktrykker (og første forlegger) Aldus Manutius (1448-1515), som anvendte tegnet som dekor, og som betegnelse på avslutning av et tekstavsnitt. Andre navn er det engelske «Floral heart», og «hedera» (eføyblad) ❧

Den øverste her er fra Hermann Zapfs Dingbats font, som du har på Mac-en din som standard font. Den nederste en variant (U+2767), som anvendes rotert liggende, som et kulepunkt. Kan også påtreffes speilvendt (U+2619).

I 99 MacTips for Mountain Lion #49 vises den som et eksempel på hvordan den kan forstørres skikkelig opp, og brukes som en illustrasjon.
Aldusbladet er også brukt i logoen til Verlag Hermann Schmidt i Mainz. Klikker du denne linken, ser du Aldusbladet også i deres favicon

Unknown
Update: det skal også nevnes at denne fleuron, og flere andre, i tillegg til Zapf Dingbats, også finnes i fonten Hoefler Text (sjekk Ornaments i din Fontbok). Fonten, som er en moderne Antikva Serif, ble i sin tid (1991) laget for Apple Computer (som de het dengang) av Jonathan Hoefler, for å demonstrere de nye typografiske mulighetene. Den har vært levert med i Mac OS siden System 7.5.

Linotype — The Movie…

16/10/2012


Genius. Passion. And really hot metal. Thomas Edison called it the “Eighth Wonder of the World.” Without it, there would be no daily newspapers and few books. Even the internet owes it a debt. This is the surprisingly emotional tale…

Som tidligere skrevet om, flittige ildsjeler har i lang tid (nesten 2 år) arbeidet med å lage en film om Linotype-maskinen. Nå er filmen klar, og kan kjøpes på deres websiteshop her, både som DVD og Blu-ray, eller faktisk også lånes på iTunes.
Mer å se på Linotype channel på YouTube.

line-of-type… get it?

et 3D bokstavmuseum…?

12/10/2012

Hvorfor ikke. Her er nok en grunn  for typophile til å besøke Berlin: et privat finansiert museum over 3D bokstaver i alle former. Berlin er ellers alltid en reise verdt.
(fra Linotype newsletter October 2012)

 

A historical »H« from Berlin’s former central station (now the Ostbahnhof) on its way to the gallery.

 

BUCHSTABENMUSEUM SHOWROOM
Berlin Carré, 1st Floor, Karl-Liebknecht-Straße 13, 10178 Berlin (Mitte district)
Public Transport U, S, Tram, Bus Alexanderplatz
Opening hours Thu–Sat 
1–3pm

Entry 2,50 Euro

IKEA: fremtiden er ikke lenger Futura…

25/07/2012

Efter 50 år (!) med den ikoniske Futura fonten i sitt markedsmateriell, skiftet IKEA over til Verdana i august 2009. Det skjedde i det stille, men da katalogen for 2010 landet omkring på verdens dørmatter, var det ikke til å unngå at noen registrerte forandringen (katalogen har et opplag på over 200 millioner (!), og er visstnok verdens tredje mest trykte bok, nest efter Bibelen — og Harry Potter).
Ikke bare grafiske designere reagerte, også for mange andre var IKEAs grafiske uttrykk en del av IKEAs identitet, og en del av deres brand som et sterkt designorientert selskap. Uten å kjenne til hverken typografi eller grafisk historie, ble Futura assosiert med en ren, enkel og moderne design. Folk engasjerte seg, Time magazine og Associated Press skrev om kontroversen, Business Week, designmagasiner og websites ojet seg over hva IKEA her hadde gjort, og kommentarene var mange og engasjerte. The New York Times skrev at forandringen til Verdana var så støtende for mange fordi det stred mot de design prinsipper som IKEA nettopp var kjent for.

Så hvorfor all denne opphisselse over Verdana?
Matthew Carter, en nestor innenfor fontdesign, laget Verdana i 1996 for Microsofts nettleser Explorer, spesielt utformet for nettlesning på datidens små og lavoppløste dataskjermer. Derfor den nå så underlige horisontale foten på tallet «1», for å skille fra minuskel «l», og tilsvarende på versal «I», for å skille fra versal «l»:

Verdana gjorde jobben i sin tid, og for sin tid. Men siden Microsoft lot den følge med i pakken med Windows og Explorer, er den blitt en av de mest brukte webfontene — men, nesten aldri brukt som trykkfont. Før nå, hvor den dukker opp her og der, også som skilting.
Men innen grafisk design er det ikke god typografi bare å skalere opp en font som er beregnet for lesning. Gode fonter leveres derfor også i større punktstørrelser som Display fonts, beregnet nettopp for de store formater, og bearbeidet og justert for dette. Verdana var aldri tenkt fra Carters side å skulle være hverken trykkfont eller Display font.

Futura derimot er en trykkfont med lang fartstid: gjort av Bauhaus-inspirerte Paul Renner i 1928. Den er blitt en klassiker, som har stått seg opp gjennom tidene, med sitt renslige, ryddige design, enkel og likevel spesiell og karakteristisk, med sine store overhøyder og stramme geometri. Brukt av Volkswagen i deres ikoniske Beetle annonser  på 60-tallet, og av Shell og HP i deres annonser. IKEA fikk til og med laget en spesialmodifisert utgave av Futura, med flere størrelser og vekter, i en egen Ikea Sans utgave. Å argumentere som de gjør nå, med at de ønsket samme font på både web og i trykk, holder ikke, med IKEAs ressurser det hadde ikke vært noe problem å gjøre en Futura-variant for visning på nett. Verdana er ikke en trykk-font.

Nå står IKEA uten grafisk identidet og karakter, med en forvokst Verdana, feilplasert, og katalogen ser ut som en hvilken som helst postordrekatalog som fyller i postkassen. Trist, når det var så bra…

For spesielt interesserte, noen linker:
idg design blog
cap & design

the guardian (photo gallery on futura)

 

«the quick brown fox jumps over the lazy dog»

24/06/2012

Alle som jobber med typografi og skrift kjenner dette pangram, dvs. et uttrykk som inneholder alle bokstavene i alfabetet (vil du ha med tallene også, kan du legge til: «1234567890 times»). Det er en rask og klassisk måte å presentere alle bokstavene i en font på (i det engelske alfabet, nødvendigvis, for noe tilsvarende for norsk, med våre sære tre siste, eksisterer ikke, såvidt vites).

Hvem som fant på dette i sin tid, er bevart i historiens mørke. Men utrolig nok: på YouTube  finnes en video  hvor nettopp pangrammet blir levendegjort:

For de fleste tilfeller, hvor man har begrenset plass til rådighet, har ordet Hamburgers eller Hamburgerfont blitt brukt.  Her vises de tre viktigste bokstavene som alltid skiller en font fra en annen: h, g, og e.
Mange har forsøkt seg med andre varianter, men The quick brown fox holder stadig stand, som den beste.

Erik Spiekermann, i sin bok «Stop Stealing Sheep & find out how type works» (som anbefales hvis du ikke alt har den) bruker ordet Handgloves. Det har bokstavstammen i h, det har a og g, de mest karakteristiske bokstavene i noen font, det viser hvordan en kurve møter en stamme i n og d, det har den runde med o, og diagonalene med v.

Mye å tenke på, for de som tror det bare er å trå i vei og lage en font…

Kilde, og takk, til: «Just My Type» av Simon Garfield 

«Just My Type…»

03/06/2012

© Simon Garfield

Enda en bok om fonter? — vel, noen av oss kan aldri få nok. Simon Garfield er en av disse, og han har skrevet en noe anderledes bok om typografi, eller fonter, om du vil. Full av interessante fakta og pussige anekdoter både om fonter og deres tilblivelse. Når han åpner med å sitere fra Steve Jobs’ berømte Commencement address på Stanford U, hvor Jobs snakker om hvordan han først ble opptatt av kalligrafi og fonter, så vet en typophile at forfatteren er på riktig spor:

«Throughout the campus every poster, every label on every drawer, was beautifully hand calligraphed. Because I had dropped out and didn’t have to take the normal classes, I decided to take a calligraphy class to learn how to do this. I learned about serif and san serif typefaces, about varying the amount of space between different letter combinations, about what makes great typography great. It was beautiful, historical, artistically subtle in a way that science can’t capture, and I found it fascinating.

None of this had even a hope of any practical application in my life. But ten years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. And we designed it all into the Mac. It was the first computer with beautiful typography (…)»

—Steve Jobs  (> hele talen her)

Garfield skuffer ikke. Han krediterer Erik Spiekermann som den første som beskrev symptomene på typomani, det at man ikke kan gå forbi et skilt eller lese en tekst uten å måtte sjekke hvilken font som er brukt. Selv synes jeg typophile (som i Anglophile) er et hyggeligere ord, som dekker det samme, men kanskje ikke så manisk i uttrykket. En svært lesverdig bok.
Kan kjøpes på Amazon (som har «Look inside» på boken).

Les Simon Garfields egen blog, som bl.a. har et utdrag fra boken: Chapter 4, om Matthew Carter (Verdana osv.) og feilanvendt typografi i filmer (!), som kan få noen og enhver til å sjekke nøyere neste gang…

Takk til Per Asbjørn Risnes  Jr. i Dagens Næringslivs D2 magasin for boktipset.