Posts Tagged ‘digitalt’

Computer Museum åpnet i Cambridge…

31/07/2013

white_ibm_quoteThe Centre for Computing History åpnet sist weekend i Cambridge, England. Med foreløpig over 80 computere og spillkonsoller utstilt, og alle fullt brukbare. Faktisk oppfordres besøkende til å teste både dem, og de gamle spillene (noen som husker Pong, Space Invaders, Asteroids…?).
Cambridge som sted å være passer godt: det var her mye av utvikling og produksjon ble gjort til å begynne med.

Ikke alle kan besøke Cambridge sånn med det første, men museet har også en omtattende website (litt «under bygging»…), med et søkbart bibliotek: Computers By Manufacturer, People in Computing, Computing Articles, The Companies, Museum Library…

Som de skriver på sin website:
«The history of the computing industry is a fascinating subject. In a short space of time – personal computers have only really been available since 1975 – the computing industry has created the world’s wealthiest man, witnessed some of the worst business decisions on record and generated the largest first year profits for any company in history!

The people, the inventions and the machines that have played key roles in this ongoing and influential story are all here on this site. Read on and enjoy…»
http://www.computinghistory.org.uk

images-1

fra meg til meg…

12/04/2013

migration-assistantÅ flytte over alt innhold fra ens egen slitne Mac til en splitter ny iMac eller Mac Book er kjapt og elegant gjort med Overføringsassistent (> Programmer > Verktøy) eller Oppsettassistent som den heter når du starter opp den nye aller første gang. Men for mange av oss som har fulgt Mac opp gjennom årene, dukker det fort opp skyer i horisonten: hvordan så få ting over fra gammel teknologi på diverse harddisker og utstyr, og over til ny teknologi…

Apple har en lang tradisjon for å bryte tvert, og si slutt er slutt, og nå er det videre med det nye. Som da de droppet diskettleseren på iMac, og mange trodde verden gikk under (noen som savner den nå?). Siste eksempel er Lightning til erstatning for 30-pins forbindelsen på iPhone/iPad.
Med de nye iMacs og MacBook Retina er vi der igjen: ingen CD/DVD leser… og ingen FireWire, ingen Ethernet.

Så det er på’n igjen, med diverse overganger og adaptere, og ingen av dem er akkurat gratis. Forskjellige adaptere og overganger har vært med oss i flere år (f.eks. tidligste for ADB til USB), men kjøper du nå en Mac Book Air, så foreslår Apple opp til 8 forskjellige adaptere: Thunderbolt til Gigabit Ethernet, Thunderbolt til FireWire, Mini DisplayPort til VGA, Mini DisplayPort til DVI, Mini DisplayPort til Dual-Link DVA, ekstra 45W MacSafe 2 Power, MagSafe til MagSafe 2, Mini DP til HDMI

Det er  andre veier rundt dette:
ekstern USB SuperDrive: har du saker og ting på DVD/CDer, er det enkleste å kjøpe en Apple ekstern DVD SuperDrive, med USB tilkobling.
Mac-to-Mac: Har du CD-drive på din gamle Mac, kan du bruke Mac-to-Mac metoden, med å sette opp et lokalt nettverk mellom de to maskinene (> 99 MacTips #62). Metoden har sine begrensninger, siden du ikke kan spille DVD eller musikk CDer, men du kan installere programvare eller overføre data fra en CD. Men siden dette går over nett, i stedet for direkte, vil det nødvendigvis ta lengre tid.
AirDrop: dette, som bare gjelder for nyere Mac-er, setter opp en trådløs, kryptert peer-to-peer forbindelse mellom to eller flere Mac-er i nærheten av hverandre (> 99 MacTips #61).

Simon Jary har vært gjennom dette noen ganger, og skriver i macworld.co.uk en artig artikkel (Apple’s bad cable manners) om egne erfaringer her, og gir samtidig en historisk mimretur over alle de forskjellige kabelsystemene vi har vært gjennom, noen av oss: ADB (Apple Desktop Bus, med hastighet stolte 10 Kb/s); SCSI (Small Computer System Interface, med 40 Mb/s og mer);  USB (Universal Serial Bus: på første iMac 1998, med 12 Mb/s), siste USB 3.o med 5 Gb/s er iallefall kompatbel med USB 2.0, og bruker du fortsatt USB 1.0 for å koble opp annet enn en mus eller et tasta tur, er du en skikkelig tålmodig sjel;  FireWire (Apple’s egen utgave av IEEE 1394 High Speed Serial Bus, nå opp til 400 Mbit/s, eller 800 Mbit/s).

Siste som fikk folk til å steile nå, var lanseringen av den nye Lightning pin connector for iPhone/iPod/iPad, som erstatning for gamle 30-pins utgaven. Skikkelig kult navn, og ja, iPhone 5 kunne gjøres smalere — men hva med alle oss med hauger av høyttalerenheter, docker, batterienheter, og alt mulig rart som er bygget opp rundt 30-pins utgaven (som f.eks. Bowers & Wilkins Zeppelin Mini).
Men, Apple selger selvfølgelig enda en overgang her, til kr. 319…

Simon Jary avslutter med disse ord:

«There comes a time when we laugh at the relative slowness of all technologies. But we’re often tied to them for longer than we expect, forced to attach adaptors like zimmer frames between our new computers and old peripherals.

Grit your teeth, adapt and survive.»

cables
Update: linker:
Apple Support (Overføringsassistent Mac to Mac)
Apple Support (Overføring WIN PC til Mac)
MacHjelp iPhoto: overføre bilder fra WIN til Mac

For spesielt interesserte:
A History of Macintosh Networking
(for typophile, advarsel: Keynote tema Tavle, med Comic Sans…)

«the future is here…»

23/03/2013

«The future is here. It’s just not widely distributed yet.» — William Gibson.

Men noen gjør noe med det. Salman Khan, amerikansk tidligere hedge fund analyst, startet i sin tid med å lage noen matte-hjelp videoer for kusinen som slet med matematikken på skolen. I 2004 begynte han å legge dem ut på YouTube. Det tok av etterhvert, kan man si: i dag følger over 6 millioner elever verden over undervisningen fra hans Kahn Academy hver måned. Kahn Academy startet med å dekke matematikkpensumet, men er senere utvidet til andre felt, som linken til deres website viser til fulle.

Konseptet er basert på å bruke nå tilgjengelig teknologi (iPads, MacBooks) i en dyptgripende annen pedagogikk: faktisk å snu klasseromssituasjonen på hodet (han introduserte begrepet: «the flipped classroom»). Mens klasseromsituasjonen fortsatt stadig/ stort sett er at læreren i sin tildelte tre kvarter undervisningstime bedriver «one size-fits-all» undervisning overfor opp til 30 elever, som  alle representerer ulike (karakter-) nivåer (vi husker alle Gauss-kurven), så snur Kahn det på hodet: elevene jobber individuelt hjemme på egen iPad/ MacBook, i eget tempo, kan stoppe videoen når de vil, kan sjekke opp andre ting, fortsette, får så i klasserommet, å gjøre «hjemmearbeidet med leksene». Hvor læreren nå bruker tiden på å følge opp fremdrift hos den enkelte, sjekker status og fremdrift, og hvor også elever kan snakke med og hjelpe medelever.

Dette er virkelig en gjennomføring av Steve Jobs visjon om hvordan computers skal stå i krysningspunktet mellom « technology and the liberal arts».

I 2011 ble Kahn invitert av Bill Gates til å holde foredrag på TED om Kahn Academy, om hvordan han startet dette, og hvordan det virker, og planene fremover. Se den på en lærerik link nedenfor (og reflekter over egen skolegang…):
https://ted.com/talks/view/id/1090

Dagens (lørdag 23.03.13) utgave av DN Magasinet har en god artikkel om Kahn Academy, og en norsk skole som bruker Kahn Academy i undervisningen:

«På privatskolen CIS (Children’s International School) i Fredrikstad  har alle elevene iPad og hodetelefoner. Ingen bøker. Ingen kladdehefter. Det finnes en app for hvert fag. Bøkene leses i iBooks. Musikkundervisningen skjer på Garageband. Filmer lages i iMovie. YouTube og Pinterest brukes mye. Elevene holder foredrag  i Keynote og svarer på oppgaver i Audience. Skolen er den første norske skolen som har lagt opp matematikk-undervisningen etter Khan Academy.
Privatskolen som er godkjent for 210 elever, og åpnet i fjor høst, har fibernett med hastighet på 30 megabit. Tavlen er erstattet med storskjerm koblet til Apple TV.»


Video fra CIS nettside

som man roper i skogen får man svar…

27/01/2013

google logo eyes50 prosent av verdens nettbrukere bruker Google hver dag. 7,2 milliarder sidetreff hver dag. Hva skjer egentlig når du «googler»? — har du lurt på hvorfor du får akkurat de treffene?

Når du skriver inn søkeordet (eller en setning, med et spørsmål), går det til Googles server — et nettverk av tre millioner sammenkoblede maskiner. En million indeksservere indikerer hvilke sider som har ordene som matcher søket, og hvor disse befinner seg. Dokumentserverne henter frem de lagrede sidene, og algoritmen PageRank måler en sides viktighet ved å løse en ligning med 500 millioner variabler og to milliarder begreper. I tillegg brukes også 57 signaler du har lagt igjen, til å vekte resultatene. Dette er sidene algoritmen tenker at du har mest lyst til å se. Små utdrag genereres for hvert søkeresultat, som sendes tilbake til deg.

Hele prosessen tar omtrent et halvt sekund

Vektingen av søkeresultatene er årsaken til at dine treff er kommer opp som forskjellige fra andres treff, på samme søkeord. Google har lært, og vet hva du interesserer deg for, og leverer skreddersøm. Treffene dine på internett avgjøres av hvem du er, for de nye internettfiltrene skreddersyr søkeresultatene — og reklame — basert på data du legger igjen på nettet. Det gjelder både for Google og Facebook. De kaller det relevans, mens kritikerne kaller det ensretting. Som man roper i skogen får man svar…

kilde: Google/ DN Magasin 26.01.13

Safaris personvern gir deg mange muligheter til å begrense hva du legger igjen på nettet når du surfer. Hvis du lurer på hva du har samlet (uten å vite det) av såkalte «cookies» (no.: informasjonskapsler), kan du sjekke hva du har liggende i Safari > Valg > Personvern. Sjekk under Detaljer her, for å se de enkelte cookies, og velg hvilke du vil fjerne. Mange blir overrasket når de klikker Detaljer-knappen her…
Her kan du fjerne alle nettstedsdata, noe som reduserer sporingen, men det kan også medføre at du blir logget av noen steder, eller at stedene virker anderledes.

Du kan også velge om, og hvordan, du ønsker å blokkere informasjonskapsler, og ikke minst, be nettsteder om ikke å spore deg. Noen steder får du da beskjed om at siden krever cookies for å virke som den skal, andre steder virker bare ikke ditt vanlige brukernavn og passord. Så det blir en vurderingssak, noe av dette må vi leve med.

Safari personvern

Apple history on YouTube

28/05/2012

Av og til forsvinner linker til mer obskure websites man har lagt ut. Så en sjekk på mine linker i sidefeltet under mac history, viste at det var tid for opprydding. Det ga anledning til en stund med digital mimring. Alt ligger jo nå på YouTube i stedet, og ikke uventet er det mye om Apple.
En ting å være oppmerksom på her, er at dette stort sett legges ut av privatpersoner, og kvaliteten fortsatt er varierende, ofte mer preget av entusiasme enn teknisk kompetanse. Ofte er det også kopier av kopier av kopier, og det lønner seg å lete litt mellom titler på samme tema.
Cmd + klikk gir deg ny fane i Safari, hvis du har slått på Faner i Valg> MacTips #71 Quick Tip, for andre snarveier med faner  i Safari).

Så i sidefeltet under mac history (videos) finnes nå oppdaterte linker, både den fra 1984 med en meget ung og entusiastisk Steve Jobs (før turtleneck og jeans, og med tversoversløyfe), når han trekker den aller første Macintosh opp av bag-en. Den første alt-i-ett bærbare. Skjønt slepbar er vel mer korrekt, men det var starten. Den hadde håndgrep i topp, og kom i en spesialbag med plass til tastatur og mus. — og bruksanvisning). Og som Macintosh selv sier det i presentasjonen: «Never trust a computer you can’t lift! ».

Den senere presentasjon i 1998 av første iMac gir anledning til en smule refleksjon når Steve Jobs entusiastisk forteller om knallbra tekniske spesifikasjoner: en G3 prossessor på hele 233 MHz, 512k cache, og hele 32 Mb minne. Wow! indeed. State-of-the-Art. Den satte Apple på riktig spor efter at Steve Jobs hadde kommet tilbake.
(hvis du vil vite mer om spesifikasjoner og annet på de forskjellige Mac-er opp gjennom tidene, så finnes det bl.a. her ).

Det er bare fem år siden Steve Jobs sto på scenen og sa «today, Apple reinvents the phone» — ikke bare mobiltelefonen, men smartphones og telefonering generelt. Apples iPhone var et kvantesprang, første med Multi-Touch skjerm, apper,  enkel synkronisering og oppsett via iTunes, osv., alt vi idag synes er selvfølgeligheter, og har glemt at en gang var noe ingen hadde sett, eller drømt om, før.

Den berømte TV-reklamen fra Think Different kampanjen i 1997 ble dengang vist med Richard Dreyfuss’ stemme, siden ifølge Isaacsons biografi ville Jobs at fokus skulle være  på personene i filmen, ikke på ham selv. Linken her nå viser den opprinnelige versjonen, hvor Steve Jobs selv leser teksten.
I dag er det enda mer inspirerende å høre ham selv avslutte med dette:
«Because the people who are crazy enough to think they can change the world, — are the ones who do».

på Facebook — eller ikke?

27/05/2012

For mange er dette ikke et spørsmål å reflektere på, man registrerer seg, og innboksen fylles opp. Kanskje av mer enn du hadde regnet med.

I kjølvannet av den enorme interessen omkring Facebooks IPO da de gikk på børs, er det ogå kommet kritiske røster. En av disse, som nå har fått mye oppmerksomhet, er Max Schrems (24), en østerriksk jusstudent, som ville finne ut hva Facebook egentlig hadde lagret om ham. Noe han efter europeisk lovgivning har krav på å få vite. Efter noen måneders masing, fikk han oversendt 1222 A4 sider…

For interesserte Facebook-brukere som vil vite mer om dette, kan anbefales Dagens Næringslivs magasin D2 for 26.mai, som har en meget utførlig artikkel, omkring Max og hans prosjekt for å løfte dynene hos Facebook. Pluss gode råd for hva du selv kan gjøre for å redusere din eksponering overfor ukjente tredjepersoner. Du trodde kanskje at det du sletter hos Facebook, virkelig blir slettet? Feil:  Facebook flytter det bare til et annet sted.

En god intro til problematikken er en vimeo hvor Max forteller om opplegget, link her.

så hva er din Klout Score?…

29/04/2012


Ikke hørt om Klout Score? Søker du på jobb, vil du kanskje snart bli spurt om det. Ikke i Norge ennå (kanskje), men i USA er dette blitt noe å regne med, for jobbsøkere til visse stillinger (navnet Klout er en vri på det engelske ordet clout, og kan oversettes med innflytelse *).

Klout måler det de mener er din online innflytelse basert på hvor aktiv du er i sosiale nettverk. Daglig måles din aktivitet på Twitter, Facebook, LinkedIn, Foursquare, Google+, YouTube, Instagram, Flickr m.m. Klout mener at der du er engasjert online, har du også mulighet til å influere mennesker ved å inspirere til kommentarer, tilbakemeldinger i form av «likes», «retweets» osv. Jo flere tilbakemeldinger, jo mer innflytelse, ifølge Klout. Og så er poenget fra Klout at dette kan måles, og du kan følge med på din Klout Score, oppdatert hver morgen.

Et eksempel på hvordan de sosiale medier forandrer oss og vår verden. Morsomt, men også noe skremmende…
les artikkelen på epicenter .com
l
inker: Klout.com

*) Oxford English dictionary: : Clout (informal): influence or  power, especially in politics or business: I know she carried a lot of clout)

apropos papir: hva hendte med det «papirløse kontoret»?…

03/04/2012

For tredve år siden trodde mange at datamaskinene (de elektroniske regnemaskiner (!) ville bety slutten på overstadig papirforbruk omkring på kontorene. Slik gikk det ikke, som alle vi vet, som har trykket «Cmd+P» noen ganger; — siden den gang har verdens papirforbruk økt med en halv gang.

Den vanlige amerikaner bruker papir tilsvarende nesten 6 stk.12 meters trær pr. år. Men til en forandring er mange andre land foran USA på forbrukslisten. I Belgia bruker de enda mer, med et papirforbruk som pushes opp takket være EU-byråkratiet som krever dokumentasjon i en uendelighet av sprog.

Oppstillingen nedenfor (klikk for større) viser papirforbruket (produksjon pluss import minus eksport) som antall 12 meters trær pr. person pr. år. Finland for eksempel produserer mye papir og konverterer det til emballasje innen landet, som vrir bildet noe. Samme for Østerrike, Sverige og Tyskland.

fra www. economist.com

«blyant og papir»…

30/03/2012

Et uttrykk som snart forsvinner? Tja… men det dukker stadig opp nye apps som skal få oss til å bruke fingeren på iPaden i stedet. Sist ute nå, er Paper by FiftyThree, som lar deg opprette flere notatblokker, og så tegne og skrive i disse på forskjellige måter ved å velge blant flere verktøy: penn, pensel osv. Appen selv er gratis, men vil du ha mer enn en «penn og et viskelær», så må du kjøpe dette. Utvalget er likevel begrenset, også farvepaletten (men den kan brukes som akvarell, og blande farver), men mye bra ellers. Redskapene er trykkfølsomme, og du kan sende skisser og sider videre med email, eller dele på Facebook, twitter osv. Ikke minst, et svært enkelt brukergrensesnitt. Ingen knapper, mapper eller menyer. «Tap to open, pinch to close». (Moleskine app: se og lær! — har du prøvd den appen, vet du hva jeg mener).
Se  mac1.no for en entusiastisk anmeldelse

Et grunnleggende problem for de av oss som er vokst opp med virkelige penner og blyanter, er at det blir for upresist å tegne/ skrive med en finger. Det går, men uansett hva man forsøker, så blir et virtuelt «nesten som», og taktilt underlig. Koblingen penn/blyant og hjerne, er en annen. Kanskje det er en vanesak, dette med fingeren, men «en blyant i hånden er bedre enn to fingre på en iPad». Nå som iPad dukker opp, og blir brukt, i alle mulige og umulige sammenhenger (cockpiter, sykehus m.m.) så er dette noe mange har oppdaget og gjort noe med. Et googlesøk på Stylus for iPad gir 52.400.000 treff … 

Wacom, mangeårig produsent av tegnebrett med penn for  både profesjonelle og amatører (intuos, bamboo), leverer en god  stylus for iPad (deres vanlige stylus for egne brett, hvis du har et slikt, kan ikke brukes, siden teknologien på en iPad er forskjellig). Paper anbefaler forøvrig også Wacoms stylus, for mer detaljert arbeide.
Wacom har også lansert Bamboo Paper, for iPad, som gjør noe av det samme som Paper by FiftyThree. I utgangspunkt mulighet  for fingermaling også her, men Wacom har innsett problemet med presisjon, og deres egen er mer presis (mindre diameter spiss) enn de vanlige på markedet. Dette gjør det straks bedre å tegne, og du får i tillegg en penn med god vekt (20 g) som gir en god naturlig følelse i hånden.

Videoen nedenfor viser litt av mulighetene (det er mulig å slå av musikken, du mister ikke noe ved det…), og selv om det litt misvisende ser ut som om du trenger x antall iPads for å drive med dette (poenget er jo nettopp at du lager deg forskjellige notatblokker, som i Paper), så gir den et godt innblikk i mulighetene.

Litt artig er det å tenke på at skrivekunsten oppsto i Mesopotamia for ca. 2.500 år siden, ved å skrive med nettopp en stylus, på leirtavler (eng.: tablets)…
Kanskje uttrykket skrivekunst igjen får en betydning? Kanskje Apples Newton likevel var en blindvei, med sin skriftgjenkjenning og overføring til digital tekst. Nå kan du tegne/male/ kalligrafere direkte på iPaden, og sende/printe/ lagre resultatet. Ikke brent i leire, men lagret i skyene…

kileskrift, ca 2.500 f.Kr.

see something or say something…

04/01/2012

Opp gjennom tidene har mennesker vært fascinert av kart, både selvfølgelig fordi de er gode å ha når man vil frem (og ikke minst tilbake i verden), men også for deres grafiske kvaliteter. De gjør seg på veggen. Folk samler på gamle kart.

Eric Fischer (38) er en fotograf som tydeligvis har en ting eller to med hensyn til kartproduksjon. Han plottet inn data og geotagger på kart ved hjelp av et dataprogram han laget, og resultatene er bemerkelsesverdige kart over hvordan Flickr og Twitter har spredd seg over kloden, hva folk tar bilder av hvor, hvem snakker med hvem hvor.
I tillegg til alle mulige slutninger og analyser som kan gjøres av dette, er kartene også grafisk vakre.
Han publiserte kartene på sin flickr konto, og de ble en sensasjon, også innen kunstverdenen, og henger bl.a. i Museum of Modern Art.

Dette er ikke det «vanlige» jorden-sett-fra-satelitt-om-natten bilde, men derimot et kart over alle stedene i New York som er geotagget til hver tweet og hvert Flickr bilde. Flickr (orange) er overalt, mens Twitter (blått)  er mer begrenset (klikk bildene for litt større versjon).

Nedenfor samme kart over New York, men her med bare Flickr-stedene, men til gjengjeld nå sortert på hvilke bilder som er tatt av turister, og hvilke tatt av fastboende! Så hvordan i all verden klarer Fischer å sortere disse? Han resonerer slik: hvis en bruker tok bilder i en spesiell by i et tidsrom mindre enn en måned, er vedkommende antagelig en turist. Hvis bildene ble tatt over en lengre periode, så er det antagelig en fastboende. De gult markerte er steder som kan være begge deler — for å se dette for 72 byer (!) klikk link nedenfor, og bli fascinert, og imponert.



Kilder :
Eric Fischers flickr konto:
See something or say something
 Locals and Tourists
The Geotaggers’ World Atlas

Andre linker:
Infographic of The Day

The Washington Post/Melissa Bell