Archive for the ‘type history’ Category

Apple tastaturer og typografi…

07/06/2015

Apples nye font*) San Francisco, for Apple Watch, har blitt en snakkis i det typografiske miljø. Ikke uventet; det er ikke ofte Apple skifter font, og underlig nok for andre, ikke-typophile, så skaper fonter og fontbruk sterkt engasjement (den siste endringen i OS X Yosemite fra Lucia Grande til Helvetica Ultra Light gikk ikke upåaktet hen…)

Når det gjelder Apple Watch, siden vi her i utkanten ennå ikke får sett dette «i verkliga livet», må vi foreløpig støtte oss til internettdiskusjonen. Men det viser seg at fonten nå også er brukt på den nye MacBook, introdusert 9. mars i år — så ta en sjekk, hvis du er en lykkelig eier av den nye. Se f.eks. på «K» og «M» og «C». Apple sier den nye fonten er designet for bedre lesbarhet på den mindre skjermen til Apple Watch, derfor bl.a. en lett Condensed form. Siden Apple liker å ha ting helhetlig på plass, kan vi kanskje regne med at San Francisco snart dukker opp på deres andre tastaturer også.

macbokk nye

Så hvilken tastaturfont har San Francisco erstattet? Ta en kikk på tastaturet ditt: det er VAG Rounded Light (utviklet i 1979 av Gerry Barney m.fl., for Volkswagen AG, som deres corporate typeface). Den kom på alle nye iBook modeller, PowerBooks etter 2003, og MacBooks, MacBooks Pro, MacBooks Air, og Apple tastaturer fra august 2007 til nå 2015. Spesielt ved fonten er at avslutning av alle stammer er avrundet, derav navnet (Volkswagen derimot sluttet å bruke fonten tilbake i 1992).

VAG Rounded Light 1979

De første Apple tastaturene kom forøvrig med Univers 57 (Condensed Oblique) design Adrian Frutiger i 1957, valgt av Apples industrial design partner Hartmut Esslinger i Frog Design (som også sto for Apples dengang nye helt white look).
220px-PowerBook_Univers_keycaps
Apple har fra starten av vært opptatt av typografi, og god typografi. Helt siden Steve Jobs meldte seg på et kurs i kalligrafi da han studerte ved Stanford, og fikk en a-ha opplevelse. Det var grunnen til at den første Macintosh kom bl.a. med en ekte Helvetica, med lisens betalt til (i motsetning til Microsoft, som ikke ville betale lisens, og startet med en egen piratkopi: Arial). Pluss egne fonter designet av Susan Kare. De fikk alle bynavn, som Chicago, Geneva — og faktisk også en som het San Francisco, som altså nå også den nye for Apple Watch.

Skjermbilde 2015-06-07 kl. 14.10.30

*) det heter selvfølgelig skrift og skriftsnitt (> MacTips #50) hvis man skal være typografisk korrekt på norsk, men engelske font er så etablert i dagligtalen nå, selv blandt typophile, at det forhåpentligvis kan brukes her uten  å bli arrestert av oppmerksomme lesere.

 

typografisk påskekrim…

27/03/2015

csi-italic

Murder in Italic. Hva skjedde med stempelskjæreren Francesco Griffo? Ingen vet fortsatt hva som egentlig skjedde med ham til slutt, han forsvant ut i historiens mørke i 1518. Dokumentert er imidlertid at han ble stilt for retten og dømt, for å ha kløyvet hodet på sin svigersønn med «en jernstang» (antagelig skjedde det i trykkeriet, kanskje med en vinkelhake). Vi snakker Venezia helt på slutten av 1400-tallet. Boktrykkeryrket var ikke for pyser.

Griffo burde ellers være mer kjent enn han er, siden han er mannen som egentlig designet og ikke minst skar fysisk de mange skriftsnitt forleggeren Aldus Manutius trengte for sin stadig ekspanderende publiseringsvirksomhet., men som Aldus fikk (eller tok) all ære for. Det var kanskje også årsaken til at Griffo gikk sur, og i 1516 dro tilbake til sin fødeby Bologna og startet for seg selv. Men kom altså ikke helt ut av det med svigersønnen heller…

Men samarbeidet mellom Manutius og Griffo på slutten av fjortenhundretallet/ starten av femtenhundretallet i Venezia har influert typografisk design evig siden. Aldus Manutius introduserte en rekke typografiske nyvinninger, i tillegg til kursivskriften: glyffer som komma, kolon, semikolon, og bøker i octavo format: den første «pocketboken». Kursivskriften, designet av Griffo, bygget på kanselliskriften i de pavelige dokumenter, og fikk navnet italic på engelsk (eng.: italicize = å sette i kursiv), og heter fortsatt på spansk letra grifa, etter Griffo. Så den fikk han. Det norske ordet kursiv har bakgrunn i middelalderlatin: scripto cursiva, «løpende skrift».

Boktips: for spesielt interesserte, og som tar med iPaden på påskeferien, så er Alessandro Marzo Magnos: Bound in Venice : The Serene Republic and the Dawn of the Book (2013) skikkelig påskegodt, og tilgjengelig (instant gratification) på amazon.com som Kindle edition, eller eventuelt som paperback på amazon co.uk.

Venice in the 1500s is the mercantile and cultural capital of the world. There, the first printers, publishing houses and bookstores open for business, and thrive, finding fertile ground in the city’s wealth, its freedom and high level of literacy among its cosmopolitan population. Soon half of all the books published in Europe come from Venice. Among the innovators, one remarkable visionary, Aldo Manuzio, stands head and shoulders above the rest. Credited with the invention of the Italic font and pocket editions, he is the first truly modern publisher.

 

Unknown

Takk til ilovetypography.com for bildet og historien om Griffo:
Murder in Italic …

Se også:
Wikipedia: Italic type
Store norske leksikon: kursiv
om komma


typografi: det glemte forklaringstegnet…

22/02/2015

eks_220

For typophile minner jeg om nettstedet Typografi i Norge, vel verd et klikk. Tidligere sitert her i forbindelse med oppstyret omkring de nye norske bilskilt (som heldigvis fant en god løsning: Myriad).

Her en henvisning til en interessant artikkel om et tegn som noen av oss husker (og som jeg fortsatt bruker i egne håndskrevne notater), men som er fallt ut av daglig bruk, av forskjellige årsaker som forklares i artikkelen:

Også i moderne utgivelser kan det være formålstjenlig å bruke tegnet. Ikke minst i oppslagsverk, fordi tegnet er mindre plasskrevende enn å skrive d.e. eller dvs./d.v.s. I Kunnskapsforlagets Norsk ordbok (red. Tor Guttu), 2. utg. 2005, er tegnet brukt i en del ordforklaringer. Det blir der forklart å bety «det vil si».
Forstår leserne tegnet i dag? De fleste i alderen over ca. 40 år har nok glemt det, men vil likevel sannsynligvis raskt forstå det, når de gjenser det. De yngre vil være ukjent med det, men jeg tror tegnets utforming vil lede dem intuitivt på rett spor i forståelsen av det.

Les og lær:
www.typografi.org/forklaringstegn

om komma…

26/12/2014

komma_hoy-1

Noe så sjeldent som en ny norsk bok om en typografisk glyff, det unselige komma, og bare om det, dukket opp nå i julen:
«Komma – Kommategnets personlighet, historie og regler», av Bård Borch Michalsen (Juritzen Forlag 2014/ ISBN: 9788282057097).

Harstad Tidende kaller den for Verdens Første Bok om Komma, noe som vel er å ta sterkt i, siden temaet er dekket opp og ned ad stolper i det engelsksproglige ( ca. 18 millioner treff hvis du googler «comma definition»). Men på norsk er det nok Verdens Første, og nevnt i Wikipedias norske utgave.

Selv om kommaets forfedre hører antikken til, da en lignende form ble brukt for hjelpe taleren til pauser, så er det Aldus Manitius, veneziansk typograf, boktrykker og forlegger, som for første gang viste kommaet i en bok, slik vi kjenner det i dag. På hans tid, slutten av 1400-tallet, brukte man en skråstrek / (også kalt en virgule) for å angi en pause i talen (på fransk heter komma fortsatt virgule). Manitius gjorde skråstreken lavere i forhold til tekstens bunnlinje, og bøyde den svakt. På 1500-tallet ble dette nye tegnet kalt «comma», efter det greske ordet «koptein» (gr.: å kutte av).

Det er stadig viktig å holde rede på kommabruken, mange vil kjenne dette eksemplet på betydningskritisk plassering av komma:
«Heng ham, ikke vent til jeg kommer», eller «Heng ham ikke, vent til jeg kommer». Kommaregler på norsk og engelsk er relativt like, så for typophilt interesserte er her noen tips til mer om temaet:

Linker:
«A Brief History of Punctuation» by Richard Nordquist,
Aldus Manitius, inventor of the comma,
Oxford comma

Bøker:
«Mind The Stop» av G.V. Carey / Penguin Books reprinted 1978
«Eats, Shoots & Leaves» av Lynne Truss /Profile Books 2003 /
ISBN 1 86197612 7

commaTakk, Aldus…

 

typophile sommersysler…

03/07/2014

Ferietiden er over oss, og for typografisk interesserte,  test deg selv på to spill her: Type War, og Shoot the Serif. Men vær advart: de er skumlere enn de ser ut til ved første prøve, de blir begge vanskeligere etterhvert som du oppnår høyere level (å velge mellom en seriff-font og en sans serif-font klarer selv far, men for å ta en enkelt bokstav til å være enten Verdana, Arial eller Helvetica Neue, er ikke like lett) — og er tildels avhengighetsskapende. Advarsel er herved gitt. Have fun!

Begge er hentet fra siste utgave av InDesign Magazine (et web-only magasin fra InDesign Secrets, som anbefales for brukere med noe mer enn vanlig interesse for InDesign, hvis det ikke alt er kjent). Begge kan spilles (gratis) over nett (og begge finnes også for iPhone, på iTunes AppStore).

Shoot the SerifSafariScreenSnapz004iTunesScreenSnapz001

Type War

SafariScreenSnapz005 SafariScreenSnapz006

typografisk påsketrim…

12/04/2014

MovieFonts2014_545

På the 86th Academy Awards Ceremony den 2. mars, ble det som vanlig utdelt en rekke Oscars; for Best Of… både det ene og det andre. Men selv om filmplakatene og deres design har ikke så lite å si, er det ingen priser å få der. I skjeldne tilfeller er det en spesiallaget font som er brukt, men som regel plukkes det fra kjent repertoar, og ikke minst, det velges en font som passer til filmens innhold. Fonthouse Linotype har hvert år en god oversikt, både over filmenes innhold, men også detaljer omkring den valgte font for hver plakat.
Så her en uformell typophil påskequiz: klarer du å identifisere fontene brukt på disse nye kinoplakatene? (du kan forstørre siden i Safari ved å spre med to fingre på styreflaten, — har du ikke styreflate, bruk Tilvalgsknappen og musen).
Linotype har gjort denne varianten før, men nå med nye plakater – men er det nye fonter?, eller holder klassikerne stand?

Løsningen finnes på Linotypes blog her…  (ikke titt) med stoff omkring både filmene, og fontene. God påske!

movieposters2Se mer på temaet, på tidligere posts:
movie posters
movie fonts

movie fonts: en førjulsquiz…

06/12/2013

movie fonts
Mens stormen raser her på Vestlandet, og hvis du fortsatt har strøm og nett tilgang, så her en uformell typophil førjulsquiz, med takk til Linotype og desemberutgaven av deres  weblog LinoLetter.
Klarer du (eller noen av dine kolleger) å identifisere fontene brukt på disse nye kinoplakatene? Linotype har gjort denne en gang før, men nå med nye plakater – men er det nye fonter?, eller holder klassikerne stand?

Løsningen finnes på Linotypes blog her… (ikke titt) med stoff omkring både filmene, og fontene. Happy hunting!

00Schneider_thumb Gravity_thumb 2Guns_thumb WhiteHouse_thumb WorldsEnd_thumb Rush_thumb Prisoners_thumb Spieltrieb_thumb

Safari tips…

27/07/2013

safari-icon-new
UPDATE: denne siden er for en nå eldre utgave av Safari, og en del funksjoner er endret i ver. 10, som nå er den siste, for macOS Sierra. Les mer om endringene i MacTips boken: «100+ MacTips for Sierra».

Mennesket er et vanedyr, så også når det gjelder databruk. Fornøyd med å ha oppdaget «dra med to fingre» på styreflaten for å flytte frem og tilbake mellom sider i Safari på MacBook-en, og kanskje også oppdaget den nye leselisten som kom med Mountain Lion, så er man vel fornøyd med den digitale tilværelse. Av og til kan det likevel være nyttig å bli minnet om at det er andre og enklere måter å gjøre ting på. Som snarveier i Safari. Her er noen du kanskje ikke kjente (alle gjelder også for både Snow Leopard og Lion, så lenge du har Safari 5): navigering opp/ned: bruker du styreflaten og to-finger bevegelse for å rulle opp eller ned? — greit nok for finjustering, men for raskt å komme ned én side om gangen, så klikk bare mellomromstasten (spacebar). Enkelt! Hold Skift inne mens du klikker, for å komme opp en side. leselisten: den kom med Safari 5 og er blitt et nyttig sted å legge ting for å lese senere, og ikke minst, for også å kunne lese sidene offline. Den oppegående bruker har selvfølgelig allerede lagt Brilleknappen, som er symbolet for Leselisten, opp i menylinjen: Safari > Vis > Tilpass verktøylinje: SafariScreenSnapz001 åpne leselisten: klikk på brilleknappen, selvfølgelig, hvis du allerede har lagt den opp i menylinjen, men enda raskere er tastatursnarveien: Cmd-Skift-L. Klikk igjen for å lukke leselisten. linker til leselisten direkte: du behøver heller ikke å klikke linken og åpne sidene først, for så å legge til leselisten: hold bare Skift inne og klikk på linken, og den legger seg direkte i leselisten. Har du slått på synkronisering, har du den også de andre enhetene dine (se nedenfor). synkronisere leselisten mellom iOS og OS X: er du på iCloud, kan du sikre deg alltid oppdatert leseliste, enten du er på Mac eller iPhone/iPad. På iPhone velger du Innstillinger > iCloud, og slår på for Safari (og de andre tingene der som er praktisk å ha synkronisert, som Påminnelser, Kalendere, Bildestrøm m.m.). leseliste på iPhone: motsatt vei, hvis du har funnet noe med Safari på iPhone, og gjerne vil sjekke det nøyere på større skjerm, så velg Delingsknappen i menylinjen nederst (øverst på iPad) i Safari, og klikk Legg til i leselisten. Du ser at bokmerkesymbolet skifter til Leselistesymbolet et øyeblikk, med en fremdriftlinje under mens det jobbes. rask søkstart i google: Cmd-tilvalg-F sender markøren rett til søkefeltet (virker også  i mange andre Apple programmer, som Mail, iTunes og Adressebok). skrive inn ny URL (adresse): dette bør være gammelt nytt, men det skader ikke å nevne det likevel. På en eksisterende adresse i adressefeltet er det ikke nødvendig først å markere og så slette denne, for å gi plass til å skrive ny URL: Cmd-L er alt du trenger; all gammel tekst blir markert, og du kan skrive i vei. Er du på vei til et favorittsted, så autoutfyller Safari resten for deg, og gir deg også en liste over steder som du kan velge direkte ved å rulle. navigere med Faner (Tabs): ikke glem å sjekke denne delen, som du finner under Valg i Safari. Litt avhengig av hvordan du jobber, for eksempel hvis du gjør research på noe, og ønsker å åpne flere steder samtidig, uten å se på dem med én gang, så er Cmd-Skift-klikk god å ha.

SafariScreenSnapz002

I tillegg til at snarveiene gjør at du jobber raskere og mer smertefritt, viser de selvfølgelig også omverdenen at du står høyt i næringskjeden. Men det krever litt innsats: tren på de forskjellige, så de sitter i fingrene! Stig i gradene: sjekk Safaris forskjellige pulldown-menyer: de aller fleste har tastatursnarveier. PS: visste du at safari er et ord fra swahili, og betyr «reise»…

Update: se MacTips boken 100+ MacTipswww.macbasics.no

verdt en töddel…

03/06/2013

umlaut2Töddelen (et pussig ord, som visstnok kommer fra gammelt lavtysk, og betyr brystvorte, ifølge Norsk ordbok), det beskriver to små prikker over en bokstav, og som har konsekvenser for uttalen. Töddelen er ikke bare  populær blant de skinnkledte (som Mötley Crüe og Mötorhead), men har også konnotasjoner for andre.
The Guardian har en artikkel om det britiske kjøkkenfirmaet Möben som bruker töddelen for å høres tysk, med signal om god kvalitet (som Bulthaup og Poggenpohl). En annen kjøkkenutstyrsprodusent har også hengt seg på töddelbølgen, og kaller seg uütensil, denne gang med håp om å bli assosiert med skandinavisk suksess.

Töddelen lever et rart liv i norsk. Den er et diakritisk tegn, som i typografien betegner et lite tegn (ring, prikk, strek, hake osv.) som føyes til en bokstav for å markere en annen uttale enn for bokstaven uten et slikt tegn. Den er en rest fra en tyskorientert fortid, og er hvorfor vi fortsatt skriver Grünerløkka, som uttales med y (men ingen ville skrive Grynerløkka, eller Grunerløkka), og vi bruker benevnelsen gründer, og skriver korrekt: Düsseldorfskolen, München og Göteborg, skjønt på det siste stedsnavnet syndes det meget.

Töddelen endrer lyden, derfor det tyske navn Umlaut, som også er blitt det engelske navnet på töddel: Germanic Umlaut.
Som imidlertid ikke må forveksles med de to prikkene når de brukes som trema, et annet diakritisk tegn, som i Citroën eller Noël, eller for den saks skyld Moët & Chandon, hvor trema betyr at begge vokaler skal uttales.

Vi har også uttrykket «ikke en tøddel», i betydning «bitte liten del, grann», som vanligvis skrives ikke med töddel, med med ø, og som ikke har med brystvorter å gjøre, men visstnok kommer fra det at en töddel var  den minste myntenhet i gammel hebraisk myntregning:
Matt. 5,18: «For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.»

Wikipedia er som vanlig en god kilde.
Der står også om opprinnelsen til vår norske bolle-å, som danskerne kaller den:
Ringen over bokstaven a, å, som i ordet «får» regnes ikke som et diakritisk tegn. Opprinnelsen til ringen er at man skrev en liten a over en vanlig a, og historisk regnes dette som en ligatur.

Så vet man det!

Hvordan du får de forskjellige diakritiske tegn på din Mac:
>> 99MacTips  #51.

Linker:
Why Moben wanted to be Möben/ The Guardian (20.04.06)
Diakritiske tegn/ Wikipedia

Bodoni i 200 år…

18/05/2013

bodoni portrait

Giambattista BODONI (1740-1813) ledet det hertuglige trykkeri i Parma, Italia fra 1768 til sin død. I løpet av disse årene produserte han rekke på rekke av vakre bøker, hvor ikke minst tittelsidene regnes blant de vakreste eksempler på nyklassisistisk  boktrykkerkunst. Hans «Manuale Tipografica» (1818) regnes som hans hovedverk — med 142 (!) serier av skriftsnitt.

Ved siden av en omfattende virksomhet som typograf, trykker og forlegger, var han også historiens mest produktive stempelskjærer. En oversikt laget i 1840 av hans enke, lister opp 25.491 stempler og 50.283 matriser (!). Et enormt arbeide, i tillegg til alt det andre han drev med.
Bodoni videreutviklet i sine skriftsnitt den nyklassisistiske trend som var startet i slutten av det forrige århundret av konkurrenten Firmin Didot (1764-1836) og karakteriseres ved (svært!) tynne, horisontale seriffer, vertikale akser, og høy kontrast mellom tykke og tynne streker.

Den BODONI skriftfamilien vi kjenner i dag ble laget av Morris Fuller Benton i 1910 for American Type Founders — den første skriftfamile med navnet Bodoni, og fortsatt den viktigste. Benton var inspirert av de originale Bodoni skriftsnittene, men måtte dengang naturlig nok ta hensyn finansielle og ikke minst mekaniske begrensninger. I dagens digitale utgaver og trykkteknikk kan Bodonis originale skriftsnitt igjen reproduseres uten vanskeligheter, og vi kan undres og imponeres over at hver enkelt bokstav og glyff, i alle punkstørrelser, opprinnelig ble skåret ut i metall.

200-årsdagen for Bodonis død gir anledning til markering på mange måter. Blant annet ved prosjektet kalt Compulsive Bodoni, i regi av to italienske designere: Riccardo Olocco og Jonathan Pierini. Compulsive Bodoni ble også navnet  på et prosjekt de laget for vise deres Parmigiano Typographic System, dedisert til Bodoni.

Compulsive Bodoni presenterer både skriften og dens utvikling med en serie multi-media events med videoer, spesielle musikkstykker og grafiske utstillinger.

linker:
Wikipedia, om Giambattista Bodoni (eng. utg.)
Wikipedia, om Bodoni, skriften (eng. utg.)

Side 10 fra digitalt essay «Skrift& typografi» © Paal Ovrum 2005:

bodoni bio