Archive for the ‘type history’ Category

tanker om nettsider, -design og -typografi…

08/11/2018

Da Apple kom med Mojave, og presenterte Dark Mode som en stor ting, — en ting som dessverre er fullstendig ubrukbar på f.eks. Mail og Kalender, gikk tankene til tidligere Internett-tiders svarte CRT-skjermer med hvit tekst. Retro webdesign?

I den forbindelse gikk tanken også til Steve Krugs bok: «Don’t Make Me Think» (2000), hans klassiske bok om webdesign. Stadig nye opplag, og nå i en oppdatert utgave, «Don’t Make Me Think, Revisited: A Common Sense Approach to Web Usability» (2013). Stadig aktuell.

Siden også stadig nye brukere skal ut i verden «på nett», er det fristende med en påminnelse om boken, den er lesbar ikke bare for web designere og utviklere, men også for andre som er på nett som brukere stort sett hver dag. Mer om boken på Amazon .

forhistorien.
Ett problem oppsto i starten, da det ble mulig «å legge ut» dette nye i form av nettsteder/ nettsider på Internett ved hjelp av HTML og andre spesialverktøy, og som så skulle navigeres mellom sider og lenker. Sider hvis indre struktur var krystallklare for designeren, men akk ikke så selvfølgelige for alle andre.

Som det er sagt et sted: verden forandrer seg i rasende fart, men menneskenes hoder forandrer seg ikke i samme tempo. Ting som var vanskelige før, er fortsatt vanskelige.

En klassiker i så måte, er norske «middelaldersk helpdesk», fra NRK, sendt 2001, og fortsatt tilgjengelig på YouTube (med engelske undertekster, opphavsrett, kun privat bruk).

HTML var ikke det enkleste å sette seg inn i, og etterhvert kom programmer (som det het den gang) som gjorde det enklere å produsere «for Internett», uten kjennskap til HTML*) og CSS*). Disse kom med ferdige maler, og med opplasting til Internett «med et klikk» (— husk at hvis du ikke umiddelbart finner frem på en nettside, så er det ikke din skyld, men web designets).


programvare for webdesign
.
I dag er nettet fullt av programvare for webdesign, i alle varianter av vanskelighetsgrad, noen «tyngre» enn andre, som f.eks. Dreamweaver. Noen av de gamle programmer lever videre, som hos Adobe, andre forsvant eller ble erstattet av andre, som hos Apple.

Adobe GoLive, opprinnelig et tysk program, utviklet av Macromedia (1997), og kjøpt opp av Adobe (2005), og lagt inn som del av deres Creative Suite som Dreamweaver (programmet brukes bl.a. her av: macbasics.no og macbasics.no/forusarkiv ). Programmet er en WYSIWYG editor, så all koding skjer i bakgrunnen mens du jobber med designet.

Apple kom senere med sitt eget, enklere WYSIWYG opplegg iWeb, (2006) som del av iLife ’06 ; en elegant løsning med opplasting også til en bilde/video presentasjonsside MobileMe. Alt ble avsluttet da Apple skiftet til iCloud i 2012, og en rekke brukere som ikke hadde funnet alternativer i tide, fikk en brå oppvåkning til livet i den digitale verden. Back up, backup

RapidWeaver, for Mac, er fortsatt i sving, nå oppdatert til RapidWeaver 8.

 

 

typografi for web.
macOS Mojaves Dark Mode minner om de første Internett nettsider, bevisst eller ikke, med hvit tekst på en sort CRT skjerm. Typografisk stenalder. Ting har skjedd siden, når det gjelder typografi på skjerm og nett.

For da Apple introduserte sin Macintosh i 1984 var det innledningen til en omveltning innenfor skriftdesign og typografi: DeskTop Publishing (DTP).

Mac-en var revolusjonerende på mange måter, men for skrifthistorien og typografi var det fontvisningen som var revolusjonerende nytt.
Macintosh var den første datamaskin med sorte, skalerbare fonter på hvit bakgrunn.

På den tiden brukte alle andre computere bokstavbasert tekst, dvs. teksten så ut som gjort på en skrivemaskin. Det var én standard størrelse, punktum, og skjermen var svart, med enten grønn eller orange tekst. De første allment tilgjengelige nettsider i HTML var knapt lesbare.
Nå med Macintosh var det plutselig ikke lenger bare grønn computerskrift på sort skjerm, men en ny verden, med sort tekst på hvit bunn, og mulighet for valg av forskjellige skriftsnitt. For alle som var opptatt av skrift og typografi, var dette en åpenbaring: Seriff eller SansSerif, Times eller Helvetica, Courier, Geneva (og verdens første tegneprogram: MacPaint).

Mac-en brukte noe helt nytt, bitmapped fonts, til å fremstille skrift på skjermen.
I en bitmapped font ble hver bokstav definert innenfor et rutenett av svarte og hvite pixler (a bitmap) for å beskrive hvordan den enkelte bokstav skulle gjengis på skjermen.

Bitmaps gjorde Mac-programmene mye mer elegante, fordi man kunne kontrollere bokstavenes utseende på skjermen. Det var for første gang i historien mulig å velge mellom forskjellige skriftsnitt på en computer.

Den samtidige introduksjon av skriveren Laser-Writer ga støtet til DeskTop Publishing. LaserWriter brukte et program fra Adobe, PostScript©, til å definere formen på bokstavene. I stedet for et rutenett av sorte og hvite prikker (bitmap), brukte PostScript en matematisk formulert beskrivelse av omrisset (outline) til hver enkelt bokstav (såkalte Bezier kurver).

Prøvde du å forstørre en bitmap font, forstørret du bare hver pixel, og bokstaven så etterhvert ut som Hardangersøm, med hakkede kanter (jaggies).
PostScript fonter derimot kan justeres trinnløst opp eller ned, og vil fortsatt se like presise ut, fordi matematikken skalerer omrisset trinnløst opp eller ned, og PostScript fyller det nye omrisset med punkter.
Det var imidlertid fortsatt ikke fullt samsvar mellom det du så på skjermen, og hva som kom ut av printeren, selv om det nå så bedre ut enn matrise- eller skrivemaskinskrift.

Et nytt program fra Adobe, ATM (Adobe Type Manager) løste problemet: akkurat som en PostScript LaserWriter hadde en renderer som som tok PostScript omrissene og omgjorde disse til små prikker med toner, så omgjorde ATM PostScript fontene til pixler på skjermen.

Nå var det for første gang mulig å både få et eksakt og korrekt skjermbilde av skriftsnitt i alle størrelser, og som sort tekst på hvit skjerm, og i tillegg få en utskrift som samstemte eksakt med det du så på skjermen.
Et kvantesprang for typografi på nett.
Et nytt begrep var skapt: WYSIWYG: What You See Is What You Get.

fra «skrift & typografi en historikk» (2005) av Paal Ovrum

skjermfonter. Men alt var ennå ikke på plass: det som nå ble begrensningen var datidens skjermoppløsninger, som ikke ble bedre før CRT-skjermene ble avløst av LCD flatskjermer. Men det var fortsatt begrensninger med hensyn til lesbarhet ved bruk av mindre fontstørrelser, og tynnere skriftsnitt.
Nå er disse begrensningene så godt som borte, takket være Retinaskjermene på iPhone og Macer. Utrolig bra oppløsning, ikke bare for bilder, men også når det gjelder muligheter for fontvalg på skjerm og nett.

fontvalg for web. Krug skriver ikke om fontvalg for nettsider i sin bok, men dette er nå selvfølgelig et like viktig tema som fontvalg for papir. Det er ikke lenger nødvendig å måtte velge kun sans-serif fonter, men fritt frem for både seriffer og skrivesnitt, og i alle vekter.
Men med større muligheter, også større ansvar. En viss edruelighet er på sin plass!

  

(fra CSS Web Safe Fonts)

kompatibilitet. En annen ting er at seriøse webdesignere må tenke på at sidene må kunne fremtre som like uansett hvilket operativsystem og nettleser *) leserne der ute bruker. Ikke alle bruker siste utgave av Safari, på oppdatert Apple maskinvare, med gode skjermstørrelser. Nettstedets font-familie innstillinger bør derfor ha vurderte «fall-back» fonter lagt inn, for å sikre maksimum kompatibilitet mellom nettlesere/operativsystemer. Hvis nettleseren ikke støtter førstevalg av font, prøver den neste, og til slutt nærmeste generiske font hvis ingen andre er tilgjengelige. F.eks.; font-family: «TimesNew Roman», Times, serif;

Så mye er blitt bedre, men også vanskeligere, siden de samme typografiske regler gjelder, nå også for layout for nettsider som for trykk. For mens det du gjør for trykk er ferdig og gjort når det går i trykken, så er et nettsted en levende ting, stadig «klikkbar», og hvor i tillegg gjelder brukbarhetsvurderingene for navigasjon, som Krug behandler i sin bok.

En stadig god bok om fonter, og typografi generelt, er Erik Spiekermanns klassiker «Stop Stealing Sheep & find out how type works».
3. utgave (2013) er oppdatert i forhold til mobil bruk og webdesign.

 

 

 


definisjoner
: (fra Wikipedia)

HTML *) Hyper Text Markup Language: et hypertekstmarkeringssprog for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser.

CSS*) Cascading Style Sheet: (no: gjennomgående stilark) er et datasprog som brukes til å definere utseende på filer skrevet i HTML eller XML. Prinsippet er at HTML- eller XML-dokumentet utelukkende skal beskrive struktur og semantikk, mens oppsett, farger og annen stilinformasjon skal beskrives ved hjelp av CSS.

nettleser *) (eng: web browser) er et program som vanligvis brukes til å vise innhold fra Internett som oftest finnes i HTML-formatet. Nettleserens jobb er å «oversette» HTML-kodene som angir plassering av tekst og eventuelt bilder, filmer og lignende og vise dette i henhold til koden. Nettlesere opererer på den delen av Internett som kalles WWW (World Wide Web).
Mest brukte i dag: Internet Explorer 11 (bare for Windows), Firefox, Google Chrome, Opera, og for oss, selvfølgelig: the one-and-only Safari.

Sterke tall…

02/11/2018


Som vanlig startet Apple CEO Tim Cook eventet i New York med en oppsummering av de siste salgstallene for Apple — og det er sterke tall, nesten utrolig å høre og lese, for en som har vært med og fulgt Apple fra starten.
Det er tross alt bare 20 år siden iMacen kom, og bare 10 år siden Steve Jobs introduserte iPhone.

Mac: over halvparten av Mac kjøpere, verden over, er nye brukere.
Installert og aktiv brukerbase for Mac i dag: 100 millioner.

iPad: solgt pr. i dag: 400 millioner. 44,2 millioner solgte siste år. Mer enn alle andre tablet produsenter sammenlagt.

iPhone: solgt i inneværende år: 46,8 millioner iPhoner. Totalt i pr. i dag: 2 milliarder iOS enheter.

Sterke tall.

What, the font?…

01/08/2017

En godbit for fontophile: det lønner seg å kjenne sine fonter.
En sak går i Pakistan for tiden (referert i DN i dag, >bilde), hvor dokumentfalsk er avslørt ut fra fonten som er brukt i forfalskede dokumenter. Ikke et bevisst valg fra brukeren, men normal uvitenhet. Det ble brukt standard Windows Word font Calibri (tegnet av de Groot*), hva ellers, og tanken på at dette hadde en dypere betydning var selvfølgelig fjern, når de falske dokumentene ble datert med årstall 2006.

Men Calibri ble standardfont i Windows Word først i 2007, da den erstattet Arial. Mens dokumentene skulle se ut som om de var produsert og underskrevet i 2006.

 *) Calibri-fonten ble utviklet av nederlenderen Lucas de Groot for Microsoft. Microsoft tok patent i 2005. Skriftfonten ble først distribuert som en del av Windows Vista og Office 2007 da programvareproduktene ble lagt ut for salg i januar 2007.
fra wikipedia:

Many cases have been reported in which documents were shown to be forged thanks to a purported creation date before Calibri was available to the general public. In 2017, the font came to public attention as evidence in the Pakistani government-related «Panama Papers» case (also known as #Fontgate), in which a document supposedly signed in February 2006 was found to be set in Calibri.
De Groot said that there was «absolutely zero chance» that the document was not a forgery.

 Know your fonts!

«Bokstavene i historien»

25/06/2017

Øyvin Rannems nye bok «Bokstavene i historien», er unik, i norsk sammenheng.
«…en norsk sakprosabok av internasjonalt format».

Fra forlagets omtale:
I «Bokstavene i historien» gjør forfatter og skriftshistoriker Øyvin Rannem en bred gjennomgang av den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen gjennom mer enn to tusen år – fra antikken til fascismen. Hvorfor ser bokstavene våre ut som de gjør? Hva er egentlig bokstavenes opphav? Og hvorfor var det de latinske, og ikke de greske bokstavene som vant? I bakgrunnen aner vi storpolitikk og maktkamp – her er det paver mot keisere, Roma mot Konstantinopel, øst mot vest – og nord mot sør, kristendom mot hedenskap. «Bokstavene i historien» er unik. For første gang settes bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.

Det er ingen overdrivelse å si dette er en bred gjennomgang, nesten overveldende, fra antikkens Roma og opp til vår tid, og Rannems dypdykk i historikk og kulturbakgrunner gjør boken til gull verdt for typophile. Det er bare å gjøre plass i hyllen *).

Les Bjørn Gabrielsens anmeldelse i DN her…

(sitat:) Som det sømmer seg for en bok om skrift og om lesing, er «Bokstavene i historien» en uvanlig smekker bok i utformingen. Innbinding, papirkvalitet, satsspeil, det er så man kan høre designavdelingen og trykkeriet smatte med tungen og kysse seg på fingrene.

Tiltredes, og kudos til alle impliserte, og Modest Design [Rune Døli] for bokdesignet.
Bokens elegante forside er satt med TRAJAN (selvfølgelig!), et digitalt skriftsnitt som Carol Twombly designet for Adobe i 1989, og baserte nokså nøyaktig på en full størrelse rubbing av inskripsjonen på Trajansøylen. Senere oppdatert til Open Type, og stadig svært populær, ikke minst på filmplakater, tv-serier og bokomslag (nevnt i boken: note 39.)
Slik bekreftes Rannems avsluttende ord i bokens etterskrift;

Men tvers igjennom all kreativitet, alle ulike varianter og alle fantasiformer ligger grunnformen til bokstavene våre fast. Humanistenes minuskelskrift er forbildet for våre små bokstaver, etter nesten 2000 år er Trajansøylen fortsatt den viktigste referansen for de store.

 

*) en annen bok av Øyvin Rannem er «Typografi og skrift»
Abstrakt forlag 2005, ISBN 82-7935-119-1

«send en mail…»

13/03/2016

IMG_2746
Hvor ofte hører du ikke nå dette, eller gjør selv dette — og nå, når du leser dette, sendes det ca. 2,5 millioner email pr. sekund, omkring på Internet (på norsk prøver det offisielle Norge stadig å få gjennomslag for ordet «e-post», men mail er kommet for å bli, iallfall i dagligtalen).

Det er bare 45 år år siden Ray Tomlinson sendte den første; en kort melding mellom to computere i samme rom, forbundet bare via ARPANET, forgjengeren til Internet. For å få dette til, måtte han lage en adresse med mottagers navn, så vel som navnet på computeren. Symbolet som som skulle sto mellom disse to adresseelementene kunne ikke være et symbol som allerede ble benyttet i dataprogrammer og operativsystemer. Da så han @, som sto over P på hans Model 33 Teletype maskin (teletype: vi snakker 1971 her!),
Tomlinson, som døde 5 mars, gjorde her et varig bidrag til verdens ortografi.

Til da hadde lille elegante «@» (kanskje et av de vakreste tegnene på tastaturet), levd fredelig ute på kanten av tastaturet, kun brukt for å angi stykkpris eller vekt for noe, som f.eks. på engelsk 25 pears @ 5 p, og med symbolet uttalt som «at». Få tenkte da på at dette tegnet skulle gjennomgå en semiotisk revolusjon.
Tegnet selv, har en historie som forsvinner i historiens mørke, tilbake til det sjette eller syvende århundre, og munkers ligaturer i manuskriptene.

På norsk brukes alfakrøll — selv om ordbok og språkråd sier krøllalfa, så anbefaler dataindustrien alfakrøll, som også klinger bedre; det er nemlig bokstaven alfa, med en krøll. På andre språk har symbolet forskjellige navn; på dansk heter det snabel-a, på svensk kanelbulle, på tysk Klammeraffe, osv. (flere navn på Wikipedia !).

Nå er @ også tatt opp i den permantente samlingen til Museum of Modern Art, som kaller tegnets moderne bruk et eksempel på «elegance, economy, intellectual transparency, and a sense of the possible future directions that are embedded in the arts of our time, the essence of modern.»

Skjermbilde 2016-03-13 kl. 12.06.19

On the news of Mr Tomlinson’s death, the Twitter account of Google’s Gmail tweeted “Thank you, Ray Tomlinson, for inventing e-mail and putting the @ sign on the map. #RIP.”

 

kilde: The Economist/ Mar 7th 2016  | Science and technology

linker:
Smithsonian.com: The accidental history of the @ symbol
Museum of Modern Art: Inside/Out blog

Adrian Frutiger: Master of the Universe

20/09/2015

adrian frutigerAdrian Frutiger (1928– 2015 ), en av vår tids viktigste skriftdesignere, skaper av verdenskjente fonter som bl.a. Egyptienne,  Avenir, Universe og Frutiger, døde 10 september.

Frutigers karriere spenner fra skriftstøping i bly (blysats), til fotosetting og videre til digital skriftdesign. Han hadde begynt å arbeide hos Deberny & Peignot (et berømt skriftsstøperi i Paris) i 1952, og ledet der overgangen fra  blysats til fotosats. Da de skulle satse på en font for sitt nye fotosettesystem, hadde de opprinnelig tenkt å bruke Futura, men Frutiger foreslo å lage en helt ny font fra grunnen av. Resultatet ble en font som formmessig er destillert ned til det helt essensielle.
Takket være mulighetene som lå i den nye teknologien, så Frutiger potensialet i å designe en hel rekke med skriftsnitt innenfor Univers —flere enn noen hadde gjort før.I 1957, ett år før Helvetica,  laget han Univers, en font som er blitt kalt den mest populære laget noengang. Univers kom i hele 21 varianter, både for fotosetting og som blysats.

Prosessen tok tid: det gikk over 200 000 timer med bearbeidelse, gravering og utstansing for å produsere de 35 000 matrisene som var nødvendige for å produsere alle 21 snittene i alle punktstørrelsene. Frutiger utviklet også et nytt system for klassifisering av skriftsnittene: i stedet for f.eks. Universe Light Oblique, heter den Univers 47. Det første tallet her refererer til vekten, det andre til hvorvidt det er regular (5), oblique (6) osv.

frutiger fontI 1968 ble Frutiger bedt om å utvikle et skiltsystem tilpasset arkitekturen på den nye de Gaulle flyplassen i Paris. Han tegnet en enkel, renslig og robust sans serif skrift med god lesbarhet. Selv om skriften altså opprinnelig var tenkt brukt på en flyplass, har den en universell kvalitet som gjør at den passer i mange sammenhenger.
I 1976 laget han en full fontfamilie av skriften, og Linotype  ga den hans navn, et tegn på Frutigers betydning og anerkjennelse innenfor typografien.

Frutiger har siden vært en favoritt innen reklame, trykk og design. Enormt anvendelig for alt fra tekst til offentlig skilting.

Vi møter hans fonter hver dag, i alle media.
Som Erik Spiekermann skriver 13.09.15 i sin Spiekerblog:
«Er steht neben Namen wie Garamond, Caslon, Bodoni, Renner, Gill, Meier und Zapf als ein Schriftgestalter, der eine ganze Epoche in Buchstaben ausgedrückt und festgehalten hat».

Et sitat fra Adrian Frutiger Quotes:
Skjermbilde 2015-09-20 kl. 11.08.20
les mer:
Adrian Frutiger Remembered
(omfattende biografi og historikk fra Linotype )
swissinfo.ch
(Swiss font legend Adrian Frutiger)

Apple tastaturer og typografi…

07/06/2015

Apples nye font*) San Francisco, for Apple Watch, har blitt en snakkis i det typografiske miljø. Ikke uventet; det er ikke ofte Apple skifter font, og underlig nok for andre, ikke-typophile, så skaper fonter og fontbruk sterkt engasjement (den siste endringen i OS X Yosemite fra Lucia Grande til Helvetica Ultra Light gikk ikke upåaktet hen…)

Når det gjelder Apple Watch, siden vi her i utkanten ennå ikke får sett dette «i verkliga livet», må vi foreløpig støtte oss til internettdiskusjonen. Men det viser seg at fonten nå også er brukt på den nye MacBook, introdusert 9. mars i år — så ta en sjekk, hvis du er en lykkelig eier av den nye. Se f.eks. på «K» og «M» og «C». Apple sier den nye fonten er designet for bedre lesbarhet på den mindre skjermen til Apple Watch, derfor bl.a. en lett Condensed form. Siden Apple liker å ha ting helhetlig på plass, kan vi kanskje regne med at San Francisco snart dukker opp på deres andre tastaturer også.

macbokk nye

Så hvilken tastaturfont har San Francisco erstattet? Ta en kikk på tastaturet ditt: det er VAG Rounded Light (utviklet i 1979 av Gerry Barney m.fl., for Volkswagen AG, som deres corporate typeface). Den kom på alle nye iBook modeller, PowerBooks etter 2003, og MacBooks, MacBooks Pro, MacBooks Air, og Apple tastaturer fra august 2007 til nå 2015. Spesielt ved fonten er at avslutning av alle stammer er avrundet, derav navnet (Volkswagen derimot sluttet å bruke fonten tilbake i 1992).

VAG Rounded Light 1979

De første Apple tastaturene kom forøvrig med Univers 57 (Condensed Oblique) design Adrian Frutiger i 1957, valgt av Apples industrial design partner Hartmut Esslinger i Frog Design (som også sto for Apples dengang nye helt white look).
220px-PowerBook_Univers_keycaps
Apple har fra starten av vært opptatt av typografi, og god typografi. Helt siden Steve Jobs meldte seg på et kurs i kalligrafi da han studerte ved Stanford, og fikk en a-ha opplevelse. Det var grunnen til at den første Macintosh kom bl.a. med en ekte Helvetica, med lisens betalt til (i motsetning til Microsoft, som ikke ville betale lisens, og startet med en egen piratkopi: Arial). Pluss egne fonter designet av Susan Kare. De fikk alle bynavn, som Chicago, Geneva — og faktisk også en som het San Francisco, som altså nå også den nye for Apple Watch.

Skjermbilde 2015-06-07 kl. 14.10.30

*) det heter selvfølgelig skrift og skriftsnitt (> MacTips #50) hvis man skal være typografisk korrekt på norsk, men engelske font er så etablert i dagligtalen nå, selv blandt typophile, at det forhåpentligvis kan brukes her uten  å bli arrestert av oppmerksomme lesere.

 

typografisk påskekrim…

27/03/2015

csi-italic

Murder in Italic. Hva skjedde med stempelskjæreren Francesco Griffo? Ingen vet fortsatt hva som egentlig skjedde med ham til slutt, han forsvant ut i historiens mørke i 1518. Dokumentert er imidlertid at han ble stilt for retten og dømt, for å ha kløyvet hodet på sin svigersønn med «en jernstang» (antagelig skjedde det i trykkeriet, kanskje med en vinkelhake). Vi snakker Venezia helt på slutten av 1400-tallet. Boktrykkeryrket var ikke for pyser.

Griffo burde ellers være mer kjent enn han er, siden han er mannen som egentlig designet og ikke minst skar fysisk de mange skriftsnitt forleggeren Aldus Manutius trengte for sin stadig ekspanderende publiseringsvirksomhet., men som Aldus fikk (eller tok) all ære for. Det var kanskje også årsaken til at Griffo gikk sur, og i 1516 dro tilbake til sin fødeby Bologna og startet for seg selv. Men kom altså ikke helt ut av det med svigersønnen heller…

Men samarbeidet mellom Manutius og Griffo på slutten av fjortenhundretallet/ starten av femtenhundretallet i Venezia har influert typografisk design evig siden. Aldus Manutius introduserte en rekke typografiske nyvinninger, i tillegg til kursivskriften: glyffer som komma, kolon, semikolon, og bøker i octavo format: den første «pocketboken». Kursivskriften, designet av Griffo, bygget på kanselliskriften i de pavelige dokumenter, og fikk navnet italic på engelsk (eng.: italicize = å sette i kursiv), og heter fortsatt på spansk letra grifa, etter Griffo. Så den fikk han. Det norske ordet kursiv har bakgrunn i middelalderlatin: scripto cursiva, «løpende skrift».

Boktips: for spesielt interesserte, og som tar med iPaden på påskeferien, så er Alessandro Marzo Magnos: Bound in Venice : The Serene Republic and the Dawn of the Book (2013) skikkelig påskegodt, og tilgjengelig (instant gratification) på amazon.com som Kindle edition, eller eventuelt som paperback på amazon co.uk.

Venice in the 1500s is the mercantile and cultural capital of the world. There, the first printers, publishing houses and bookstores open for business, and thrive, finding fertile ground in the city’s wealth, its freedom and high level of literacy among its cosmopolitan population. Soon half of all the books published in Europe come from Venice. Among the innovators, one remarkable visionary, Aldo Manuzio, stands head and shoulders above the rest. Credited with the invention of the Italic font and pocket editions, he is the first truly modern publisher.

 

Unknown

Takk til ilovetypography.com for bildet og historien om Griffo:
Murder in Italic …

Se også:
Wikipedia: Italic type
Store norske leksikon: kursiv
om komma


typografi: det glemte forklaringstegnet…

22/02/2015

eks_220

For typophile minner jeg om nettstedet Typografi i Norge, vel verd et klikk. Tidligere sitert her i forbindelse med oppstyret omkring de nye norske bilskilt (som heldigvis fant en god løsning: Myriad).

Her en henvisning til en interessant artikkel om et tegn som noen av oss husker (og som jeg fortsatt bruker i egne håndskrevne notater), men som er fallt ut av daglig bruk, av forskjellige årsaker som forklares i artikkelen:

Også i moderne utgivelser kan det være formålstjenlig å bruke tegnet. Ikke minst i oppslagsverk, fordi tegnet er mindre plasskrevende enn å skrive d.e. eller dvs./d.v.s. I Kunnskapsforlagets Norsk ordbok (red. Tor Guttu), 2. utg. 2005, er tegnet brukt i en del ordforklaringer. Det blir der forklart å bety «det vil si».
Forstår leserne tegnet i dag? De fleste i alderen over ca. 40 år har nok glemt det, men vil likevel sannsynligvis raskt forstå det, når de gjenser det. De yngre vil være ukjent med det, men jeg tror tegnets utforming vil lede dem intuitivt på rett spor i forståelsen av det.

Les og lær:
www.typografi.org/forklaringstegn

om komma…

26/12/2014

komma_hoy-1

Noe så sjeldent som en ny norsk bok om en typografisk glyff, det unselige komma, og bare om det, dukket opp nå i julen:
«Komma – Kommategnets personlighet, historie og regler», av Bård Borch Michalsen (Juritzen Forlag 2014/ ISBN: 9788282057097).

Harstad Tidende kaller den for Verdens Første Bok om Komma, noe som vel er å ta sterkt i, siden temaet er dekket opp og ned ad stolper i det engelsksproglige ( ca. 18 millioner treff hvis du googler «comma definition»). Men på norsk er det nok Verdens Første, og nevnt i Wikipedias norske utgave.

Selv om kommaets forfedre hører antikken til, da en lignende form ble brukt for hjelpe taleren til pauser, så er det Aldus Manitius, veneziansk typograf, boktrykker og forlegger, som for første gang viste kommaet i en bok, slik vi kjenner det i dag. På hans tid, slutten av 1400-tallet, brukte man en skråstrek / (også kalt en virgule) for å angi en pause i talen (på fransk heter komma fortsatt virgule). Manitius gjorde skråstreken lavere i forhold til tekstens bunnlinje, og bøyde den svakt. På 1500-tallet ble dette nye tegnet kalt «comma», efter det greske ordet «koptein» (gr.: å kutte av).

Det er stadig viktig å holde rede på kommabruken, mange vil kjenne dette eksemplet på betydningskritisk plassering av komma:
«Heng ham, ikke vent til jeg kommer», eller «Heng ham ikke, vent til jeg kommer». Kommaregler på norsk og engelsk er relativt like, så for typophilt interesserte er her noen tips til mer om temaet:

Linker:
«A Brief History of Punctuation» by Richard Nordquist,
Aldus Manitius, inventor of the comma,
Oxford comma

Bøker:
«Mind The Stop» av G.V. Carey / Penguin Books reprinted 1978
«Eats, Shoots & Leaves» av Lynne Truss /Profile Books 2003 /
ISBN 1 86197612 7

commaTakk, Aldus…