Archive for the ‘programvare’ Category

iOS 12.1.4

10/02/2019

Siste oppdatering (sluppet 07. 02) ordner sikkerhetshullet med Gruppe FaceTime.
Hvis du ikke har fått det med deg: en skikkelig bug gjorde det mulig å koble seg inn på en Gruppe FaceTime samtale og lytte, uten at den andre hadde åpnet samtalen.

Feilen var uoppdaget hos Apple inntil en 14-årig skoleelev, Grant Thompson i California oppdaget den, og moren varslet Apple, uten at det i første omgang ble registrert. Pinlig.
Familien har siden blitt belønnet, og Grant har fått et Scholarship, fra Apple. Selv Apple kan glippe, nok en grunn til å følge med på sikkerhetsoppdateringene når det kommer.

Er du flittig FaceTime bruker, er det ingen grunn til å vente med å oppgradere.

macOS/iOS Kart endelig med kollektivtrafikk…

05/02/2019

Apples Kart-app er nå aktivert med Transit-funksjonen også for Norge, og resten av Skandinavia. Funker bra både for macOS (MacBook m.m.) og iOS (iPhone, iPad).

I tillegg til å få opp veibeskrivelse mellom to steder for bil og for å gå til fots, får du nå også symbol for kollektivtransport. Det er også et Skyss symbol der, men tapper du på det, får du bare en melding om at det ikke finnes noen skyssapper i App Store for stedet hvor du befinner deg.

Innenfor kollektivtransportvalg kan du velge mellom fire transportmidler: Buss, T-bane og bybane, forstadsbane og ferje. Ikke fly, kanskje naturlig nok. Men sjekker du reise til Lord Nelson Hotel i Stockholm, kan du få et alternativ med tog, med buss først til Byterminalen i Stavanger sentrum. Tar du flyet til Arlanda, får du grei anvisning på hvordan du kommer deg derfra til Stockholm City og Cityterminalen, og kan vandre til hotellet i Gamle Stan (stedet anbefales!). Som vanlig: du zoomer kartet med å spre med to fingre.

kilde:  computerworld 21.01.19

Microsoft Word nå på Mac App Store

24/01/2019

Microsoft Word, Outlook, Excel og PowerPoint er fra og med i dag tilgjengelige på Mac App Store.

Microsoft Office apper har vært tilgjengelig for Mac i årevis *), men har måttet nedlastes fra Microsoft på nettet, siden Apple aldri har hatt dem direkte i App Store. Nå er de det.

Som for andre utgaver av Office, trenger man et abonnement for Office 365 for full tilgang.

*) 1985: Microsoft releases Word 1.0 for the Mac and MS-DOS.
1989: Word 4.0 comes to the Mac as part of Microsoft Office.

macOS Mojave 10.14.3

23/01/2019

I går slapp Apple den siste utgaven av Mojave, 10.14.3, den tredje og foreløpig siste oppdateringen til macOS Mojave siden den ble lansert i september i fjor.

macOS Mojave 10.14.3 ( ca 1,97 Gb) hentes ned fra Systemvalg > Programvareoppdatering, den nye installeringsmetoden som ble introdusert med Mojave.

MacRumors ( link) som har fulgt de forskjellige beta utgavene, har ikke funnet noen store endringer.
Apple sier som vanlig at «the update improves the Security, stability and compatibility of your Mac and is recommended for all users.»

frustrert når du skal velge emoji?

18/01/2019

Noen synes det aldri kan bli nok av dem (Apple, tydeligvis), andre blir frustrerte over den stadig økende mengden av nesten like emoji, som gjør det til et strev å finne frem til, og velge noe som passer *).

Ergonis Software, som lager bl.a. KeyCue, tidligere anbefalt her, og i min MacTips bok for macOS (> #55), har en løsning i siste utgave av KeyCue.
KeyCue 9 viser en oversiktstabell over alle tilgjengelige emoji, og lar deg legge inn hvilken som helst emoji med et klikk. Før markøren over en emoji for å se en forstørret utgave, og en beskrivelse av hva den står for. Det kan også søkes på matchende emojis i KeyCues søkefelt, eller velg fra dine sist brukte.

Et alternativ du allerede har i macOS er å bruke Systemvalg > Tastatur > Vis tastatur- og tegnvisning i menylinjen > Vis Emoji og symboler.

*) alternativet til emoji er selvfølgelig bare å skrive hva du mener — tenkt på det?…

 

Shazam er nå reklamefri…

17/12/2018

Gledelig nyhet for Shazam-brukere. Efter Apples oppkjøp av Shazam*). Ett år siden Apple fortalte de planla å kjøpe Shazam, er ting nå på plass.

Shazam har vært innebygget i Siri siden iOS 8, og det er forbindelser til Apple Music i Shazam appen. Apple planlegger ytterligere integrering med musikkgjenkjennelsen i Apple produkter videre fremover.

*) Editors’ Notes, hvis du ikke kjenner til Shazam:

Think identifying tunes is the only trick in Shazam’s magic act? Not quite. The app’s an unmissable destination for music lovers, with exciting ways to find tracks by your favorite artists, discover new ones, and interact with top streaming services. And yes, we’re still blown away by Shazam’s sorcerous ability to ID songs—especially when it happens on our Apple Watch.

kilde: macrumors.com

Årets verste passord for 2018

14/12/2018

SplashData har publisert sin årlige liste over årets dårligste passord. Kilde er mer enn fem millioner passord som ble funnet og brukt av hackere i 2018. For femte år på rad vinner «123456» og «password» som de to mest brukte online. Nye på listen i år er bl.a. «111111», «sunshine», «666666», og «Donald» som nr 23. Her er de første ti:

1) 123456
2) password
3) 123456789
4) 12345678
5) 12345
6) 111111
7) 1234567
8) sunshine
9) qwerty
10) iloveyou

SplashData anslår at nesten 10 prosent av brukere har brukt minst et av de topp 25 passordene på listen, og at nesten 3 prosent har brukt det verste passordet, «123456», minst én gang. 

SplashData anbefaler at et passord ikke bør være kortere en tolv tegn, og i tillegg bør ha blandete tegn i hvert. Hver innlogging burde ha et separat passord. 

Hvis du blir svett av dette, så invester i en passordadministrasjons app som f.eks. 1Password, som kan generere nye tilfeldige passord, og automatisk logge inn på nettsteder. Eller også sjekk Nøkkelringfunksjonen, som du allerede har liggende i Verktøy-kassen under Programmer *).

Se og les mer på  macrumors.com (kilde)

For å gjøre det litt lettere for oss, så har Apple lagt til mulighet for AutoFill av passord i iOS 12. Gå til Innstillinger > Passord og kontoer > Autoutfylling av passord, og aktiver autoutfylling.

Du kan velge å bruke tredjeparts app for passordadministrasjon sammen med Nøkkelring-funksjonen i macOS *), eller velge vekk Nøkkelring og bare bruke tredjeparts appen. Bruker du 1Password som mange gjør, så dukker appen opp i listen. Sjekk at 1Password er valgt før du aktiverer.


*) Nøkkelring-funksjonen kom med Mavericks, og er en praktisk sak når det gjelder passord, men ikke alle er klar over at den må aktiveres (> Systemvalg > iCloud > Nøkkelring).
Les mer om hva det er, og hvorfor det er en god ting, på Apples Supportsider:
Konfigurere iCloud-nøkkelring
Hva er Nøkkelringtilgang på Macen?

 

Mojave 10.14.2 update

06/12/2018

Update: 05.12.18 Apple har sluppet macOS Mojave 10.14.2, den andre oppdateringen til macOS Mojave siden Mojave ble lansert i september.

Oppdateringen kan hentes som nå vanlig fra Systemvalg > Programvareoppdatering.
Størrelse ca. 5,2 Gb.

iOS 12.1 oppdatering etterarbeid med data- og MMS-innstillinger

14/11/2018

Oppdager du irriterende problemer med f.eks. MMS og data-innstillinger på iPhonen etter iOS oppdatering i 12.1 (MMS ikke levert), så har det sin grunn.
Hvis du har vært i utlandet eller du har oppgradert iPhonen din, kan du måtte legge inn innstillinger for MMS på nytt.

NB! Dette gjelder også hvis du har oppgradert til nyeste iOS.

Slik setter du opp mobildata på iPhone:
Gå til Innstillinger > Mobilnett > Tale og data, og sjekk at LTE (4 G) er på, da kan du motta 4G-dekning.
Aktiver eventuelt Dataroaming.
Velg Mobildatavalg > Mobildatanettverk, og sjekk at innstillinger for APN, APN og MMSC og MMS-proxy er som mobiloperatøren foreskriver.
De andre feltene her skal være blanke.

Selv om alt ser riktig ut, så steng iPhonen likevel helt ned og start opp igjen. Tilsvarer gode gamle full omstart på Macen etter oppdatering av macOS. Sjekk teknisk nettside hos din mobiloperatør hva som er riktige innstillinger for både roaming og MMS.

Skulle det ikke virke, velg «Nullstill innstilinger» og fyll inn feltene igjen. Etter at innstillingene for MMS er lagt inn må iPhone restartes. (Av og på med flight mode vil ikke virke for alle).
Du kan sende MMS til deg selv, på denne måten kan du teste om både sending og mottak av MMS virker.

It worked for me…

kilde: ice.no

 

tanker om nettsider, -design og -typografi…

08/11/2018

Da Apple kom med Mojave, og presenterte Dark Mode som en stor ting, — en ting som dessverre er fullstendig ubrukbar på f.eks. Mail og Kalender, gikk tankene til tidligere Internett-tiders svarte CRT-skjermer med hvit tekst. Retro webdesign?

I den forbindelse gikk tanken også til Steve Krugs bok: «Don’t Make Me Think» (2000), hans klassiske bok om webdesign. Stadig nye opplag, og nå i en oppdatert utgave, «Don’t Make Me Think, Revisited: A Common Sense Approach to Web Usability» (2013). Stadig aktuell.

Siden også stadig nye brukere skal ut i verden «på nett», er det fristende med en påminnelse om boken, den er lesbar ikke bare for web designere og utviklere, men også for andre som er på nett som brukere stort sett hver dag. Mer om boken på Amazon .

forhistorien.
Ett problem oppsto i starten, da det ble mulig «å legge ut» dette nye i form av nettsteder/ nettsider på Internett ved hjelp av HTML og andre spesialverktøy, og som så skulle navigeres mellom sider og lenker. Sider hvis indre struktur var krystallklare for designeren, men akk ikke så selvfølgelige for alle andre.

Som det er sagt et sted: verden forandrer seg i rasende fart, men menneskenes hoder forandrer seg ikke i samme tempo. Ting som var vanskelige før, er fortsatt vanskelige.

En klassiker i så måte, er norske «middelaldersk helpdesk», fra NRK, sendt 2001, og fortsatt tilgjengelig på YouTube (med engelske undertekster, opphavsrett, kun privat bruk).

HTML var ikke det enkleste å sette seg inn i, og etterhvert kom programmer (som det het den gang) som gjorde det enklere å produsere «for Internett», uten kjennskap til HTML*) og CSS*). Disse kom med ferdige maler, og med opplasting til Internett «med et klikk» (— husk at hvis du ikke umiddelbart finner frem på en nettside, så er det ikke din skyld, men web designets).


programvare for webdesign
.
I dag er nettet fullt av programvare for webdesign, i alle varianter av vanskelighetsgrad, noen «tyngre» enn andre, som f.eks. Dreamweaver. Noen av de gamle programmer lever videre, som hos Adobe, andre forsvant eller ble erstattet av andre, som hos Apple.

Adobe GoLive, opprinnelig et tysk program, utviklet av Macromedia (1997), og kjøpt opp av Adobe (2005), og lagt inn som del av deres Creative Suite som Dreamweaver (programmet brukes bl.a. her av: macbasics.no og macbasics.no/forusarkiv ). Programmet er en WYSIWYG editor, så all koding skjer i bakgrunnen mens du jobber med designet.

Apple kom senere med sitt eget, enklere WYSIWYG opplegg iWeb, (2006) som del av iLife ’06 ; en elegant løsning med opplasting også til en bilde/video presentasjonsside MobileMe. Alt ble avsluttet da Apple skiftet til iCloud i 2012, og en rekke brukere som ikke hadde funnet alternativer i tide, fikk en brå oppvåkning til livet i den digitale verden. Back up, backup

RapidWeaver, for Mac, er fortsatt i sving, nå oppdatert til RapidWeaver 8.

 

 

typografi for web.
macOS Mojaves Dark Mode minner om de første Internett nettsider, bevisst eller ikke, med hvit tekst på en sort CRT skjerm. Typografisk stenalder. Ting har skjedd siden, når det gjelder typografi på skjerm og nett.

For da Apple introduserte sin Macintosh i 1984 var det innledningen til en omveltning innenfor skriftdesign og typografi: DeskTop Publishing (DTP).

Mac-en var revolusjonerende på mange måter, men for skrifthistorien og typografi var det fontvisningen som var revolusjonerende nytt.
Macintosh var den første datamaskin med sorte, skalerbare fonter på hvit bakgrunn.

På den tiden brukte alle andre computere bokstavbasert tekst, dvs. teksten så ut som gjort på en skrivemaskin. Det var én standard størrelse, punktum, og skjermen var svart, med enten grønn eller orange tekst. De første allment tilgjengelige nettsider i HTML var knapt lesbare.
Nå med Macintosh var det plutselig ikke lenger bare grønn computerskrift på sort skjerm, men en ny verden, med sort tekst på hvit bunn, og mulighet for valg av forskjellige skriftsnitt. For alle som var opptatt av skrift og typografi, var dette en åpenbaring: Seriff eller SansSerif, Times eller Helvetica, Courier, Geneva (og verdens første tegneprogram: MacPaint).

Mac-en brukte noe helt nytt, bitmapped fonts, til å fremstille skrift på skjermen.
I en bitmapped font ble hver bokstav definert innenfor et rutenett av svarte og hvite pixler (a bitmap) for å beskrive hvordan den enkelte bokstav skulle gjengis på skjermen.

Bitmaps gjorde Mac-programmene mye mer elegante, fordi man kunne kontrollere bokstavenes utseende på skjermen. Det var for første gang i historien mulig å velge mellom forskjellige skriftsnitt på en computer.

Den samtidige introduksjon av skriveren Laser-Writer ga støtet til DeskTop Publishing. LaserWriter brukte et program fra Adobe, PostScript©, til å definere formen på bokstavene. I stedet for et rutenett av sorte og hvite prikker (bitmap), brukte PostScript en matematisk formulert beskrivelse av omrisset (outline) til hver enkelt bokstav (såkalte Bezier kurver).

Prøvde du å forstørre en bitmap font, forstørret du bare hver pixel, og bokstaven så etterhvert ut som Hardangersøm, med hakkede kanter (jaggies).
PostScript fonter derimot kan justeres trinnløst opp eller ned, og vil fortsatt se like presise ut, fordi matematikken skalerer omrisset trinnløst opp eller ned, og PostScript fyller det nye omrisset med punkter.
Det var imidlertid fortsatt ikke fullt samsvar mellom det du så på skjermen, og hva som kom ut av printeren, selv om det nå så bedre ut enn matrise- eller skrivemaskinskrift.

Et nytt program fra Adobe, ATM (Adobe Type Manager) løste problemet: akkurat som en PostScript LaserWriter hadde en renderer som som tok PostScript omrissene og omgjorde disse til små prikker med toner, så omgjorde ATM PostScript fontene til pixler på skjermen.

Nå var det for første gang mulig å både få et eksakt og korrekt skjermbilde av skriftsnitt i alle størrelser, og som sort tekst på hvit skjerm, og i tillegg få en utskrift som samstemte eksakt med det du så på skjermen.
Et kvantesprang for typografi på nett.
Et nytt begrep var skapt: WYSIWYG: What You See Is What You Get.

fra «skrift & typografi en historikk» (2005) av Paal Ovrum

skjermfonter. Men alt var ennå ikke på plass: det som nå ble begrensningen var datidens skjermoppløsninger, som ikke ble bedre før CRT-skjermene ble avløst av LCD flatskjermer. Men det var fortsatt begrensninger med hensyn til lesbarhet ved bruk av mindre fontstørrelser, og tynnere skriftsnitt.
Nå er disse begrensningene så godt som borte, takket være Retinaskjermene på iPhone og Macer. Utrolig bra oppløsning, ikke bare for bilder, men også når det gjelder muligheter for fontvalg på skjerm og nett.

fontvalg for web. Krug skriver ikke om fontvalg for nettsider i sin bok, men dette er nå selvfølgelig et like viktig tema som fontvalg for papir. Det er ikke lenger nødvendig å måtte velge kun sans-serif fonter, men fritt frem for både seriffer og skrivesnitt, og i alle vekter.
Men med større muligheter, også større ansvar. En viss edruelighet er på sin plass!

  

(fra CSS Web Safe Fonts)

kompatibilitet. En annen ting er at seriøse webdesignere må tenke på at sidene må kunne fremtre som like uansett hvilket operativsystem og nettleser *) leserne der ute bruker. Ikke alle bruker siste utgave av Safari, på oppdatert Apple maskinvare, med gode skjermstørrelser. Nettstedets font-familie innstillinger bør derfor ha vurderte «fall-back» fonter lagt inn, for å sikre maksimum kompatibilitet mellom nettlesere/operativsystemer. Hvis nettleseren ikke støtter førstevalg av font, prøver den neste, og til slutt nærmeste generiske font hvis ingen andre er tilgjengelige. F.eks.; font-family: «TimesNew Roman», Times, serif;

Så mye er blitt bedre, men også vanskeligere, siden de samme typografiske regler gjelder, nå også for layout for nettsider som for trykk. For mens det du gjør for trykk er ferdig og gjort når det går i trykken, så er et nettsted en levende ting, stadig «klikkbar», og hvor i tillegg gjelder brukbarhetsvurderingene for navigasjon, som Krug behandler i sin bok.

En stadig god bok om fonter, og typografi generelt, er Erik Spiekermanns klassiker «Stop Stealing Sheep & find out how type works».
3. utgave (2013) er oppdatert i forhold til mobil bruk og webdesign.

 

 

 


definisjoner
: (fra Wikipedia)

HTML *) Hyper Text Markup Language: et hypertekstmarkeringssprog for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser.

CSS*) Cascading Style Sheet: (no: gjennomgående stilark) er et datasprog som brukes til å definere utseende på filer skrevet i HTML eller XML. Prinsippet er at HTML- eller XML-dokumentet utelukkende skal beskrive struktur og semantikk, mens oppsett, farger og annen stilinformasjon skal beskrives ved hjelp av CSS.

nettleser *) (eng: web browser) er et program som vanligvis brukes til å vise innhold fra Internett som oftest finnes i HTML-formatet. Nettleserens jobb er å «oversette» HTML-kodene som angir plassering av tekst og eventuelt bilder, filmer og lignende og vise dette i henhold til koden. Nettlesere opererer på den delen av Internett som kalles WWW (World Wide Web).
Mest brukte i dag: Internet Explorer 11 (bare for Windows), Firefox, Google Chrome, Opera, og for oss, selvfølgelig: the one-and-only Safari.