Archive for the ‘grafisk design’ Category

Apropos abonnementsordninger for programvare…

13/10/2019

Gårsdagens kalddusj for Adobekunder i Venezuela:
På grunn av USAs opptrapping av sanksjoner mot president Nicolás Maduros regimet så blir alle Adobes nettsky-kontoer i Venezuela stengt 31. oktober.

Adobe kan gjøre dette ganske enkelt ved å deaktivere aktiveringsnøklene for programmene. Som Photoshop, Illustrator og Indesign. Acrobat og Reader.
Dette kan de gjøre etter at de i 2013 gikk over til nettbasert programvare i abonnement («Adobe Creative Cloud». Ikke lenger programvarelisenser du kjøpte til odel og eie.  Månedlig leie takk.

Hvis det er programvare som er godt innarbeidet i din bedrift gjennom flere år, eller noe du bruker som grafisk designer, illustratør osv., er det noe som på engelsk kalles «captive audience» — det er lett å kjenne seg som en fisk som har tatt agnet, og nå kan sprelle som den bare vil.

Mange produsenter har etterhvert hengt seg på denne bølgen, til nå stort sett de mindre, til sist nå f.eks. 1Password som svært mange bruker. Oppgradering fra gamle Version 6 (som du kjøpte i sin tid) til neste Version 7 tilbyr en måned gratis, før regningen kommer: $ 2.99 pr. måned. Smil og betal.

Men i et fritt marked dukker nye aktører opp som alternativer til Adobe, som Affinity programmene fra engelske Serif: Affinity Designer, Affinity Photo, Affinity Publisher. Også for iPad.
Deres motto: «We don’t do subscriptions»…

 

iBook, 20 år siden…

21/07/2019

Nok en historisk markering: i dag er det tyve år siden, at Steve Jobs sto på scenen i MacWorld Expo 1999 i New York City, med denne, verdens første Notebook med trådløst Internet.  «No wires!».

Design: Jony Ive, hans andre for Apple, etter iMac. Priset til $ 1,599, hadde den en 12,1″ skjerm (800×600 oppløsning), full-size tastatur og en styreflate. En 300MHz PowerPC G3 prosessor, 3,2 Gb harddrive, 32 Mb RAM, en CD-ROM drive, og opp til 6 timer batteritid.
Men spesielt, og først med dette, var support for trådløs networking, med standard 802.11b Wi-Fi. Krevde et eget AirPort kort, og en AirPort base stasjon. En «iMac to go».

kilde: MacRumors / 21.07.19

Fontofile vil gjenkjenne fonten brukt: Apples egen variant på Garamond.
(> mer om Apples fonter: Typography of Apple Inc.).

Se hele presentasjonen på YouTube (21:36 minutter)

produsere fotobøker fra Bilder…

23/06/2019

Det er fortsatt mulig å få produsert skikkelige fotobøker, uten å bruke tredjeparts prosjekttillegg for Bilder, fra App Store. Både fra Macen, og fra iPhone eller iPad, selv om Apple ikke nevner dette.

Et selskap som skiller seg ut, med hensyn til bokdesign og muligheter, er blurb Inc. (blurb.com) i California, som lager lay-flat fotobøker. De har et rikt utvalg av formater, størrelser og utførelser, og et profesjonelt resultat (koster penger, priser oppgitt på nettstedet, frakt i tillegg på disse prisene). Sendes fra USA.
Du logger deg inn fra en Mac, og bruker blurbs nettside for å lage bøkene.

Bruker du allerede InDesign (CC), har de en plug-in for produsere bøker direkte fra InDesign (vi håper Affinity følger med her, og gir oss en tilsvarende plug-in for Affinity Photo?).

Blurb har også en app (free) på iOS App Store for enklere design og produksjon av fotobøker på iPhone og iPad. Elegant gjennomført brukergrensesnitt, fin bruk av fingerbevegelser for redigering, tap, double tap, drag-and-drop, knipe, osv.. Henter bildene fra bildearkivet på enhetene dine, enkeltbilder kan flyttes på i layout, double-tap for å justere i utsnitt og størrelse. Du kan også legge inn tekstfelt på bildene. Prisen på boken ser du med en gang du er ferdig, og kan eventuelt justere på sideantall.

Elegant preview; legg iPhone i landskapsformat, og bla gjennom boken ved å sveipe.

Legg inn bilder on-the-go mens du er underveis i ferien, sjekk layout osv, – kult.

        

 

Bilder på macOS, iOS – hva skjer med hardcopy fremover?

20/06/2019

Med alt Apple viser av bilder i forbindelse med f.eks. sine Keynotes, eller reklamemateriell, er det underlig hvor lite oppmerksomhet det nå er gitt brukeres ønske om fysisk produksjon av bilder. Det gamle opplegget i iPhoto (kom i 2002), var uovertruffet, med mulighet for å lage bøker, kalendere, kort m.m. fra egne bilder, fra ferdige sett med glimrende layouts i iPhoto. Alt produsert hos et topp trykkeri i Nederland, med all bestilling og betaling gjennom din Apple ID-konto. Praktisk og greit, som alt annet fra Apple. Kalendere og bøker som skulle være gaver, kunne til og med sendes direkte til mottagere.

Så forsvant det hele med Mojave i 2018.

Ingen forklaring eller begrunnelse. Det eneste vi fikk fra Apple, var en melding om «last orders» innen 30. september 2018, og skal du absolutt ha en hardcopy på papir, så skaff deg et tredjeparts tillegg fra App Store. Det går sikkert bra, lykke til.

Men ikke helt som før. Som Bilder-brukbare prosjekttillegg nevner Apple, på sine supportsider, følgende apper:

• Mimeo Photos (får 2,0 av 5 på App Store), er det programmet som ligner mest på iPhotos gamle. Kan fås med norsk tekst. Men relativt dyrt, testet her for en 36 sider hardcover bok 33×25 cm = kr 412,84, og dyr frakt fra USA (ikke oppgitt) i tillegg, og dertil ikke god nedlasting av  bilder,
• Motif (får dårligst brukerkrittikk av alle 1,0 av 5),
• WhiteWall (ikke nevnt, finnes ikke i App Store),
• ifolor Photo (3,2 av 5) begrenset funksjonalitet, får dårlig kritikk for gjennomføring av bestilling,
• Mpix (ikke tilgjengelig i Norge),
•Wix (fotoalbum på nett, ingen omtale (snittvurdering nylig nullstilt).

Alle disse tredjeparts apper har bombet skikkelig på App Store, med negative anmeldelser og erfaringer, så en advarsel er på sin plass, du våger deg utpå på eget ansvar. Det har vært problemer med nedlasting av bilder, bilder forsvinner fra layout ved konvertering fra egne tidligere prosjekter, osv. Noen av er til og med ikke tilgjengelig i Norge (Mpix).
Hvor er kvalitetskontrollen her, Apple?.

Hvorfor ble den Apple organiserte papirproduksjonen egentlig fjernet? Det kan ikke ha vært så mye bry for Apple å vedlikeholde dette tilbudet?

På siste WWDC ble ikke vist annet for Bilder enn noen andre måter å organisere bildene på skjermen, i nye iOS 13 og macOS Catalina.

Underlig, når man tenker på hvor populært trykkproduksjon av egne bilder er, og var: bøker fra hendelser og ikke minst egne reiser (til og med reiseruten kunne legges inn, på kartside), bøker som gaver, kalendere med innlagte notater og fødselsdager, storformat bilder til å ha på veggen. Come on, Apple, bring it back!

Apple skulle jo gjøre ting enklere, og bedre. Vi trenger ikke flere emoji og klokkearmbånd.

 

Affinity Publisher

19/06/2019


I dag ble siste del av Affinity trilogien sluppet: Affinity Publisher. Tidligere omtalt her som alternativet til Adobes abonnementsordning Creative Suite.
Fristende å sitere et gammelt Apple-ord: «software…for the rest of us».

Lanseringen ble gjort på en live sending fra produsenten Serif i England, og er vel verd å se. Imponerende ytelser, og mindblowing siste del, hvor Affinity Publishers StudioLink-funksjon ble demonstrert: sømløs linking mellom de tre programmene Designer, Photo og Publisher.

«It’s the most fluid workflow ever conceived in a creative suite of applications and something that could completely revolutionise the way you work.»

Jobb i Affinity Publisher, og med et klikk i menylinjen er du øyeblikkelig over i Affinity Designers vektorverktøy eller Affinity Photos redigerings-funksjoner, uten å gå ut av appen. Bare menyene og sidepaneler skifter. Gjør dine justeringer f.eks. på en illustrasjon, og klikk, tilbake i Publisher på et blunk. Magisk.

Se Publisher i praksis: click
Se Keynote her


UPDATE:

Open, edit and export Affinity Publisher files on iPad

Last night we also gave an update on Affinity Publisher for iPad. While Publisher itself will come to iPad later, we did exclusively reveal that owners of Affinity Designer and Photo on iPad will be able to load up and work on Publisher documents, on the move.

historien om de nye sedlene…

06/05/2019

screenshot fra norges-bank.no

Den nye seddelserien, med 50-, 100-, 200- og 500-kroneseddel (1000-kroneseddel kommer til høsten), er grafisk bruksdesign på sitt beste.

Norges Bank har laget en svært bra nettside med filmer som viser hvor mye arbeid som ligger bak hver enkelt seddelverdi. Ikke minst for det grafiske uttrykk, trykk forberedelse og senere produksjon: på papir fra Tyskland, trykk i både offset og kobbertrykk i Sveits.

Se, og velg fullskjerm — og se én gang til på det du har i lommeboken (hvis du ikke er gått all-in digitalt):

https://www.norges-bank.no/tema/Sedler-og-mynter/Ny-seddelserie/Historien-om-de-nye-sedlene/

Hver valør har et lett gjenkjennelig hovedmotiv på forsiden. Motivene er basert på et designforslag fra Metric Design og Terje Tønnessen. De ikoniske motivene i seddelserien formidler sentrale trekk ved norsk maritim historie.

screenshot fra norges-bank.no

Sedlenes piksellerte baksider utgjør en kontrast til de ikoniske forsidene. Motivene er bare antydet i pikselmønsteret, mens det organiske mønsteret abstraherer havet. Pikselmotivene er basert på et designforslag fra Snøhetta Design og er bygget opp slik at mønstrene følger Beauforts vindskala.

screenshot fra norges-bank.no

Den nye 50- og 500-kroneseddelen ble lansert 18. oktober 2018. Hvis du lurer; de gamle utgavene kan brukes på vanlig måte frem til og med 18. oktober 2019.

 

om papyrus og papir…

02/05/2019

For spesielt interesserte, litt motvekt i alt det digitale; en bok om papyrus og overgangen til papir, det vi brukte da vi sluttet med leirtavler, og før vi ble digitaliserte, og glemte å skrive for hånd.

«The Pharaoh’s Treasure» (2019 Amberley Publishing) av John Gaudet. Tilgjengelig på Amazon.

fra Amazon.co.uk:
«For our entire history, humans have always searched for new ways to share information. This innate compulsion led to the origin of writing on the rock walls of caves and coffin lids or carving on tablets. But it was with the advent of papyrus paper when the ability to record and transmit information exploded, allowing for an exchanging of ideas, from the banks of the Nile throughout the Mediterranean – and the civilized world – for the first time in human history.»

 

– og husk solfaktor!

14/04/2019

frustrert når du skal velge emoji?

18/01/2019

Noen synes det aldri kan bli nok av dem (Apple, tydeligvis), andre blir frustrerte over den stadig økende mengden av nesten like emoji, som gjør det til et strev å finne frem til, og velge noe som passer *).

Ergonis Software, som lager bl.a. KeyCue, tidligere anbefalt her, og i min MacTips bok for macOS (> #55), har en løsning i siste utgave av KeyCue.
KeyCue 9 viser en oversiktstabell over alle tilgjengelige emoji, og lar deg legge inn hvilken som helst emoji med et klikk. Før markøren over en emoji for å se en forstørret utgave, og en beskrivelse av hva den står for. Det kan også søkes på matchende emojis i KeyCues søkefelt, eller velg fra dine sist brukte.

Et alternativ du allerede har i macOS er å bruke Systemvalg > Tastatur > Vis tastatur- og tegnvisning i menylinjen > Vis Emoji og symboler.

*) alternativet til emoji er selvfølgelig bare å skrive hva du mener — tenkt på det?…

 

tanker om nettsider, -design og -typografi…

08/11/2018

Da Apple kom med Mojave, og presenterte Dark Mode som en stor ting, — en ting som dessverre er fullstendig ubrukbar på f.eks. Mail og Kalender, gikk tankene til tidligere Internett-tiders svarte CRT-skjermer med hvit tekst. Retro webdesign?

I den forbindelse gikk tanken også til Steve Krugs bok: «Don’t Make Me Think» (2000), hans klassiske bok om webdesign. Stadig nye opplag, og nå i en oppdatert utgave, «Don’t Make Me Think, Revisited: A Common Sense Approach to Web Usability» (2013). Stadig aktuell.

Siden også stadig nye brukere skal ut i verden «på nett», er det fristende med en påminnelse om boken, den er lesbar ikke bare for web designere og utviklere, men også for andre som er på nett som brukere stort sett hver dag. Mer om boken på Amazon .

forhistorien.
Ett problem oppsto i starten, da det ble mulig «å legge ut» dette nye i form av nettsteder/ nettsider på Internett ved hjelp av HTML og andre spesialverktøy, og som så skulle navigeres mellom sider og lenker. Sider hvis indre struktur var krystallklare for designeren, men akk ikke så selvfølgelige for alle andre.

Som det er sagt et sted: verden forandrer seg i rasende fart, men menneskenes hoder forandrer seg ikke i samme tempo. Ting som var vanskelige før, er fortsatt vanskelige.

En klassiker i så måte, er norske «middelaldersk helpdesk», fra NRK, sendt 2001, og fortsatt tilgjengelig på YouTube (med engelske undertekster, opphavsrett, kun privat bruk).

HTML var ikke det enkleste å sette seg inn i, og etterhvert kom programmer (som det het den gang) som gjorde det enklere å produsere «for Internett», uten kjennskap til HTML*) og CSS*). Disse kom med ferdige maler, og med opplasting til Internett «med et klikk» (— husk at hvis du ikke umiddelbart finner frem på en nettside, så er det ikke din skyld, men web designets).


programvare for webdesign
.
I dag er nettet fullt av programvare for webdesign, i alle varianter av vanskelighetsgrad, noen «tyngre» enn andre, som f.eks. Dreamweaver. Noen av de gamle programmer lever videre, som hos Adobe, andre forsvant eller ble erstattet av andre, som hos Apple.

Adobe GoLive, opprinnelig et tysk program, utviklet av Macromedia (1997), og kjøpt opp av Adobe (2005), og lagt inn som del av deres Creative Suite som Dreamweaver (programmet brukes bl.a. her av: macbasics.no og macbasics.no/forusarkiv ). Programmet er en WYSIWYG editor, så all koding skjer i bakgrunnen mens du jobber med designet.

Apple kom senere med sitt eget, enklere WYSIWYG opplegg iWeb, (2006) som del av iLife ’06 ; en elegant løsning med opplasting også til en bilde/video presentasjonsside MobileMe. Alt ble avsluttet da Apple skiftet til iCloud i 2012, og en rekke brukere som ikke hadde funnet alternativer i tide, fikk en brå oppvåkning til livet i den digitale verden. Back up, backup

RapidWeaver, for Mac, er fortsatt i sving, nå oppdatert til RapidWeaver 8.

 

 

typografi for web.
macOS Mojaves Dark Mode minner om de første Internett nettsider, bevisst eller ikke, med hvit tekst på en sort CRT skjerm. Typografisk stenalder. Ting har skjedd siden, når det gjelder typografi på skjerm og nett.

For da Apple introduserte sin Macintosh i 1984 var det innledningen til en omveltning innenfor skriftdesign og typografi: DeskTop Publishing (DTP).

Mac-en var revolusjonerende på mange måter, men for skrifthistorien og typografi var det fontvisningen som var revolusjonerende nytt.
Macintosh var den første datamaskin med sorte, skalerbare fonter på hvit bakgrunn.

På den tiden brukte alle andre computere bokstavbasert tekst, dvs. teksten så ut som gjort på en skrivemaskin. Det var én standard størrelse, punktum, og skjermen var svart, med enten grønn eller orange tekst. De første allment tilgjengelige nettsider i HTML var knapt lesbare.
Nå med Macintosh var det plutselig ikke lenger bare grønn computerskrift på sort skjerm, men en ny verden, med sort tekst på hvit bunn, og mulighet for valg av forskjellige skriftsnitt. For alle som var opptatt av skrift og typografi, var dette en åpenbaring: Seriff eller SansSerif, Times eller Helvetica, Courier, Geneva (og verdens første tegneprogram: MacPaint).

Mac-en brukte noe helt nytt, bitmapped fonts, til å fremstille skrift på skjermen.
I en bitmapped font ble hver bokstav definert innenfor et rutenett av svarte og hvite pixler (a bitmap) for å beskrive hvordan den enkelte bokstav skulle gjengis på skjermen.

Bitmaps gjorde Mac-programmene mye mer elegante, fordi man kunne kontrollere bokstavenes utseende på skjermen. Det var for første gang i historien mulig å velge mellom forskjellige skriftsnitt på en computer.

Den samtidige introduksjon av skriveren Laser-Writer ga støtet til DeskTop Publishing. LaserWriter brukte et program fra Adobe, PostScript©, til å definere formen på bokstavene. I stedet for et rutenett av sorte og hvite prikker (bitmap), brukte PostScript en matematisk formulert beskrivelse av omrisset (outline) til hver enkelt bokstav (såkalte Bezier kurver).

Prøvde du å forstørre en bitmap font, forstørret du bare hver pixel, og bokstaven så etterhvert ut som Hardangersøm, med hakkede kanter (jaggies).
PostScript fonter derimot kan justeres trinnløst opp eller ned, og vil fortsatt se like presise ut, fordi matematikken skalerer omrisset trinnløst opp eller ned, og PostScript fyller det nye omrisset med punkter.
Det var imidlertid fortsatt ikke fullt samsvar mellom det du så på skjermen, og hva som kom ut av printeren, selv om det nå så bedre ut enn matrise- eller skrivemaskinskrift.

Et nytt program fra Adobe, ATM (Adobe Type Manager) løste problemet: akkurat som en PostScript LaserWriter hadde en renderer som som tok PostScript omrissene og omgjorde disse til små prikker med toner, så omgjorde ATM PostScript fontene til pixler på skjermen.

Nå var det for første gang mulig å både få et eksakt og korrekt skjermbilde av skriftsnitt i alle størrelser, og som sort tekst på hvit skjerm, og i tillegg få en utskrift som samstemte eksakt med det du så på skjermen.
Et kvantesprang for typografi på nett.
Et nytt begrep var skapt: WYSIWYG: What You See Is What You Get.

fra «skrift & typografi en historikk» (2005) av Paal Ovrum

skjermfonter. Men alt var ennå ikke på plass: det som nå ble begrensningen var datidens skjermoppløsninger, som ikke ble bedre før CRT-skjermene ble avløst av LCD flatskjermer. Men det var fortsatt begrensninger med hensyn til lesbarhet ved bruk av mindre fontstørrelser, og tynnere skriftsnitt.
Nå er disse begrensningene så godt som borte, takket være Retinaskjermene på iPhone og Macer. Utrolig bra oppløsning, ikke bare for bilder, men også når det gjelder muligheter for fontvalg på skjerm og nett.

fontvalg for web. Krug skriver ikke om fontvalg for nettsider i sin bok, men dette er nå selvfølgelig et like viktig tema som fontvalg for papir. Det er ikke lenger nødvendig å måtte velge kun sans-serif fonter, men fritt frem for både seriffer og skrivesnitt, og i alle vekter.
Men med større muligheter, også større ansvar. En viss edruelighet er på sin plass!

  

(fra CSS Web Safe Fonts)

kompatibilitet. En annen ting er at seriøse webdesignere må tenke på at sidene må kunne fremtre som like uansett hvilket operativsystem og nettleser *) leserne der ute bruker. Ikke alle bruker siste utgave av Safari, på oppdatert Apple maskinvare, med gode skjermstørrelser. Nettstedets font-familie innstillinger bør derfor ha vurderte «fall-back» fonter lagt inn, for å sikre maksimum kompatibilitet mellom nettlesere/operativsystemer. Hvis nettleseren ikke støtter førstevalg av font, prøver den neste, og til slutt nærmeste generiske font hvis ingen andre er tilgjengelige. F.eks.; font-family: «TimesNew Roman», Times, serif;

Så mye er blitt bedre, men også vanskeligere, siden de samme typografiske regler gjelder, nå også for layout for nettsider som for trykk. For mens det du gjør for trykk er ferdig og gjort når det går i trykken, så er et nettsted en levende ting, stadig «klikkbar», og hvor i tillegg gjelder brukbarhetsvurderingene for navigasjon, som Krug behandler i sin bok.

En stadig god bok om fonter, og typografi generelt, er Erik Spiekermanns klassiker «Stop Stealing Sheep & find out how type works».
3. utgave (2013) er oppdatert i forhold til mobil bruk og webdesign.

 

 

 


definisjoner
: (fra Wikipedia)

HTML *) Hyper Text Markup Language: et hypertekstmarkeringssprog for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser.

CSS*) Cascading Style Sheet: (no: gjennomgående stilark) er et datasprog som brukes til å definere utseende på filer skrevet i HTML eller XML. Prinsippet er at HTML- eller XML-dokumentet utelukkende skal beskrive struktur og semantikk, mens oppsett, farger og annen stilinformasjon skal beskrives ved hjelp av CSS.

nettleser *) (eng: web browser) er et program som vanligvis brukes til å vise innhold fra Internett som oftest finnes i HTML-formatet. Nettleserens jobb er å «oversette» HTML-kodene som angir plassering av tekst og eventuelt bilder, filmer og lignende og vise dette i henhold til koden. Nettlesere opererer på den delen av Internett som kalles WWW (World Wide Web).
Mest brukte i dag: Internet Explorer 11 (bare for Windows), Firefox, Google Chrome, Opera, og for oss, selvfølgelig: the one-and-only Safari.