Archive for the ‘grafisk design’ Category

Verdens bokdag 2021

22/04/2021

Fredag 23. april er 2021 World Book Day.


«World Book Day, markert i over 100 land over hele kloden, er et UNESCO-initiativ som tar sikte på å feire både bøker og lesing, spesielt blant yngre medlemmer av våre samfunn».
– Wikipedia

«There’s nothing quite like a real book.»

Så selv om det smerter, legg vekk MacBook og iPad for en stund, slå av TV, og finn noe i bokhyllen… eller ta en tur innom nærmeste bokhandel eller bibliotek– kanskje har de noe på gang i anledning dagen? 

The Joy of Books , en video fra Type Books bokhandel i Toronto kan kanskje inspirere (velg fullskjermmodus).

Et historisk tilbakeblikk: på Forus videregående skole i sin tid, ble dagen alltid markert på vårt bibliotek, som min plakat for dagen (2009) minner om:

typografisk påskelektyre… om komma,

29/03/2021
komma_hoy-1

Typografisk påskelektyre: noe så sjeldent som en norsk bok om en typografisk glyff, det unselige komma, og bare om det:
«Komma – Kommategnets personlighet, historie og regler», av Bård Borch Michalsen (Juritzen Forlag 2014).
Tilgjengelig nå både som pocketbok og e-bok, passende for iPaden.
(for iPad, som e-bok, hent hos Norli og last ned til Bøker appen på iPad).

Harstad Tidende kalte boken i sin tid for Verdens Første Bok om Komma, noe som vel var å ta sterkt i, siden temaet er dekket opp og ned ad stolper i det engelsksproglige ( ca. 18 millioner treff hvis du googler «comma definition»). Men på norsk var den nok Verdens Første, og nevnt i Wikipedias norske utgave.

Historikk: Selv om kommaets forfedre tilhører antikken, da en lignende form ble brukt for hjelpe taleren til pauser, så er det Aldus Manitius, veneziansk typograf, boktrykker og forlegger, som for første gang viste kommaet i en bok, slik vi kjenner det i dag. På hans tid, slutten av 1400-tallet, brukte man en skråstrek / (også kalt en virgule) for å angi en pause i talen (på fransk heter komma fortsatt virgule). Manitius gjorde skråstreken lavere i forhold til tekstens bunnlinje, og bøyde den svakt. På 1500-tallet ble dette nye tegnet kalt «comma», efter det greske ordet «koptein» (gr.: å kutte av).

Det er stadig viktig å holde rede på kommabruken, mange vil kjenne dette eksemplet på betydningskritisk plassering av komma:
«Heng ham, ikke vent til jeg kommer», eller «Heng ham ikke, vent til jeg kommer». Men en sann historie, fra boken: så sent som i 1916 ble Roger Casement hengt i London, for oppvigleri, efter rettens tolkning av plaseringen av et komma i lovteksten.

Kommaregler på norsk og engelsk er relativt like, så for typophilt interesserte er her noen (engelske) tips til mer om temaet:

Linker:
«A Brief History of Punctuation» by Richard Nordquist
Oxford comma

Bøker:
«Mind The Stop» av G.V. Carey / Penguin Books reprinted 1978
«Eats, Shoots & Leaves» av Lynne Truss /Profile Books 2003 /
ISBN 1 86197612 7

Takk, Aldus

Murder in Italic, en typografisk påskekrim…

26/03/2021

I anledning den tilstundende påske, hvor det tradisjonelt hører med en påskekrim, presenteres her en tidligere post, med fokus på typografi. (først publisert påsken 2015).

csi-italic

Murder in Italic. For hva skjedde med stempelskjæreren Francesco Griffo? Ingen vet fortsatt hva som egentlig skjedde med ham til slutt, han forsvant ut i historiens mørke i 1518. Dokumentert er imidlertid at han ble stilt for retten og dømt, for å ha kløyvet hodet på sin svigersønn med «en jernstang» (antagelig skjedde det i trykkeriet, kanskje med en vinkelhake). Vi snakker Venezia helt på slutten av 1400-tallet. Boktrykkeryrket var ikke for pyser.

Griffo burde ellers være mer kjent enn han er, siden han er mannen som egentlig designet og ikke minst skar fysisk de mange skriftsnitt forleggeren Aldus Manutius trengte for sin stadig ekspanderende publiseringsvirksomhet., men som Aldus fikk (eller tok) all ære for. Det var kanskje også årsaken til at Griffo gikk sur, og i 1516 dro tilbake til sin fødeby Bologna og startet for seg selv. Men kom altså ikke helt ut av det med svigersønnen heller…

Men samarbeidet mellom Manutius og Griffo på slutten av fjortenhundretallet/ starten av femtenhundretallet i Venezia har influert typografisk design evig siden. Aldus Manutius introduserte en rekke typografiske nyvinninger, i tillegg til kursivskriften: glyffer som komma, kolon, semikolon, og bøker i octavo format: den første «pocketboken». Kursivskriften, designet av Griffo, bygget på kanselliskriften i de pavelige dokumenter, og fikk navnet italic på engelsk (eng.: italicize = å sette i kursiv), og heter fortsatt på spansk letra grifa, etter Griffo. Så den fikk han. Det norske ordet kursiv har bakgrunn i middelalderlatin: scripto cursiva, «løpende skrift».

Boktips: for spesielt interesserte, og som tar med iPaden på påskeferien, så er Alessandro Marzo Magnos: Bound in Venice : The Serene Republic and the Dawn of the Book (2013) skikkelig påskegodt, og tilgjengelig (instant gratification) på amazon.com som Kindle edition, eller eventuelt som paperback på amazon co.uk.

Venice in the 1500s is the mercantile and cultural capital of the world. There, the first printers, publishing houses and bookstores open for business, and thrive, finding fertile ground in the city’s wealth, its freedom and high level of literacy among its cosmopolitan population. Soon half of all the books published in Europe come from Venice. Among the innovators, one remarkable visionary, Aldo Manuzio, stands head and shoulders above the rest. Credited with the invention of the Italic font and pocket editions, he is the first truly modern publisher.

Unknown

Takk til ilovetypography.com for bildet og historien om Griffo:
Murder in Italic …

Se også:Wikipedia: Italic type

Store norske leksikon: kursiv

om komma

er skeumorphism død?

14/01/2021

Her trodde vi det, og gledet oss over at faux-leather overflater (visstnok tatt fra Steve Jobs private jet) forsvant for godt da Jony Ive tok over. Clean looks. Enklere. Ferdig med skeumorphism *).

Folk var blitt digitalt modne med mobile enheter, og mindre behov for skeuomorphism ettersom man nå er blitt mer digitalt fortrolig, og foretrekker og forstår et enklere design. Det er mindre behov for overtydelige design-hint («skal ligne på osv.»), og vi har oppnådd forståelse og modenhet I forhold til grafisk visuell design. Trenger ikke å vise treverk i bokhyllen.

Men nå er Jony borte fra Apple, og skeumorphism har sannelig våknet til live igjen, — for alvor i de nye ikonene i Big Sur. Skyggelegging av kanter for 3D-look, små fikse detaljer som liten pagemarker på Ordbok, overforklarende bilder i Bildeoverføring ikonet, i forklarende detaljer alle vegne, osv. 

*) Skeuomorfisme (fra gresk: skeuos – kar eller verktøy, og morphe – form) eller retroimitasjon er et fenomen innen moderne design hvor elementer fra tradisjonell produktdesign imiteres uten å beholde dets opprinnelig funksjonelle egenskaper. Skeuomorfisme brukes for å oppnå en dekorativ effekt, gi inntrykk av at gjenstanden er eldre enn hva den faktisk er, eller for å skape en gjenkjennelsesfaktor.

Skeuomorfisme i programvare finnes ved bruk av grafiske elementer som søker å imitere uttykket til fysiske objekter. Virkemiddelet brukes både dekorativt og for å øke brukervennligheten ved gjenkjennelse og affordans. Skeuomorfisme i programvare arter seg ofte ved fremstilling av elementer som tredimensjonale ved bruk av høylys og skyggelegging.

Eksempler på skeuomorfe elementer i grafiske brukergrensesnitt kan både være interaktive elementer som skruknotter, av/på-brytere, tangenter, arkfaner og skyvebrytere – og rent dekorative elementer som materialteksturer, skruer, ventilasjonshull og lydopptakere.

Bruk av skeuomorfisme i grafiske brukergrensesnitt har blitt kritisert for å være ukonstruktivt, forstyrrende og plasskrevende.

(fra Wikipedia)

For spesielt interesserte, en artikkel (engelsk) om skeumorphism og design: Skeuomorphism Is Back

 

fotografiets dag 2020

22/10/2020

Leica II F 35 mm A. Feininger (1951) The photojournalist

 

Olympus digital SLR E-3 (2008) fritt efter Andreas Feininger

 

Apple iPhone 12 Pro Max (2020)

Fotografiets dag *). Bortskjemte som vi er blitt, med mobilen alltid tilgjengelig, og med stadig flere og bedre fotofunksjoner,  her et lite tilbakeblikk på pionerene.
Bauhaus  Dessau (1919 -1933) som første kunsthøyskole med egen linje (verksted) for fotografi, under ledelse av László Moholy-Nagy. Bauhaus logoen nedenfor her, med et tekstutsnitt fra min Keynote om Bauhaus’ historie:


László Moholy-Nagy

Bauhaus Magazine. No. 4 Photo

UPDATE:
*) Avlyst: Fotografiets dag 2020 er dessverre avlyst som følge av Covid-19. Men museet har en plan B!
Les mer her

Linker:

The fourth issue of bauhaus magazine focuses on Bauhaus photography.
Bauhaus Magazine  issue 4 – Photo

For fotointeresserte og arkitekturinteresserte, er Preus Museum et must.:
Preus fotomuseum, Horten. 

Preus museum – et skattkammer av fotografier, teknisk utstyr og fotolitteratur.

Preus museum ligger i fjerde etasje i Magasin A på idylliske Karljohansvern i Horten, med innredning tegnet av professor arkitekt Sverre Fehn. Museets, bygningens og stedets historie er uvanlig og spennende.

Museets faste utstilling «En fotohistorie» viser fotografiets tekniske utvikling fra camera obscura fram til dagens mobilkameraer og utviklingen i fotografier fra eldre teknikker til dagens digitale bilder.

For selvstudium;  sjekk Magnar Fjørtofts bok, den beste på norsk:
Digital fotografi i praksis
tilgjengelig på nett hos norli.no

Apple Special Digital-Only Event 15. September [Updated]

08/09/2020

Apple will be holding a special event on Tuesday, September 15 at 10:00 a.m. at the Steve Jobs Theater on the Apple Park campus in Cupertino, California.

Tiden er snart inne.
Se presentasjonen klokken 19:00 på vårt amerikanske nettsted.

Som med WWDC vil Apples høstbegivenhet være en digital samling, uten at noen fra media er invitert til å delta personlig på grunn av den pågående Coronakrisen. Formatet vil (sannsynligvis) være det samme som på WWDC, med Apple som leverer forhåndstapede segmenter for hvert nye produkt som forventes kunngjort.
(takk til macrumors)

Fun fact: hvis du ser event-nettsiden på en iPhone eller iPad; tapp på Apple-logoen for å åpne Apples Safari AR-visning (velg AR i menylinjen, ikke Objekt), og se logoen morfe fra Apple logo til datoen og tilbake igjen i sanntid i den virkelige verden (med Objekt valgt, får du hvit bakgrunn).

Apple lager ofte spesielle grafiske art designs for sine events. For en tidligere iPad-event laget de dusinvis av forskjellige Apple-logoer (søk på Apple graphic designs for events for å se noen), og invitasjonens design gir ofte indikasjoner på hva som kan forventes annonsert. Så hva får vi nå denne gang?

iWork oppdatering 10.0

01/04/2020

Apple oppdaterer iWork apper for Mac:
Pages, Numbers og Keynote, alle iWork apper designet for Mac, ble i går oppdatert til 10.0, med endel nye funksjoner. Bl.a. støtte for iCloud mappedeling når brukt med macOS10.15.4. Det er også en god del nye (bedre) maler, nye fonter, og en ny mal-velger.


Bruker du Pages for å lage EPUB, så er det forbedringer: innholdet kan ombrekkes for ulike enheter og retninger ved eksportering til EPUB. Best for bøker som hovedsakelig inneholder tekst.

Release notes fra Apple for de forskjellige appene er listet opp hos macrumors, her. 

De har også praktisk Direct Link for nedlasting fra App Store for de forskjellige.

for å oppdatere: du trenger nå først å søke på appen i App Store, og gå til produktsiden, for å se Update knappen (klikker du på eksisterende ikon i docken, får du bare Åpne for eksisterende). Samme prosedyre for Pages og Numbers.

 

Verdens Bokdag 2020

02/03/2020

Torsdag 5. mars er 2020 World Book Day.

«World Book Day, markert i over 100 land over hele kloden, er et UNESCO-initiativ som tar sikte på å feire både bøker og lesing, spesielt blant yngre medlemmer av våre samfunn».

Så selv om det smerter, legg vekk Mac og iPad for en stund, og finn noe i bokhyllen… eller ta en tur innom nærmeste bibliotek – kanskje har de noe på gang i anledning dagen? (Vågen vgs, hva gjør dere?)

The Joy of Books fra Type Books bokhandel i Toronto kan kanskje inspirere (velg fullskjermmodus).
«There’s nothing quite like a real book.»

Et historisk tilbakeblikk: på Forus videregående skole i sin tid, ble dagen alltid markert på vårt bibliotek, som min plakat for dagen (2009) minner om:

Apropos abonnementsordninger for programvare…

13/10/2019

Gårsdagens kalddusj for Adobekunder i Venezuela:
På grunn av USAs opptrapping av sanksjoner mot president Nicolás Maduros regimet så blir alle Adobes nettsky-kontoer i Venezuela stengt 31. oktober.

Adobe kan gjøre dette ganske enkelt ved å deaktivere aktiveringsnøklene for programmene. Som Photoshop, Illustrator og Indesign. Acrobat og Reader.
Dette kan de gjøre etter at de i 2013 gikk over til nettbasert programvare i abonnement («Adobe Creative Cloud». Ikke lenger programvarelisenser du kjøpte til odel og eie.  Månedlig leie takk.

Hvis det er programvare som er godt innarbeidet i din bedrift gjennom flere år, eller noe du bruker som grafisk designer, illustratør osv., er det noe som på engelsk kalles «captive audience» — det er lett å kjenne seg som en fisk som har tatt agnet, og nå kan sprelle som den bare vil.

Mange produsenter har etterhvert hengt seg på denne bølgen, til nå stort sett de mindre, til sist nå f.eks. 1Password som svært mange bruker. Oppgradering fra gamle Version 6 (som du kjøpte i sin tid) til neste Version 7 tilbyr en måned gratis, før regningen kommer: $ 2.99 pr. måned. Smil og betal.

Men i et fritt marked dukker nye aktører opp som alternativer til Adobe, som Affinity programmene fra engelske Serif: Affinity Designer, Affinity Photo, Affinity Publisher. Også for iPad.
Deres motto: «We don’t do subscriptions»…

 

iBook, 20 år siden…

21/07/2019

Nok en historisk markering: i dag er det tyve år siden, at Steve Jobs sto på scenen i MacWorld Expo 1999 i New York City, med denne, verdens første Notebook med trådløst Internet.  «No wires!».

Design: Jony Ive, hans andre for Apple, etter iMac. Priset til $ 1,599, hadde den en 12,1″ skjerm (800×600 oppløsning), full-size tastatur og en styreflate. En 300MHz PowerPC G3 prosessor, 3,2 Gb harddrive, 32 Mb RAM, en CD-ROM drive, og opp til 6 timer batteritid.
Men spesielt, og først med dette, var support for trådløs networking, med standard 802.11b Wi-Fi. Krevde et eget AirPort kort, og en AirPort base stasjon. En «iMac to go».

kilde: MacRumors / 21.07.19

Fontofile vil gjenkjenne fonten brukt: Apples egen variant på Garamond.
(> mer om Apples fonter: Typography of Apple Inc.).

Se hele presentasjonen på YouTube (21:36 minutter)