typografi på iPad?

Jeg har tidligere skrevet om fontvalget på iPad, men også andre ting ved denne nye leseopplevelsen kan være verdt å reflektere over, for en som er opptatt av typografi og grafisk (bok)design.

For nå som «alle» er blitt grafiske designere, kan brukerne i stadig større grad selv bestemme hvordan de vil ha innholdet servert. Plutselig er det ikke lenger den grafiske designer som «legger siste hånd på verket» som det heter, men leseren av det digitale skjermbilde, sluttbrukeren, som selv i stadig større grad bestemmer hva som er fint og riktig — for hans/hennes leseropplevelse.

Men er det riktig at ens eget produkt, produsert for eksempel i Garamond, plutselig fritt skal kunne stilles om til Palatino, eller for den saks skyld, Courier? (at Palatino er valgt som skrift på iPad, er interessant, siden fontens designer, Herman Zapf, aldri tenkte at Palatino skulle brukes for brødtekst. Han tegnet den som en «display font», og var aldri komfortabel med dens anvendelse til brødtekst. Men populær er den likevel blitt — som brødtekst).

På websider må vi akseptere endringsmulighetene, de har vært der siden nettleserne kom, og både Safari og andre nettlesere lar deg velge standard visningsfont og størrelse. I noen grad kan webdesigneren styre dette, ved å bruke CSS, hvor nettleseren instrueres til først f.eks. å bruke Helvetica, så gå videre til Verdana hvis ikke Helevetica finnes, osv. Stigende irritasjon over uendeligheter av stadig smartere nettsideannonser og pop-ups førte først til egen knapp for å slå av pop-ups hos Safari, og nå senere «Reader» (no.: Leser), som følger endel tidligere tredjepartsprogrammer ved at du da rydder alt vekk av reklame og banners, og teksten vises som en ren spalte.

Safari Reader: aktivert til høyre

Joel Friedlander, grafisk designer, tar opp dette spørsmålet på sin blog The Book Designer (innlegget skrevet rett efter lanseringen av iPad i USA, i januar i år). Han kommenterer også Apple’s Disney-aktige hang til å imitere real-life objekter i programmet. Det blir som et bilde av en bok, med skygge i midten mellom sideoppslaget, illudert blading av sidene, osv. Programererene har klart å imitere en urgammelt gjenstand — en trykt bok— med sin koding. Man leser et bilde av en bok, ikke boken selv. Og altså; i tillegg med muligheter til å skifte skrift, punktstørrelse og bakgrunnsfarve. Foreløpig ikke linjeavstand og kerning. Det visuelle uttrykk blir derfor ofte noe løst og åpent, med elver i teksten som er justert mot rett høyremarg.

Mye av eget grafisk uttrykk kan selfølgelig sikres ved å levere produktet som en PDF, men det synes ikke som om dette er veien e-bok leverandørende vil gå.

Uansett: «what a fascinating modern world we are living in» (som Master and Commander Aubrey uttrykte det i 1805).

Linker: The future of publishing

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: