Massimo Vignelli: arkitekt, designer, grafiker

Når jeg så den nye forsiden til Conrans bok beskrevet nedenfor, var det fristende å ta frem en annen av mine bøker, med en svært så lik forside: Vignelli: From A to Z.  (ISBN 978-1-86470-176-0, utgitt 2007). Conran bruker Akzidenz Grotesk på sin nye, ikke Bodoni som Vignelli gjør på sin, så helt likt er det ikke. Og flere kan ha gode idéer uavhengig av hverandre. Conran bruker forøvrig også A-Z som logo på sin Paris-restaurant Alcazar (se bildet av dørhåndtaket — der er det Bodoni…).

Vignellis bok handler også om design, men om hans firmas egne designoppdrag og designløsninger, opp gjennom årene. Vignelli, for dem som ikke kjenner ham, er en av designverdenens store kanoner: italiensk arkitekt, designer, grafiker. Han har vært innom det meste, og gjort det meste, og virkelig fulgt Adolph Loos’ ord om at en arkitekt skal kunne være istand til å designe alt fra en skje til en byplan. Blandt typophile er Vignelli kjent (eller burde være kjent) som mannen som introduserte Helvetica til USA i 1965, og som brukte den overalt, bl.a. for skilting for New York Subway, logo for American Airways og svært meget annet  — (han er utførlig intervjuet i Helvetica-filmen).

Vignelli: A to Z

Conrans bok

Slikt sett er det kanskje rart at han ikke bruker Helvetica på forsiden, men heller Bodoni. Vignelli har sterke meninger om typografi og ikke minst om skrift, og de senere tiders stormflod av nye fonter. En utvikling han ikke har meget til overs for, han mener det meste er ubrukelig, og at man fint bør klare seg med en palett av 6- 10 klassikere:

In the new computer age the proliferation of typefaces and type manipulations represents a new level of visual pollution threatening our culture. Out of thousands of typefaces, all we need are a few basic ones, and thrash the rest.

Sterke ord. Blandt hans 10 på topp er følgende: Garamond (fra 1532); Bodoni (fra 1788); Century Expanded (fra 1900); Futura (fra 1930); Times Roman (fra 1931); Helvetica (fra 1957). Ikke mye å være uenig i her, fra min side.

Efter Vignellis mening er imidlertid ikke selve skriften det viktigste; det som «makes a page sing» er først og fremst dens struktur, og derefter skriftvalget. Og når det gjelder skriftvalg, er det kun et kriterium som gjelder: skriftens kvalitet og valgets velegnethet i forhold til oppgaven. Vignelli har mye å lære oss, vi som snubler rundt blandt de 30.000 fonter…

Han deler også villlig av sin kunnskap. Går man inn på Vignelli Associates hjemmeside, og der velger news, kan man laste ned en digital utgave av The Vignelli Canon (som en PDF). Boken presenterer teknikker og metoder innen typografi og grafisk design, slik det gjøres hos Vignelli Associates. Imponerende, og generøst gjort å dele med oss andre. Les og lær.

Han sier kloke ord i innledningen: « Creativity needs the support of knowledge to be able to perform at its best.»

In several teaching situations I remarked the lack of some basic typographic principles in young designers. I thought that it might be useful to pass some of my professional knowledge around, with the hope of improving their design skills. Creativity needs the support of knowledge to be able to perform at its best. It is not the intention of this little book to stifle creativity or to reduce it to a bunch of rules. It is not the formula that prevents good design from happening but lack of knowledge of the complexity of the Design profession. It’s up to the brain to use the proper formula to achieve the desired result.

Stikkord: ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: