Times – eller Times New Roman?

Linotypes logo for fonten

Jeg får ofte spørsmål om hva som er forskjellen her, eller om det er noen forskjell? Er den siste nyere og bedre, eller hva? (— og hva har  romere med dette å gjøre?)
Til å være verdens mest benyttede skrift på computere, er det  pussig at det hersker så mye tvil og forvirring omkring disse to navnene. Jeg skal forsøke å bidra til oppklaring, men garanterer ingenting; det er en lang og innfløkt historie.
Spørsmålet blir om man ønsker kortversjonen, eller om man vil ha full pakke.

For ikke å gjøre forskjell, derfor først:
kortversjonen:
Times og Times New Roman er to navn på samme skrift.  Navneforskjellen har bare å gjøre med to forskjellige produsenter, som begge har det samme utgangspunkt. Du må være tungt typophil for å se og ha glede av nyanseforskjeller i utseende mellom de to.
Så, fortsett å jobbe…

den lange versjonen:
det hele startet i 1931 med en artikkel av Stanley Morison (typograf og skriftdesigner), hvor han beklaget seg over dårlig trykk i avisen The Times i London, og at de generelt lå bakpå innen typografisk design. The Times tok ham på ordet, og ga ham i oppdrag å lage en bedre skrift for avisen. Resultatet ble Times New Roman, som debuterte i avisen 3.oktober 1932. Forøvrig litt av en bedrift å få dette produksjonsklart på ett år; husk dette var godt gammeldags håndarbeide, først med uttegning (gjort av Victor Lardent, fra reklameavdelingen i avisen, så han står som med-designer av skriften), så produksjon av originalmatrisene til alle de enkelte skrifttegn, i metall, og ikke minst i alle nødvendige størrelser. Tusener på tusener av enkelttegn.
Siden avisens gamle skrift ble kalt Times Old Roman, ble denne nye derfor naturlig nok kalt Times New Roman, og avisen holdt seg til denne skriften i de neste 40 år, og frem til i dag, bare med noen senere variasjoner som følge av endret teknologi. Snakk om å ha satt sitt preg på ting. Hatten av, til Mr. Morison…

Times New Roman, Adobe

Times New Roman er det opprinnelige navnet, og det opprinnelige utgangspunkt. Efter et år ble skriften gjort tilgjengelig for andre, og begynner det å bli komplisert.
For mens de første skriftsettene ble skåret og levert av engelske The Monotype Corporation Ltd. (som hadde registrert Times New Roman som varemerke – og som fortsatt er navnet de bruker), så foregikk nå avisproduksjonen på de nye amerikanske Linotype maskinene, og designet ble derfor også lisensiert til Linotype Co. Dannede forhold, mellom gentlemen…

Men så, under 2. verdenskrig, søkte amerikanske Linotype  Co. nå om varemerkeregistrering av navnet Times Roman som sitt eget, og ikke Monotypes, eller avisens, og dette ble godkjent i 1945. Man var da allierte…

Så var det rolig en stund, inntil vi kommer til 1980-årene, og en gruppe interessenter prøvde å få rettighetene til å bruke navnet Times Roman fra avisen The Times, samtidig som det ble gjort juridiske anstrengelser for å avklare Monotype Corp.s rett til å bruke navnet (Times New Roman) i USA, hvor det nå jo var godkjent registrert for Linotype Corp. Slutten på all denne juridiske manøvreringen var og er at Linotype, og deres lisenstagere, som Adobe og Apple, fortsetter å bruke navnet «Times Roman» (eller bare Times), mens Monotype og deres lisenstagere, som Microsoft, bruker navnet «Times New Roman».

Men det var ikke slutt med det. I løpet av ti-årene med kryss-atlantisk broderlig deling av Times designet, og efterhvert overføring fra metall til fotosetting til digitalt, så oppsto det nødvendigvis diverse forskjeller i proporsjoner og detaljer mellom versjonene til henholdsvis Linotype og Monotype. På slutten av 80-årene tilpasset Monotype sin Times New Roman til proporsjonene til Adobe-Linotype versjonen, og mente at deres egen nå var mye bedre, siden de hadde tatt utgangspunkt i det originale designet til Victor Lardent. På samme tid oppgraderte imidlertid også Adobe sin versjon, ut fra Linotypes digitale masters (originaler), og mente selvfølgelig at deres utgave nå var den beste.  Så ble det en konkurranse på høyt typografisk nivå, om hvem som nå hadde den mest originale, følsomme, ekte, artistiske og typografisk korrekte utgave. Forskjeller som tildels var usynlige i 10 pt. i 300 dpi, og noe de færreste brukere fikk med seg. Livet gikk videre.

Times Monotype Original

Når så Microsoft og Apple begge begynte å lage Times i det nye True Type formatet, ble det komplisert igjen, siden begge dengang prøvde å lage en bedre True Type font (jeg skriver font nå, siden vi er over på det digitale) enn Adobes PostScript utgave av samme. De ønsket selvfølgelig kontroll over en så viktig del, uten å måtte lisensiere den fra Adobe. Nå ble det en fight (aka «The Font Wars») fra mange produsenter av fontskalerings-teknologi (Sun, Imagen, Adobe, Microsoft, Apple m.m.) om eget fontformats plass i historien, og som målestokk for dem alle sto nå Times, og hvor godt eller dårlig den ble gjengitt.
Hverken før, og sikkert heller ikke siden, som Bigelow skriver, vil den eksakte plasering av piksler i seriffer, eller «s»-kurver i Times Roman, bli gjort gjenstand for så mange dataingeniørers innsats og spesielle oppmerksomhet.
Apple introduserte noen TrueType fonter med sitt OS 7 i 1991, men formatet hadde stadig problemer, ikke minst i forhold til Adobes PostScript, som Apple jo brukte på sin nye suverent beste LaserWriter. Så det hele endte mer eller mindre med at Adobe stjal showet ved å offentligjøre koden for PostScript, og da var egentlig løpet kjørt for de andre (mye mer om denne perioden står på en god artikkel på Wikipedia, link her).

Når det gjelder den reelle visuelle forskjell i form og uttrykk på skjerm eller papir, mellom de forskjellige versjonene, så er dette god trening for den typografisk interesserte…

Det som generelt skilte Times fra forgjengere som Garamond, Palatino, Baskerville, Plantin, er skarpere, mer presise konturer enn før, muliggjort ved ny maskinteknikk, i forhold til tidligere tiders håndskjæring (ja, dere digitalt oppvokste: de skar hver enkelt lille bokstav ut i metall, som original før støping, det er derfor det heter skriftsnitt).
Dette muliggjorde mindre avrunding mellom stamme og seriffer enn før, seriffene kunne gjøres mer utpreget, og større forskjell på stamme og hårstrek.
Til hjelp under jakten, nedenfor en slide fra en av mine forelesninger om skrift & typografi, der Times brukes som eksempel på en overgangsform (mellom gammelantikva (som Garamond) og nyantikva (som Bodoni).

Times (New) Roman: kjennetegn

kilder til denne postingen:
Times (New) Roman and its part in the Development of Scalable Font Technology
Linotype: Times
Wikipedia: Times New Roman
A History of True Type

«A Tally of Types» av Stanley Morison


Stikkord: , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: