nasjonale typografiske særegenheter…(I)

…er dette noe å samle på, eller skal vi glede oss over «et farverikt mangfold»?
Tidvis oppleves det som en Don Quijotes kamp mot vindmøllene, stadig å mase om korrekt satt apostrof (og ikke som et engelsk tommetegn); norsk normal genitivs «s» — og ikke engelsk/amerikanske genitivsapostrofer; ikke amerikanske 6699 anførselstegn, men korrekte norske «gåseføtter» (ikke lett dette siste, når selv en enkel blog som denne automatisk gir meg tommetegn, og jeg må bruke ekstra hjelp (PopChar, beskrevet tidligere) for å få korrekte tegn).

Leser man utenlandsk litteratur, vil den typophile oppdage nasjonale særegenheter når det gjelder tegnsetting for anførselstegn (som vi kaller det; på svensk heter det citationstecken, på engelsk quotation marks, osv). Hvorfor det er blitt slik, kan man lure på (og noen av oss vil være glade for at det iallefall er ett område hvor vi ikke har fått pålagt EU-standard…).
Grunnen til mangfoldet ligger nok i typografien som en gammel kunst, med lange nasjonale tradisjoner, liten kommunikasjon over landegrenser dengang, helt fra Gutenberg og oppover. Hvem vet?

Eksemplet ovenfor er hentet fra svenske Christer Hellmarks «Typografisk handbok» (4. utgave/Ordfront förlag/Stockholm 2000/ ISBN 91-7324-765-0), en sann gullgruve av informasjon og kunnskap. Den finnes også i norsk oversettelse, på Spartacus forlag: Oslo 2000/ ISBN 82-430-0153-0, oversatt og tilpasset norske forhold av Tom Klev.
Jeg liker den svenske originalen best, og ikke bare fordi oversetteren i samme oppstilling som ovenfor i den norske utgaven har lagt inn engelsk tegnsetting som likestilt norsk standard. Kan det være riktig?
Forsidene på de to utgavene er også svært forskjellige… men døm selv:

Stikkord: , ,

2 kommentar to “nasjonale typografiske særegenheter…(I)”

  1. andreas Says:

    Den norske wikipedia har faktisk en ganske grei artikkel om anførselstegn: http://no.wikipedia.org/wiki/Anf%C3%B8rselstegn

    Jeg pleier å vise til den artikkelen når jeg ser folk bruke feil anførselstegn, da særlig i akademiske tekster. Det ser ut til at artikkelen stemmer ganske godt overens med reglene i Hellmarks bok. Det skal sies at jeg ikke alltid «gidder» å hente fram de doble vinklene i uformelle settinger – som denne (og se, der brukte jeg bindestrek i stedet for tankestrek).

    • macbasics Says:

      Det går selvfølgelig an å leve et godt liv i lykkelig uvidenhet om at bindestrek, divis, tankestrek alle er tre forskjellige streker. Men som formgiver til tekst gleder man seg over å kunne nyansere uttrykk og mening. Mer om tema i en ny post — og takk for interessant henvisning til Wikipedia!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: