«iPad» og typografi

Så er Apples nye, lenge, lenge rykteomtalte «tablet» endelig presentert, og den har tydeligvis vært vel verdt å vente på.

Imponerende ytelser på alle områder, og jeg skal ikke gå inn på alt her; alt er utførlig beskrevet på Apples egen website, her, med mulighet for å se hele Steve Jobs keynote (bildene her er tatt fra denne).

Men interessant for oss typophile, er fokuseringen på god typografi, som leseropplevelse. Damen fra New York Times, som presenterte deres nye «app» for iPad, brukte til og med uttrykket «exquisite typography» om deres avisside på iPad. Hør, hør.

Steve Jobs har alltid vært opptatt av god typografi, helt fra da den første Macintosh kom med Times og Helvetica som basisfonter, skikkelig lisensiert fra de respektive fonthouses (i motsetning til hva Microsoft gjorde, da de lot noen «fikse på» Helvetica, og kalte det for Arial — for å slippe å betale lisensgebyr…).
For den nye iBook funksjonen på iPad, med bokkjøp og leseplatefunksjon, har Apple interessant nok valgt typografiske klassikere blant de fontene det kan velges mellom i leseopplevelse: Baskerville, Caslon, Palatino, Times New Roman og Verdana. Og som med alt annet Apple gjør: dette er bevisste valg, ikke bare noe tatt ut av en tilfeldig katalog.



Baskerville
ble gjort i 1757 av John Baskerville, som ønsket å forbedre forgjengeren William Caslons skrift, «Caslon», fra 1728. Canada bruker Baskerville i sitt grafiske program for den canadiske stat.


Palatino
, tegnet av Hermann Zapf, utgitt i 1948, er nok en klassiker, brukt i utallige sammenhenger. Inspirert av italiensk renessanses kalligrafi, og regnet som svært lettlest. Brukt bl.a. i den norske bibeloversettelsen.

Verdana, tegnet av Matthew Carter i 1996 for Microsoft, ble opprinnelig laget for å være godt lesbar på datidens primitive displays, men har beholdt sin posisjon, takket være god lesbarhet.


De skulle bare visst, de gamle gutter, at vi fortsatt bruker deres skriftsnitt, selv på en digital leseplate anno år 2010. Interessant også å tenke på at «computerskrift» (= hakkede grønne bokstaver på svart bakgrunn, eller OCR), engang var ensbetydende med fremskritt og modernitet. Så har skjerm-utviklingen tatt dem igjen, og nå er stadig «de gamle eldst!» (i denne sammenheng må også nevnes at den aller mest brukte fonten i boksammenheng fortsatt er Claude Garamonds «Garamond«, laget i 1495).

Med hensyn til iPads siste valg, Times New Roman, vil typophilt interesserte merke seg at man nå bruker New Roman varianten, i stedet for den opprinnelige Times. Jeg er mange ganger blitt spurt om forskjellen på disse to utgavene, og det er en lang og svært spesiell historie! Jeg har gleden av hver gang å kunne henvise til en god kilde; Charles Bigelow, som kan fortelle mer om «kampen» dengang mellom Microsoft og Apple, om å lage den perfekte, digitale Times. Som Bigelow sier: «Never before, and probably never again, would the precise placement of pixels in the serifs or ‘s’ curves etc. of Times Roman occupy the attention of so many engineers and computer scientists. It was perhaps the supreme era of the Digital Fontologist.»
Les hele historien her.

Stikkord: ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: