Samtidig har over 90.000 lastet ned iBooks Author (jeg er en av dem), programmet som lar deg lage digitale multitouch interaktive lærebøker like lett som du setter opp en Keynote eller et Pages dokument. Programmet kan lastes ned gratis fra App store.

Spennende ting kommer til å skje videre fremover.  Har du ikke fått med deg Keynoten fra presentasjonen, så finner du den her.
Den er på en god time, og vel verdt å se, hvis du a) er lærer, b) er lærer som lager eller tenker på å lage lærebøker, og c) og selvfølgelig, har en iPad…
Dette blir bra!

Noen gjør noe med dette.
Et firma som kaller seg  Bluelounge leverer en rekke små fiffige duppeditter og dingser som bidrer til en ryddigere og bedre dag ved og med Mac-en. Smarte CableDrop er bare en av disse:

Designet fonter som Mistral (1953), Antique Olive (1969, brukt bl.a. for Air France), Banco (1951) og Choc (1955); alle nå begynt å bli brukt igjen. Stor retrospektiv utstilling nå i Musée de  L’Imprimerie i Lyon.

Eric Fischer (38) er en fotograf som tydeligvis har en ting eller to med hensyn til kartproduksjon. Han plottet inn data og geotagger på kart ved hjelp av et dataprogram han laget, og resultatene er bemerkelsesverdige kart over hvordan Flickr og Twitter har spredd seg over kloden, hva folk tar bilder av hvor, hvem snakker med hvem hvor.
I tillegg til alle mulige slutninger og analyser som kan gjøres av dette, er kartene også grafisk vakre.
Han publiserte kartene på sin flickr konto, og de ble en sensasjon, også innen kunstverdenen, og henger bl.a. i Museum of Modern Art.

Dette er ikke det «vanlige» jorden-sett-fra-satelitt-om-natten bilde, men derimot et kart over alle stedene i New York som er geotagget til hver tweet og hvert Flickr bilde. Flickr (orange) er overalt, mens Twitter (blått)  er mer begrenset (klikk bildene for litt større versjon).

Nedenfor samme kart over New York, men her med bare Flickr-stedene, men til gjengjeld nå sortert på hvilke bilder som er tatt av turister, og hvilke tatt av fastboende! Så hvordan i all verden klarer Fischer å sortere disse? Han resonerer slik: hvis en bruker tok bilder i en spesiell by i et tidsrom mindre enn en måned, er vedkommende antagelig en turist. Hvis bildene ble tatt over en lengre periode, så er det antagelig en fastboende. De gult markerte er steder som kan være begge deler — for å se dette for 72 byer (!) klikk link nedenfor, og bli fascinert, og imponert.

Kilder :
Eric Fischers flickr konto:
See something or say something
 Locals and Tourists
The Geotaggers’ World Atlas

Andre linker:
Infographic of The Day

The Washington Post/Melissa Bell

Bruker du Apple’s Mail-program, og har brukt det en stund, kan det være du av og til irriterer deg over gamle eller helt feil adresser som dukker opp når du velger mottager i adressefeltet. De fleste tar det som en av den digitale verdens mange små irritasjonsmomenter, og bryr seg ikke, men velger riktig adresse, and that’s it.

Men Mail har en for mange ukjent funksjon. Den kule Mac-bruker velger Vindu > Tidligere mottakere, og går inn der og sletter de uaktuelle adressene. Hvis du ikke har gjort dette før, bli ikke overrasket over størrelsen på listen som dukker opp første gang. Praktisk i listevinduet er at det kan sorteres på navn, e-post navn, eller også sist brukt. Denne siste er grei, hvis et ukjent navn dukker opp, sist brukt i 2001… for mange vil det være som å vandre i Minnenes Dal.
De du allerede har i adresseboken er markerte med symbol, andre kan du legge til i adresseboken med dertil egnet knapp. Ta en titt hos deg selv…

«tongue-in-cheek» og meget elegant gjort. Fra Able Parris, utsolgt for tiden (ikke uventet), men kan dukke opp senere, sier Parris.

fra ilovetypography.com

Linotype på Grafisk Museum, Stavanger

Wow! en skikkelig godbit for oss typophile dukket opp i dag, via I Love Typography bloggen: Det kommer en feature-length dokumentar ( premiere i februar 2012) om Linotype settemaskinen, Ottmar Mergenthalers fantastiske Reodor Felgen maskin som revolusjonerte boktrykkerkunsten i 1886.  Noen av oss har opplevd disse i rekker på rekker i en avisredaksjon, og den rislende lyden av alle bokstavmalene som skulle bli til støpte linjer med tekst (derav navnet i sin tid: Line-of-text = Linotype) vekker gode minner. Et velfunksjonerende eksemplar av en Linotype står nemlig på Grafisk Museum i Stavanger, og på gode dager kan den oppleves i drift, betjent av en pensjonist som ikke har glemt noe. Dette er bare så kult!

Se traileren på filmen her:

for spesielt interesserte: http://linotypefilm.com 

Innholdsomfanget er blitt enormt, og behovet for bedre søkemuligheter og strukturering har meldt seg. Tidligere i år annpnserte YouTube at de ville lansere dusivis av nye kanaler, organisert rundt spesifikke tema og med en blanding av originalt og brukergenerert innhold.
Nå i desember kom så en omfattende redesign av  YouTube.com, med større vekt på kanaler og innhold, og med mulighet for den enkelte til å tilpasse startsiden. Uvant med én gang, og den sorte innholdsspalten/kildelisten til venstre var vel ikke det mest vellykkede (men det har de vel fått høre…).

Så på sist mandag kom YouTube for Schools, et opplegg som gjør det mulig for lokale systemadministratorer å begrense elevers tilgang til bare det som ligger på YouTube EDU, en site hvor YouTube styrer alle partneres innhold inn til et sentralt sted. Partnernes innhold inneholder over 450.000 videoer fra institusjoner som Smithsonian, TED, flere universiteter.
Skoleadministratorer og lærere kan logge seg på og se hvilken som helst video. Elever kan derimot ikke logge seg på, og har bare tilgang til YouTube EDU-videoer og videoer som skolen har lagt til. Alle kommentarer og relaterte videoer deaktiveres og søk er begrenset til YouTube EDU-videoer.

Den enkelte skole kan bruke sin eksisterende Google konto, eller opprette en hvis de ikke har.
Mer på YouTube Blog
Mer om hvordan, på YouTube for Schools

via epicenter.com

Endel nye antikva-fonter er kommet til: Athelas, Charter, Iowan, — alle for meg meget ukjente og svært like hverandre, så litt uklart hvorfor, når iPaden allerede har Matthew Carters Georgia, Hermann Zapfs klassiske Palatino og Stanley Morisons Times New Roman fra før. Less is more.

Ifølge myfonts.com er Athelas designet av José Scaglione, Veronika Burian i 2008, og er ment å være «An attempt to go back towards the beauty of fine book printing, inspired in Britain’s literary classics» (Tolkien-fans vil gjenkjenne navnet som en av Middle-Earth plantene).
Charter er også gjort av Matthew Carter, 1987, og er svært lik Georgia. Den ble opprinnelig laget for å ta hensyn til begrensningene i lav-og middels oppløsning på skjermer, derfor mer kantede seriffer og lite diagonaler og kurver. Så kanskje det er derfor den er valgt. Men dette var også utgangspunktet da han laget Georgia, så hvorfor begge på iPad nå?
Iowan er interessant: den er gjort av Tilde, et fontstudio i Riga, som iflg. MyFonts er det eneste i sitt slag i Baltikum. De har spesialisert seg på å lage multilingual fonter for østeuropeisk og kyrillisk ut fra de originale vestlige, så her ser man kanskje grunnen til at denne er kommet med.

En ny Sans Serif: Seravek, ligner en blanding av Frutiger og en dash Gill Sans. Hvorfor ikke flere gode klassikere?

Et pluss for nye klassiske covere for public domain bøker, disse så rimelig primitive ut i hyllen før.